NHD-andre-tilbake på jobb etter psykisk sykdom

[Gjest litt av en holdning;(]

Takk for svar- Vet ikke helt hvorfor jeg skammer meg slik etter å ha vært syk. Kanskje jeg heller aldri får svar på det noen gang. Terskel er det ihvertfall

Mvh

fordi psykiske lidelser er stigmatiserende???

[frosken]

Takk for svar.Føler vel at jeg var for åpen ovenfor flere kolleger etter hva som skjedde i fjor.Har ikke orket å besøke jobben siden dette skjedde, og jeg kjenner jeg blir kvalm bare jeg ser bygget, eller går forbi.Får umiddelbart en klump i magen med tanke på å møte opp i en lunsjpause på jobben.Opplever at jeg er fastlåst i egen skam som ikke slipper taket.

Jeg tror ikke jeg ville taklet å møte i lunsjpausen nå. Har fortsatt permisjon, og kan få helt til september neste år, så jeg har litt tid på me. Må liksom ta dette skrittvis, men jeg vet ikke helt hva neste skrittet skal bestå av.

Mvh

Jeg ser for meg at første skritt vil være å etablere en eller annen form for kontakt med noen fra arbeidsplassen. Hvis det å stille opp i lunchpausen blir for heftig for deg, så kan kanskje det å stikke innom på et annet tidspunkt for å si hei fungere?

Jeg tror det er en slags terskel som du må motivere deg for å gå over. Etter at du har gjenopptatt litt kontakt, tror jeg at "flauheten" (vet ikke om det er riktig betegnelse for det du føler) vil bli gradvis mindre.

[PieLill]

Jeg ser overhodet ikke ned på andre som sliter psykisk. Opplever at jeg har større forståels for hva de går igjennom. Det er nok som du sier-å føle seg avkledd, møte seg selv i døren.Redd for å vise meg så sårbar ovenfor kolleger.

Mvh

Lykke til.

Det går nok bedre enn du frykter.

mvh

[meira]

Jeg ser for meg at første skritt vil være å etablere en eller annen form for kontakt med noen fra arbeidsplassen. Hvis det å stille opp i lunchpausen blir for heftig for deg, så kan kanskje det å stikke innom på et annet tidspunkt for å si hei fungere?

Jeg tror det er en slags terskel som du må motivere deg for å gå over. Etter at du har gjenopptatt litt kontakt, tror jeg at "flauheten" (vet ikke om det er riktig betegnelse for det du føler) vil bli gradvis mindre.

Takk for svar. Føler meg så avkledd.Tror nok at når jeg våger å ta kontakt, er jeg over terskelen.Vil heller ikke la frykt styre valget mitt, men for tiden er den en eneste stor vegg.

Mvh

[frosken]

Takk for svar. Føler meg så avkledd.Tror nok at når jeg våger å ta kontakt, er jeg over terskelen.Vil heller ikke la frykt styre valget mitt, men for tiden er den en eneste stor vegg.

Mvh

Det å begynne å tenke på den prosessen det er å skulle vende tilbake på jobb, er en bra begynnelse. Kanskje er flauheten større nå når du tenker gjennom hvordan det vil bli å møte kollegaene enn hva du reelt sett vil oppleve den dagen du gjør det. Jeg tror du driver med en form for "eksponering" i tankene allerede nå.

Du har fortsatt tid til å bli robust nok til å orke å gå tilbake. Jeg forestiller meg at du kommer til å få det til:-)

[meira]

Lykke til.

Det går nok bedre enn du frykter.

mvh

Takk;)