Hvordan få opp selvtilliten?

[Gjest takknemlig for svar nå]

Jeg har elendig selvtillit. Har unnvikende pf og eupf, og har lest at noen av kjennetegnene for unnvikende pf er at man føler seg mindreverdig andre. Og det gjør jeg til fulle. Føler alle andre fortjener mye mer enn meg, at alle andre er mye mer verdt, og jeg er verdt ingenting. Det gjør veldig vondt å føle seg så mindreverdig.

Har ikke jobbet på flere år, og nå har jeg søkt en jobb hvor jeg skal på jobbintervju. Må være ærlig, si at jeg har vært syk. Men jeg føler meg ikke bra nok for noen jobb. Jeg føler meg heller ikke bra nok for å få feks kjæreste, selv om mange sier jeg ser flott ut, så føler jeg meg som en elendig person. Tenker at hvis folk blir kjent med meg, så tar de avstand fordi jeg er så forferdelig. Føler ikke jeg fortjener de vanlige tingene i livet som andre tar for gitt. En jobb med lønn, en kjæreste, en familie osv...Hvordan best jobbe med dette? Hvordan få bedre selvtillit? Hva kan jeg selv gjøre for å komme ut av den unnvikendes tankegang? Jeg utfordrer meg selv hele tida selv om jeg sliter ift andre. Jeg tar kontakt, er sammen med folk. Men det som plager meg er denne utilstrekkelighets følelsen..

Blir veldig glad for råd og tips om hvordan få hevet selvtilliten. Det er litt vanskelig å gutse seg selv hele tida, noe jeg prøver. Men nå trenger jeg litt motivasjon og råd. Er ganske nedslitt og sliten for tida - hvordan få tilbake overskuddet og troa på seg selv som et verdifullt individ??

[Gjest personlighet]

det er bare en psykiater som kan hjelpe

[Gjest takknemlig for svar nå]

det er bare en psykiater som kan hjelpe

Jeg går til behandling. Men det er da mye en kan gjøre selv for å bli bedre også? En er jo ikke helt hjelpesløs selv om en har sitt å slite med. Det var det jeg var ute etter - råd, tips til bedre selvtillit.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En må først anerkjenne at følelser ikke er sannheten. Selv om en føler seg mindreverdig, trnger en ikke være det.

Selvtillit er som en brøk: "Slik vurderer jeg at jeg er" - telleren / "Slik mener jeg at jeg burde være" - nevneren.

Mange har et feil/forstyrret/urealistisk bilde både av teller og nevner. Dette kan en få hjelp til å endre ved å\ prøve å få til mer realistiske vurderinger av både teller og nevner.

[Gjest neiikkeidag]

En må først anerkjenne at følelser ikke er sannheten. Selv om en føler seg mindreverdig, trnger en ikke være det.

Selvtillit er som en brøk: "Slik vurderer jeg at jeg er" - telleren / "Slik mener jeg at jeg burde være" - nevneren.

Mange har et feil/forstyrret/urealistisk bilde både av teller og nevner. Dette kan en få hjelp til å endre ved å\ prøve å få til mer realistiske vurderinger av både teller og nevner.

''Dette kan en få hjelp til å endre ved å\ prøve å få til mer realistiske vurderinger av både teller og nevner.''

Kan man gjøre det selv? Eller må man ha hjelp fra proffe?

Om man kan og vil gjøre det selv: hvordan går man frem?

[Gjest takknemlig for svar nå]

En må først anerkjenne at følelser ikke er sannheten. Selv om en føler seg mindreverdig, trnger en ikke være det.

Selvtillit er som en brøk: "Slik vurderer jeg at jeg er" - telleren / "Slik mener jeg at jeg burde være" - nevneren.

Mange har et feil/forstyrret/urealistisk bilde både av teller og nevner. Dette kan en få hjelp til å endre ved å\ prøve å få til mer realistiske vurderinger av både teller og nevner.

Tusen takk for svar NHD!

