Depresjoner

[Gjest Fortenk]

Hei. Jeg er en 15 år gammel jente, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg mistet faren min i 2006, og bestevenninnen min døde i juli 2007. Jeg har blitt mobbet på skolen, og evt. andre steder ellers, i sammenlagt 8 år. Etter jeg mistet bestevenninnen min har jeg slitt veldig med hukommelsen, jeg sover lite, er alltid uopplagt, karakterene på skolen blir veldig mye dårligere, jeg har ikke lenger matlyst, går ned i vekt. Jeg har svekkede sosiale evner, og har holdningsproblemer. Dårlig selvtillit og selvbilde har jeg vel alltid hatt, og det blir ikke akkurat bedre.. Er jeg på skolen, hos venner, kjæresten, kan jeg sitte å snakke og plutselig bryte sammen. Jeg orker ikke mer. Jeg har hatt selvmordstanker flere ganger, nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Spørsmålet er om jeg skal kontakte lege, og få medisiner for dette? Jeg er veldig usikker, og redd for å ikke bli trodd. Vær så snill og svar, dette er veldig viktig for meg.

[Gjest Avaria]

Jeg ville absolutt kontaktet lege slik at du kan få henvisning til psykiatrisk behandling.

[Gjest sjøstjerna]

Kjære deg. Slik burde du slippe å ha det. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege og fortelle han/henne det du beskriver her. Kanskje vil legen henvise det til annen profesjonell du kan få snakke med, og/eller du kan få medisiner .

Det er ikke meningen å ha det slik du har det. Heldigvis forsøker du nå ta ansvar for situasjonen- først ved å skrive hit- og nå etterpå forhåpentligvis med å ta kontakt med legen. Når du tar ansvar for ditt liv- som forøvrig er voksent gjort av deg- så tror jeg du går i rett retning i forhold til å få det bedre.

Lykke til. :-)

[Gjest]

Kjære fortenk. Jeg kunne vært bestemora di, men kjenner meg veldig igjen fra min egen ungdom. Du har tatt første skritt når du beskriver din håpløse situasjon. Du kan godt levere denne utskriften til legen din, for du har beskrevet veldig godt hvordan du har det. Det er viktig at du holder fast ved det som fungerer bra, og har tolmodighet med det som er vondt. Det er synd at du har gått så lenge uten støtte, det blir en del å ta igjen. men ha fokus på det du er trygg på, om det fortsatt er noe, for det er trygghet som skal bygges opp for å finne tilbake til den du er. Håper du holder ut og ikke finner på dumme ting som gjør det enda værre å vinne tryggheten tilbake. Lykke til, du har livet foran deg selv om du ikke kjenner det sånn akkurat nå