attraktiv adhd

[marlenexxx27]

det offentlige helsevesenet opplever jo en tsunami av henvisninger som dreier seg folk som vil utredes for adhd/add. Sånn har det jo vært en 10 års tid, tror jeg.

Når folk ikke får diagnosen, blir de ofte sure og skuffa, de vil ha en second opinion fra en annen psykolog, og føler seg krenka og forfjamsa for at de ikke får denne diagnosen de føler passer så godt på dem.

Særlig blir foreldrene oppskaka når diagnosen ikke settes. Kanskje de tenker at hvis det er noe nevrologisk galt med ungen deres (adhd), så slipper de å ha dårlig samvittighet for at de strengt tatt ikke tok seg ordentlig av barnet i oppveksten? Og den med adhd kan si "det var ikke meg, det var adhd-en min" når de har gjort noe ugreier. Det er vel kjekt.

Lurer på hvor ofte psykologen sier "nei, du har ikke adhd, du bare har dårlig oppdragelse, litt lav IQ og et rusproblem"

[Gjest kommunearbeider]

Jeg jobber med rusmisbrukere og jeg er skeptisk til en del av diagnostiseringen. Mange rusmisbrukere er svært motivert for å få en diagnose som ad-hd fordi de vil ha Ritalin.. Videre er det en kjent sak at mange av disse rusmisbrukerne var urolige som barn, de fikk det ikke til på skolen.. Grunnen til at en del barn får denne atferden er ikke alltid ad-hd, men i en del tilfeller er det pga vold i hjemmet, omsorgssvikt, traumer...

Jeg tror dessverre at det er en del feildiagnostisering og feilmedisinering, kanskje spesielt blant rusmisbrukere.

[Sør]

Jeg jobber med rusmisbrukere og jeg er skeptisk til en del av diagnostiseringen. Mange rusmisbrukere er svært motivert for å få en diagnose som ad-hd fordi de vil ha Ritalin.. Videre er det en kjent sak at mange av disse rusmisbrukerne var urolige som barn, de fikk det ikke til på skolen.. Grunnen til at en del barn får denne atferden er ikke alltid ad-hd, men i en del tilfeller er det pga vold i hjemmet, omsorgssvikt, traumer...

Jeg tror dessverre at det er en del feildiagnostisering og feilmedisinering, kanskje spesielt blant rusmisbrukere.

Kanskje de er rusmisbrukere fordi de hadde udiagnostisert ADHD de de begynte med rus?

På generelt grunnlag så bærer innlegget ditt preg av "synsing". Det blir sånn "jeg synes for mange" - greit, men hvor mange bør det være? Greit at noen ønsker seg Ritalin, men har du konkrete tilfeller hvor man er sikker på at folk som ikke har ADHD er feil-diagnostisert?

Med vennlig hilsen

[Gjest kommunearbeider]

Kanskje de er rusmisbrukere fordi de hadde udiagnostisert ADHD de de begynte med rus?

På generelt grunnlag så bærer innlegget ditt preg av "synsing". Det blir sånn "jeg synes for mange" - greit, men hvor mange bør det være? Greit at noen ønsker seg Ritalin, men har du konkrete tilfeller hvor man er sikker på at folk som ikke har ADHD er feil-diagnostisert?

Med vennlig hilsen

Hvis man er sikker på at de er feildiagnostisert så vil diagnosen bli fjernet. Jeg har ingen konkrete tall.

Rusmisbruk har i en del tilfeller selvmedisinering som underliggende årsak, ja. Rusmisbruk kan også gi skader og atferd som minner om ad-hd.

Det _kan_ være en ad-hd, manisk depressiv lidelse, angst, posttraumatisk stresslidelse eller andre lidelser og dårlige sosiale forhold som gjør at folk tyr til rusmidler. Posttraumatisk stress som en kan få ved å oppleve omsorgssvikt, vold i hjemmet osv vil ofte kunne gi tilsvarende symptomer som ad-hd eller add. Jeg har ingen konkrete tall, bare undrer meg litt og synes å merke en tendens i forhold til hyppig ad-hd diagnostisering og medisinering av en del rusmisbrukere.

Hadde vært interessant om NHD hadde meninger om dette.

[Gjest Efexora]

Det er noe rart med det, først når barnet får en nevrologisk diagnose som ADHD, så forsvinner all skyldfølelsen fra foreldrene, da føler de seg trodd, og marerittet er over. De har overlatt problemene til noen andre.

tenker de da på muligheten for at selv om barnet har ADHD, så kan en del ting i barnets atferd faktisk være foreldrenes "skyld" også, men det er noe man ikke vil høre som foreldre.