Jeg er ganske fortvilet nå, fordi jeg ser at du antakelig har rett. Jeg har nok et forstyrret bilde av både teller og nevner. Jeg ønsker at det skal bli mer realistisk og det jobber jeg med nå. Men har du noen konkrete råd til hvordan jobbe med dette? Jeg går i behandling, men jeg ønsker å jobbe mye med det selv også, for å komme meg videre. Kan også nevnes at jeg har blitt misbrukt og sliter med PTSD i hovedsak. Diagnosene er underordnet her, det er PSTD´en som er mest fremstredende. Jeg er kjempeinteressert i å lære mer hvordan jobbe med dette! Har du noen flere råd/tips, så suger jeg dem til meg =)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar NHD!

Jeg er ganske fortvilet nå, fordi jeg ser at du antakelig har rett. Jeg har nok et forstyrret bilde av både teller og nevner. Jeg ønsker at det skal bli mer realistisk og det jobber jeg med nå. Men har du noen konkrete råd til hvordan jobbe med dette? Jeg går i behandling, men jeg ønsker å jobbe mye med det selv også, for å komme meg videre. Kan også nevnes at jeg har blitt misbrukt og sliter med PTSD i hovedsak. Diagnosene er underordnet her, det er PSTD´en som er mest fremstredende. Jeg er kjempeinteressert i å lære mer hvordan jobbe med dette! Har du noen flere råd/tips, så suger jeg dem til meg =)

svar kommer i morgen :-)

[Gjest solfryd]

''Jeg har elendig selvtillit. Har unnvikende pf og eupf,''

Jøss, visste ikke at vi var flere. Trodde ikke den kombinasjonen gikk an jeg. Trodde at jeg var blitt diagnostisert feil. Men da går det tydeligvis an.

En måte å øve opp selvtilliten på er f.eks. å være med i diskusjoner her på dol. Det tror jeg har hjulpet meg til å få litt bedre selvtillit, til å tro på det jeg sier og tørre å stå for det. :-)

Lykke til!

[Gjest takknemlig for svar nå]

''Jeg har elendig selvtillit. Har unnvikende pf og eupf,''

Jøss, visste ikke at vi var flere. Trodde ikke den kombinasjonen gikk an jeg. Trodde at jeg var blitt diagnostisert feil. Men da går det tydeligvis an.

En måte å øve opp selvtilliten på er f.eks. å være med i diskusjoner her på dol. Det tror jeg har hjulpet meg til å få litt bedre selvtillit, til å tro på det jeg sier og tørre å stå for det. :-)

Lykke til!

Takk for det! Jeg har opplevd en del stigmatisering ifb med eupf-diagnosen, men når jeg samtidig er unnvikende så blir jo kanskje ikke det det samme?? Mange sier at jeg er det motsatte av psykopat, mens her på dol har jeg inntrykk av at mange sammenligner eupf-diagnosen med psyopati Jeg er mer av typen som unnskylder meg for at jeg er til og føler skyld hele tida og da er det tungt å leve med den stigamtiseringen. Har du noen lignende erfaringer?

[Gjest takknemlig for svar nå]

svar kommer i morgen :-)

Flott! Tusen takk NHD :-)

[Gjest solfryd]

Takk for det! Jeg har opplevd en del stigmatisering ifb med eupf-diagnosen, men når jeg samtidig er unnvikende så blir jo kanskje ikke det det samme?? Mange sier at jeg er det motsatte av psykopat, mens her på dol har jeg inntrykk av at mange sammenligner eupf-diagnosen med psyopati Jeg er mer av typen som unnskylder meg for at jeg er til og føler skyld hele tida og da er det tungt å leve med den stigamtiseringen. Har du noen lignende erfaringer?

Vet ikke helt om jeg har følt meg stigmatisert, for jeg husker ikke om jeg har stått åpent fram om det før nå. Men mye pepper for meninger og holdninger om ulike temaer har jeg fått ja. Men jeg gir pepper tilbake så det holder, så det får jeg tåle.

