Kan han forandre seg?

[Gjest Forvirra....:S]

For et år siden opplevde jeg et samlivsbrudd. Vi har to barn sammen på tre og ett år. Samlivsbruddet kom da minstemann var 6 uker. Helt siden jeg ble på vei med minstemann hadde min daværende samboer vært utro med en tidligere venninne av meg. Han klarte å holde det skjult, jeg fant aldri noen konkrete bevis, men merket selvfølgelig at noe var galt, og jeg hadde sett at de var mer opptatt av hverandre enn normalt da de traff hverandre i festlige sammenhenger. Hun var dengang gift, men dette forholdet gikk også i vasken. Min ekssamboer har i tillegg til å ha vært utro, et veldig ustabilt humør; han kan reagere på den minste lille ting, og jeg vet aldri når reaksjoene kommer. Når han blir sint trekker han seg inn i seg selv, og stenger meg ute i ukesvis. Han svarer kun surt med enstavelsesord, og spør jeg for mye eksploderer han. Jeg har eksempler på at han også kan være for hard med barna, han lot bl a en toåring sitte en time i sprinkelsengen sin fordi han ikke ville spise skorpene sine. Han kan også være kjempesnill og tålmodig med ungene. I den pressede perioden like før bruddet for et år siden, kunne han si ting til meg som at jeg hadde ødelagt livet hans, at han ikke klarte synet av meg, at de tre dagene jeg var på sykehuset med minstemann så hadde han følt glede i livet sitt igjen, at jeg var som en slevende blodhund osv. Dette har jeg klart å svelge, selv om det har vært tungt... Jeg klarer ikke helt å være meg selv sammen med han; jeg tenker over hvordan jeg skal si ting, vurderer hele tiden om jeg kan si det ene eller det andre. Vegrer meg for å si imot han, eller komme med forslag jeg vet han kanskje ikke vil være enig i. Jeg vet aldri hvor jeg har han, om han blir sint og stenger meg ute, eller om han faktisk er helt enig og gir meg kreditt for forslagene mine.... Greia er at nå vil han tilbake til meg... Han er villig til å bli med meg i samlivsterapi, og evt samtaler for seg selv. Han sier selv han har tenkt og funnet ut mye, han savner meg og at han ikke har satt nok pris på det han hadde, at han ser at han i mange situasjoner har reagert helt feil i forhold til episoder med sinne. Han innrømmer, om enn noe motvillig, utroskapen, ser at et sånt forhold ikke passer seg når man har samboer.... Jeg er usikker på om han klarer å se langt frem i tid.... Savner han meg fordi han ser at jeg forsvinner, at han mister grepet på meg? Hvor interessant er jeg om et halvt år hvis vi prøver igjen? Vil han da søke spenning på nye jaktmarker igjen? Hva med sinnemestringen hans? Vil han noengang forandre seg? Er det noe håp for at dette skal kunne gå bra om vi forsøker igjen....? Jeg er glad i han, men er ikke villig til å gå gjennom et samlivsbrudd med han en gang til....? Hvor mye kan evt samlivsterapi hjelpe oss? og Kan behandling av han ha noen effekt??

[Atene]

Ord betyr i denne sammenhengen ingenting. Er han klar til å vise i handling at han har forandret seg, og er han klar til å gjøre det uten at du lover ham noe først? Kan han over en lengre periode være en god far for barna deres, og ha et godt samarbeid med deg om omsorgen for dem? Og da snakker jeg ikke om dager eller uker.

Jeg har opplevd lignende selv, og da jeg ikke øyeblikkelig ga meg og lykkelig tok ham tilbake, snudde det fort gitt.

[Gjest Forvirra....:S]

Ord betyr i denne sammenhengen ingenting. Er han klar til å vise i handling at han har forandret seg, og er han klar til å gjøre det uten at du lover ham noe først? Kan han over en lengre periode være en god far for barna deres, og ha et godt samarbeid med deg om omsorgen for dem? Og da snakker jeg ikke om dager eller uker.

Jeg har opplevd lignende selv, og da jeg ikke øyeblikkelig ga meg og lykkelig tok ham tilbake, snudde det fort gitt.

Takk, Atene. Falt alt tilbake, og du ble like lite interessant?? I så fall dreier det seg om kontroll og redselen for å miste den...? Hvordan gikk det med dere til slutt??

[Gjest Forvirra....:S]

Bør også legge til at når vi har det bra sammen, så har vi det VELDIG bra.. Da er han verdens herligste; gir masse positiv oppmerksomhet, flørter med meg og får meg til å føle meg som den heldigste i verden. Det er disse tingene som gjør at jeg evt vil ta han tilbake... Kan det bli slik at det er denne siden av han jeg vil se mest av, eller vil han fortsette å være like ustabil?? Og når han er som han er nå; lei seg og angrende, så får jeg så vondt av han.... Det ser ut som han virkelig mener det.... Men kan jeg stole på det??

[Atene]

Takk, Atene. Falt alt tilbake, og du ble like lite interessant?? I så fall dreier det seg om kontroll og redselen for å miste den...? Hvordan gikk det med dere til slutt??