Jeg tenker på de barna og voksne som har problemer men, som ikke får diagnosen ADHD. Betyr det at deres problemer ikke er viktige nok? De kan være like alvorlige og plagsomme som de som har fått diagnosen ADHD, men de har skoret anderledes på testene. Etter uttalelsen fra disse foreldrene så skal de altså ha skyldfølelse fordi barnet ikke fikk noen attraktiv diagnose. Er eneste fritaket fra skyld, en attraktiv diagnose? Og hvorfor har vi så lett for å føle skyld, når vi ikke få en fin diagnose på det vi sliter med?

jeg tok en utredning en gang fordi jeg trodde jeg hadde ADHD. Jeg endte opp som bipolar. Ofte lurer jeg på om jeg har en grad av ADHD, da jeg har mange sammenfallende symptomer på det, men jeg falt ikke innom diagnosen altså.

Men hvorfor skal ikke jeg få hjelp til mine konsentrasjons og oppmerksomhetsproblemer? Er det bare når en har konstansert en ADHD- diagnose at man er viktig nok til det? Hvorfor må en ha denne diagnosen for å overbevise andre om at man faktisk ikke ønsker å være vanskelig, men faktisk har et problem?

kan ikke målet være å hjelpe flest mulig som sliter innenfor ADHD-feltet, uten at målet nødvendigvis skal være at alle skal få diagnose og Ritalin? Er litt trøtt nå, så det kan tenkes at dette ble uforståelig så...

[frosken]

Det er noe rart med det, først når barnet får en nevrologisk diagnose som ADHD, så forsvinner all skyldfølelsen fra foreldrene, da føler de seg trodd, og marerittet er over. De har overlatt problemene til noen andre.

tenker de da på muligheten for at selv om barnet har ADHD, så kan en del ting i barnets atferd faktisk være foreldrenes "skyld" også, men det er noe man ikke vil høre som foreldre.

Jeg tenker på de barna og voksne som har problemer men, som ikke får diagnosen ADHD. Betyr det at deres problemer ikke er viktige nok? De kan være like alvorlige og plagsomme som de som har fått diagnosen ADHD, men de har skoret anderledes på testene. Etter uttalelsen fra disse foreldrene så skal de altså ha skyldfølelse fordi barnet ikke fikk noen attraktiv diagnose. Er eneste fritaket fra skyld, en attraktiv diagnose? Og hvorfor har vi så lett for å føle skyld, når vi ikke få en fin diagnose på det vi sliter med?

jeg tok en utredning en gang fordi jeg trodde jeg hadde ADHD. Jeg endte opp som bipolar. Ofte lurer jeg på om jeg har en grad av ADHD, da jeg har mange sammenfallende symptomer på det, men jeg falt ikke innom diagnosen altså.

Men hvorfor skal ikke jeg få hjelp til mine konsentrasjons og oppmerksomhetsproblemer? Er det bare når en har konstansert en ADHD- diagnose at man er viktig nok til det? Hvorfor må en ha denne diagnosen for å overbevise andre om at man faktisk ikke ønsker å være vanskelig, men faktisk har et problem?

kan ikke målet være å hjelpe flest mulig som sliter innenfor ADHD-feltet, uten at målet nødvendigvis skal være at alle skal få diagnose og Ritalin? Er litt trøtt nå, så det kan tenkes at dette ble uforståelig så...

''Men hvorfor skal ikke jeg få hjelp til mine konsentrasjons og oppmerksomhetsproblemer? Er det bare når en har konstansert en ADHD- diagnose at man er viktig nok til det? Hvorfor må en ha denne diagnosen for å overbevise andre om at man faktisk ikke ønsker å være vanskelig, men faktisk har et problem?

'

Jeg har inntrykk av at det generelt sett gis lite hjelp i forhold til kognitive vansker, enten folk har blitt diagnostisert med adhd eller har kognitive vansker av helt andre årsaker. Nevropsykologene begrenser ofte sin virksomhet til diagnostisering - det gis lite støtte og veiledning i forhold til hvordan leve best mulig med kognitive vansker.

[Gjest biblioa]

Hvis man er sikker på at de er feildiagnostisert så vil diagnosen bli fjernet. Jeg har ingen konkrete tall.

Rusmisbruk har i en del tilfeller selvmedisinering som underliggende årsak, ja. Rusmisbruk kan også gi skader og atferd som minner om ad-hd.

Det _kan_ være en ad-hd, manisk depressiv lidelse, angst, posttraumatisk stresslidelse eller andre lidelser og dårlige sosiale forhold som gjør at folk tyr til rusmidler. Posttraumatisk stress som en kan få ved å oppleve omsorgssvikt, vold i hjemmet osv vil ofte kunne gi tilsvarende symptomer som ad-hd eller add. Jeg har ingen konkrete tall, bare undrer meg litt og synes å merke en tendens i forhold til hyppig ad-hd diagnostisering og medisinering av en del rusmisbrukere.

Hadde vært interessant om NHD hadde meninger om dette.

men nå har også personer med ubehandlet adhd skyhøy risiko for å faktisk utvikle rusmisbruk...

så dette er nok ikke så rart.