;-)

[Gjest takknemlig for svar nå]

Vet ikke helt om jeg har følt meg stigmatisert, for jeg husker ikke om jeg har stått åpent fram om det før nå. Men mye pepper for meninger og holdninger om ulike temaer har jeg fått ja. Men jeg gir pepper tilbake så det holder, så det får jeg tåle.

;-)

Ja sånn er det =))

Jeg tenker mest her på DOL - det er noen ganger slik at jeg har følt meg stigmatisert bare ved å lese innlegg her :-S

[Gjest takknemlig for svar nå]

''Jeg har elendig selvtillit. Har unnvikende pf og eupf,''

Jøss, visste ikke at vi var flere. Trodde ikke den kombinasjonen gikk an jeg. Trodde at jeg var blitt diagnostisert feil. Men da går det tydeligvis an.

En måte å øve opp selvtilliten på er f.eks. å være med i diskusjoner her på dol. Det tror jeg har hjulpet meg til å få litt bedre selvtillit, til å tro på det jeg sier og tørre å stå for det. :-)

Lykke til!

Psst..jeg er forresten redd for å være med i diskusjoner her på DOL, redd for kritikk vettu :-S

[Gjest solfryd]

Ja sånn er det =))

Jeg tenker mest her på DOL - det er noen ganger slik at jeg har følt meg stigmatisert bare ved å lese innlegg her :-S

Ja, det er sant. Men NHD har iallefall sagt at det ikke er vanlig praksis å se ned på mennnesker med eupf i psykiatrien.

Men han er kanskje programforpliktet til å si det? ;-)

Uansett bør vi lære oss til å ikke legge for stor vekt på hva andre synes, mener, tror og tenker om oss her inne. For de kjenner oss ikke. Hovedsaken er hvordan vi fungerer i RL.

[Gjest takknemlig for svar nå]

Ja, det er sant. Men NHD har iallefall sagt at det ikke er vanlig praksis å se ned på mennnesker med eupf i psykiatrien.

Men han er kanskje programforpliktet til å si det? ;-)

Uansett bør vi lære oss til å ikke legge for stor vekt på hva andre synes, mener, tror og tenker om oss her inne. For de kjenner oss ikke. Hovedsaken er hvordan vi fungerer i RL.

Ja der tror jeg du har rett =)

Heldigvis har jeg ikke møtt på slike fordommer i psykiatrien, alle jeg har møtt i psykiatrien har sett på meg som den jeg er, og anerkjent at jeg har mange ressurser. Altså, ingen fordømmelse =) I den grad jeg har møtt fordømmelser, har det vært her på dol

Men det kommer kanskje av uvitenhet? NHD har i hvertfall ikke kommet med noen fordommer, han vet nok for mye til det =)

Jeg er glad jeg har en del venner som virkelig anerkjenner hvem jeg er =)

Kanskje hive meg på diskusjoner her på dol og øve meg litt da, godt tips, solfryd =)

[Gjest balansekunstneren]

Det er et veldig spennende tema du tar opp. Det er ikke sånn at vi mennesker har god selvtillitt livet gjennom. Det vil alltid være perioder i livet vi føler at selvtillitten kan svikte. Men når man føler at selvtillitten alltid er dårlig, så er det viktig å gjøre noe med det.

Når det gjelder diagnoser så synes jeg det er viktig å ikke bli alt for opphengt i det. Det er mest et verktøy for å kartlegge hva folk sliter med. Så de som har samme diagnose som deg, har det pga noen kjennetegn som er like. Det har også noe med hvor mye man skårer på ulike trekk osv. Men det er ingen klar skille mellom en person som har en sf, og en som ikke har det. Den grensen vil hele tiden være flytende. Det er heller ikke slik at hvis man først får en diagnose så har du den forever. Den kan forsvinne om noen år.