Det dreier seg om kontroll og redselen for å miste den, ja.

Jeg tror ikke jeg skal skrive så mye om hvordan det gikk. Det er en stygg historie. La meg bare si at jeg gjorde helt rett da jeg ikke falt for løftene.

[Gjest Forvirra....:S]

Det dreier seg om kontroll og redselen for å miste den, ja.

Jeg tror ikke jeg skal skrive så mye om hvordan det gikk. Det er en stygg historie. La meg bare si at jeg gjorde helt rett da jeg ikke falt for løftene.

Hmm.... leste kommentaren din på samlivsforumet også... Jeg vet egentlig hva som er svaret, men det er så vanskelig å gjennomføre.... Argh...

[Gjest miramarmora]

''Savner han meg fordi han ser at jeg forsvinner, at han mister grepet på meg?''

Ja

'' Hvor interessant er jeg om et halvt år hvis vi prøver igjen?''

Som det var sist

''Vil han da søke spenning på nye jaktmarker igjen?''

Ja

'' Hva med sinnemestringen hans?''

Som før

''Vil han noengang forandre seg?''

Har han foretatt seg noe i den retning? Søkt hjelp f eks? Eller kun snakket om endring? Eller ikke det engang?

'' Er det noe håp for at dette skal kunne gå bra om vi forsøker igjen....? ''

Neppe, men man kan aldri si aldri

''Jeg er glad i han, men er ikke villig til å gå gjennom et samlivsbrudd med han en gang til....?''

Da er det kanskje ikke så lurt

'' Hvor mye kan evt samlivsterapi hjelpe oss?''

Har han foreslått det?

'' Kan behandling av han ha noen effekt??''

Hvis han selv går inn for langvarig og målrettet behandling så kan han få effekt. Er dette noe han har ytret ønske om eller ser nytten av?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

" Hvor mye kan evt samlivsterapi hjelpe oss?"

S: Har du noen gang hørt om noen der det har virket?

[Gjest Forvirra....:S]

''Savner han meg fordi han ser at jeg forsvinner, at han mister grepet på meg?''

Ja

'' Hvor interessant er jeg om et halvt år hvis vi prøver igjen?''

Som det var sist

''Vil han da søke spenning på nye jaktmarker igjen?''

Ja

'' Hva med sinnemestringen hans?''

Som før

''Vil han noengang forandre seg?''

Har han foretatt seg noe i den retning? Søkt hjelp f eks? Eller kun snakket om endring? Eller ikke det engang?

'' Er det noe håp for at dette skal kunne gå bra om vi forsøker igjen....? ''

Neppe, men man kan aldri si aldri

''Jeg er glad i han, men er ikke villig til å gå gjennom et samlivsbrudd med han en gang til....?''

Da er det kanskje ikke så lurt

'' Hvor mye kan evt samlivsterapi hjelpe oss?''

Har han foreslått det?

'' Kan behandling av han ha noen effekt??''

Hvis han selv går inn for langvarig og målrettet behandling så kan han få effekt. Er dette noe han har ytret ønske om eller ser nytten av?

Takk for svar, lite optimistisk, men desto mer realistisk antakelig - og jeg trenger det!!!!! Han har ikke forsøkt på endring, han mener han har forandret seg.... Han har ikke søkt hjelp, men sier han har tenkt på å snakke med noen fordi han ikke har det bra i perioder. Jeg har aldri foreslått at han trenger hjelp for sinnemestring, ustabilt humør og diverse andre laster... Det tør jeg ikke foreslå, for han rettferdiggjør handlingene og reaksjonene sine, han ser derfor ikke at han har et problem... I så fall ville jeg sannsynligvis fått et utbrudd om at "Ja, du mener vel jeg er gal" eller noe i den duren.... Når det gjelder å snakke med noen, mener han vi skal ha en deal på at jeg skal si fra hvis jeg mener han trenger, eller han sier fra til meg dersom han ønsker å snakke med noen.. han ønsker nemlig at i så fall at jeg skal bestille time til han....

Jeg vet nok hva som er best for meg, men dersom jeg nå sier at det aldri kan bli oss, så er jeg redd han vil lage masse vanskeligheter og konflikter i forhold til samarbeidet om ungene....

[Gjest Forvirra....:S]

" Hvor mye kan evt samlivsterapi hjelpe oss?"

S: Har du noen gang hørt om noen der det har virket?

Den var diffus... :/ Jeg antar du vil jeg skal svare nei.... Jeg har ikke det, i alle fall ikke i forhold liknende vårt...

Hva må evt til av behandling/ tiltak for han? Jeg må uansett forholde meg til han i de neste 20 årene.... :S

[hvorfor skjer dette??]

Min mening:

Hvis du i det hele tatt skal ta ham tilbake, skal det ikke være fordi han sier han er åpen for samlivsterapi / egne samtaler. Det skal først være etter at han har gjennomført terapi selv over _lengre_ tid og viser gode resultater. I en tilsvarende situasjon hadde det først da vært aktuelt for min del å _vurdere_ ta noen tilbake.