Du må huske at du er du. Diagnosen sier ikke hvem du er, men hva du sliter med. Dessuten er det ingen som passer perfekt inn i en diagnosekategori. Det vil alltid være ting som ikke stemmer. Jeg er heller for å kalle diagnosene for en spekterforstyrrelse slik som man gjør med autisme, det er jo grader av alt. Tenk heller på de tingene du synes du sliter med, og ikke hva diagnosekategoriene sier om deg.

Det er en forskjell mellom selvtillitt og selvfølelse. Den første sier hva du er god på, den andre er følelsen du har om deg selv. Du kan ha en god selvfølelse selv om det er mange ting du ikke er flink til. Samtidig kan du ha god selvtillitt og likevel ikke ha en god selvfølelse. Noen føler seg bare bra når de er bedre enn andre, de er ikke glade i seg selv uansett.

Hvordan skal du bli glad i deg selv? Jeg tror løsningen er å dempe forventningene. Du kan ikke redde jorda men du kan redde deg selv. Det er lov å feile, det er lov å ikke være best. Tenk på hva som gjør deg glad og lykkelig her i livet og mindre på du tror andre mener om hva du bør gjøre for å bli lykkelig. Dette er enkle bud, men samtidig veldig vanskelige bud å følge. Du får begynne trene i det små.)

Det hadde vært litt interessant å høre litt om hvilke interesser og hobbier du har. Ofte må man gå den veien for å finne ut hva man kan jobbe med videre.

[bibben]

Det er et veldig spennende tema du tar opp. Det er ikke sånn at vi mennesker har god selvtillitt livet gjennom. Det vil alltid være perioder i livet vi føler at selvtillitten kan svikte. Men når man føler at selvtillitten alltid er dårlig, så er det viktig å gjøre noe med det.

Når det gjelder diagnoser så synes jeg det er viktig å ikke bli alt for opphengt i det. Det er mest et verktøy for å kartlegge hva folk sliter med. Så de som har samme diagnose som deg, har det pga noen kjennetegn som er like. Det har også noe med hvor mye man skårer på ulike trekk osv. Men det er ingen klar skille mellom en person som har en sf, og en som ikke har det. Den grensen vil hele tiden være flytende. Det er heller ikke slik at hvis man først får en diagnose så har du den forever. Den kan forsvinne om noen år.

Du må huske at du er du. Diagnosen sier ikke hvem du er, men hva du sliter med. Dessuten er det ingen som passer perfekt inn i en diagnosekategori. Det vil alltid være ting som ikke stemmer. Jeg er heller for å kalle diagnosene for en spekterforstyrrelse slik som man gjør med autisme, det er jo grader av alt. Tenk heller på de tingene du synes du sliter med, og ikke hva diagnosekategoriene sier om deg.

Det er en forskjell mellom selvtillitt og selvfølelse. Den første sier hva du er god på, den andre er følelsen du har om deg selv. Du kan ha en god selvfølelse selv om det er mange ting du ikke er flink til. Samtidig kan du ha god selvtillitt og likevel ikke ha en god selvfølelse. Noen føler seg bare bra når de er bedre enn andre, de er ikke glade i seg selv uansett.

Hvordan skal du bli glad i deg selv? Jeg tror løsningen er å dempe forventningene. Du kan ikke redde jorda men du kan redde deg selv. Det er lov å feile, det er lov å ikke være best. Tenk på hva som gjør deg glad og lykkelig her i livet og mindre på du tror andre mener om hva du bør gjøre for å bli lykkelig. Dette er enkle bud, men samtidig veldig vanskelige bud å følge. Du får begynne trene i det små.)

Det hadde vært litt interessant å høre litt om hvilke interesser og hobbier du har. Ofte må man gå den veien for å finne ut hva man kan jobbe med videre.

Jeg er ikke trådstarter men vil allikevel takke for innlegget du her kommer med. Mye viktig stoff å ta med seg på veien. Du inspirerte meg med det du skrev. Takk skal du ha )

[Gjest takknemlig for svar nå]

Det er et veldig spennende tema du tar opp. Det er ikke sånn at vi mennesker har god selvtillitt livet gjennom. Det vil alltid være perioder i livet vi føler at selvtillitten kan svikte. Men når man føler at selvtillitten alltid er dårlig, så er det viktig å gjøre noe med det.

Når det gjelder diagnoser så synes jeg det er viktig å ikke bli alt for opphengt i det. Det er mest et verktøy for å kartlegge hva folk sliter med. Så de som har samme diagnose som deg, har det pga noen kjennetegn som er like. Det har også noe med hvor mye man skårer på ulike trekk osv. Men det er ingen klar skille mellom en person som har en sf, og en som ikke har det. Den grensen vil hele tiden være flytende. Det er heller ikke slik at hvis man først får en diagnose så har du den forever. Den kan forsvinne om noen år.

Du må huske at du er du. Diagnosen sier ikke hvem du er, men hva du sliter med. Dessuten er det ingen som passer perfekt inn i en diagnosekategori. Det vil alltid være ting som ikke stemmer. Jeg er heller for å kalle diagnosene for en spekterforstyrrelse slik som man gjør med autisme, det er jo grader av alt. Tenk heller på de tingene du synes du sliter med, og ikke hva diagnosekategoriene sier om deg.

Det er en forskjell mellom selvtillitt og selvfølelse. Den første sier hva du er god på, den andre er følelsen du har om deg selv. Du kan ha en god selvfølelse selv om det er mange ting du ikke er flink til. Samtidig kan du ha god selvtillitt og likevel ikke ha en god selvfølelse. Noen føler seg bare bra når de er bedre enn andre, de er ikke glade i seg selv uansett.

Hvordan skal du bli glad i deg selv? Jeg tror løsningen er å dempe forventningene. Du kan ikke redde jorda men du kan redde deg selv. Det er lov å feile, det er lov å ikke være best. Tenk på hva som gjør deg glad og lykkelig her i livet og mindre på du tror andre mener om hva du bør gjøre for å bli lykkelig. Dette er enkle bud, men samtidig veldig vanskelige bud å følge. Du får begynne trene i det små.)

Det hadde vært litt interessant å høre litt om hvilke interesser og hobbier du har. Ofte må man gå den veien for å finne ut hva man kan jobbe med videre.

Hei balansekunstneren =)

Takk for et veldig fint innlegg. Jeg kan redde meg selv ja, men ikke hele verden. Det er jo slik at jeg føler jeg må redde hele verden for å fortjene å leve :-S

Jeg skal lese innlegget ditt flere ganger for å minne meg selv på at man ikke trenger å være verdensmester for å ha rettigheten til å leve.

Mine hobbier og interesser? Jeg liker å skrive, og jobber delvis med det..er nok litt kreativ med det...og ellers så er jeg sosial og omgjengelig, men kjenner at vennene ikke helt har tid til meg:(

Gåturer er noe jeg liker..og å lese og oppnå ny kunnskap..sliter litt med å bli uavhengig av mine foreldre..de har en meget uheldig virkning på meg bryter meg ned...Og skal i neste uke på jobbintervju men er i tvil om jeg KAN jobbe..det er med mennesker, og etter de siste diskusjonene på dol er jeg i tvil. Det er dog IKKE i psykiatrien eller blant syke..

Så her har du litt om meg..

[Gjest takknemlig for svar nå]

Jeg er ikke trådstarter men vil allikevel takke for innlegget du her kommer med. Mye viktig stoff å ta med seg på veien. Du inspirerte meg med det du skrev. Takk skal du ha )

Det var et fint innlegg ja. Har fulgt med på hva du har skrevet bibben, og jeg kan si at jeg har lignende erfaringer og ønsker deg alt godt =)

[bibben]

Det var et fint innlegg ja. Har fulgt med på hva du har skrevet bibben, og jeg kan si at jeg har lignende erfaringer og ønsker deg alt godt =)

Takk i lige måte, nå ble jeg glad )

Jeg ønsker også deg alt godt, og vil krysse fingrene for deg i det forestående jobbintervjuet. Lykke til!