Depresjon

[Gjest Sherly]

Jeg er en helt utkjørt mamma til en jen te på snart 20 år med depresjon og angst.Vi krangler noe fryktelig stadig vekk. Jeg klarer ikke å være ettergivende 24t i døgnet. Jeg går i full jobb og har henne og hennes hund boende hjemme. Jeg prøver å forstå at hun ikke alltid kan klare å ta del i arbeidet hjemme, og klarer det i perioder. Hun har på en måte previlegiet at hun kan bli sint på meg for hva det måtte være, hun trenger ikke ta tlf. om jeg ringer og hun kan glefse til meg om hun tar den. Jeg derimot kan ikke bli sint på henne, da truer hun med at hun ikke vil leve lenger eller at jeg har ødelagt hele uken, hun orker ikke å delta på sine gjøremål, osv. Alt som ender med krangling er min skyld. Jeg er til tider veldig hissig og sier mye mer enn jeg mener og burde. Prøver å jobbe med dette, men klarer det nok så langt i fra alltid. Hun mener jeg er like depressiv som henne og jeg begynner å lure på om hun har rett, jeg finner i alle fall ikke lenger noen grunn til å smile. Kanskje vi ikke burde bo under samme tak akkurat nå, det ødelegger oss begge. Jeg er veldig glad i henne og ønsker bare å hjelpe henne, men jeg aner ikke hvordan. Jeg er bare alldeles fortvilet over situasjonen og jeg er enda mer fortvilet for at hun har det så vondt og jeg ikke klarer å hjelpe henne slik jeg burde, jeg blir bare sint og lei meg og med en helt svart samvittighet (hele døgnet) Egentlig tror jeg at det er min skyld at hun har fått alle disse problemene. Jeg har satt mitt liv på hold i flere år allerede, og fortsetter gjerne med det om det kan gi henne et godt liv, men det virker helt svart. Venter spent på svar.

[Gjest EUPF58]

Det er ikke ditt ansvar å ta vare på en voksent menneske.Du må be henne flytte og om hun nekter må du ringe legevakten å få henne tvangsinlagt.Hun har som et voksent menneske 100% ansvar for seg selv,og du er ikke ansvarlig for henne,utenom å kunne gi henne råd og veiledning,om hun spør om det.

Det er hennes feil om hun ikke tar medisiner eller nekter legehjelp.Du er ikke ansvarlig for en som er over 18 år.Ring din fastlege eller legevakten og snakk med de,hun trenger akutt behandlig virker det som.Hun er alt for urolig til å gå på noen medisiner.Dette er akutt og du trenger hvile.Har hun flyttet ut eller blitt lagt inn på sykehus kan du hvile 1-2 uker før du bekymrer deg om du selv skulle være syk.

Jeg flyttet ut når jeg var 20 år,og har aldri flyttet hjem igjen.Det er på høy tid at din fugleunge prøver sine egne vinger.Men det er ikke kjærlighet å la henne slite deg ut.

Lykke til!

[frosken]

Det er ikke ditt ansvar å ta vare på en voksent menneske.Du må be henne flytte og om hun nekter må du ringe legevakten å få henne tvangsinlagt.Hun har som et voksent menneske 100% ansvar for seg selv,og du er ikke ansvarlig for henne,utenom å kunne gi henne råd og veiledning,om hun spør om det.

Det er hennes feil om hun ikke tar medisiner eller nekter legehjelp.Du er ikke ansvarlig for en som er over 18 år.Ring din fastlege eller legevakten og snakk med de,hun trenger akutt behandlig virker det som.Hun er alt for urolig til å gå på noen medisiner.Dette er akutt og du trenger hvile.Har hun flyttet ut eller blitt lagt inn på sykehus kan du hvile 1-2 uker før du bekymrer deg om du selv skulle være syk.

Jeg flyttet ut når jeg var 20 år,og har aldri flyttet hjem igjen.Det er på høy tid at din fugleunge prøver sine egne vinger.Men det er ikke kjærlighet å la henne slite deg ut.

Lykke til!

''.Du må be henne flytte og om hun nekter må du ringe legevakten å få henne tvangsinlagt''

Det er ikke slik at man kan få sine barn tvangsinnlagt som følge av at de nekter å flytte ut. Det er ingenting i det moren skriver som gir grunn til å tro at det her finnes grunnlag for en tvangsinnleggelse.

[Gjest påskesol]

Det er ikke ditt ansvar å ta vare på en voksent menneske.Du må be henne flytte og om hun nekter må du ringe legevakten å få henne tvangsinlagt.Hun har som et voksent menneske 100% ansvar for seg selv,og du er ikke ansvarlig for henne,utenom å kunne gi henne råd og veiledning,om hun spør om det.

Det er hennes feil om hun ikke tar medisiner eller nekter legehjelp.Du er ikke ansvarlig for en som er over 18 år.Ring din fastlege eller legevakten og snakk med de,hun trenger akutt behandlig virker det som.Hun er alt for urolig til å gå på noen medisiner.Dette er akutt og du trenger hvile.Har hun flyttet ut eller blitt lagt inn på sykehus kan du hvile 1-2 uker før du bekymrer deg om du selv skulle være syk.

Jeg flyttet ut når jeg var 20 år,og har aldri flyttet hjem igjen.Det er på høy tid at din fugleunge prøver sine egne vinger.Men det er ikke kjærlighet å la henne slite deg ut.

Lykke til!

Hva er dette slags svar? Du er helt på jordet når du skriver om tvangsinnleggelse. Dattera har depresjon og angst, og er som ungdommer flest ikke flink til å hjelpe til hjemme (som selvfølgelig kan være et ork dersom hun er deprimert). Det er nok riktig og viktig at hun snart flytter hjemmefra så hun blir mer selvstendig. Hva gjør hun på formiddagene? Er det skole eller arbeid? Det høres ut som om hun ikke gjør noen ting. Her er det viktig å legge press så hun kommer i aktivitet.

[Gjest påskesol]

En ting jeg reagerer på her er at du skriver at du har satt ditt liv på hold i flere år. Da setter du deg selv i en offerposisjon som verken gangner deg selv eller din datter. Du syr nok puter under armene hennes. Ved å gå hjemme og passe på henne blir hun mer uselvstendig og du får ikke input og energi utenifra. Hva med å leve mer. Delta i aktiviteter utenfor hjemmet hvis du har lyst til det. Din datter tar nok ikke skade av det, heller omvendt. Dere får litt pusterom fra hverandre, du kan få mer energi og hun er så gammel nå at det gjør henne nok ingenting å være hjemme alene. Jeg mener at det ikke er bra verken for voksne eller barn å sette livet på vent når barnet har blitt voksent. Be folk hjem til dere om du ønsker det, så får hun heller sitte på rommet sitt. Jeg syns du burde ta en prat med henne om at du nå begynner å sette krav om f.eks husarbeid og ta en prat om at det kanskje er på tide at hun flytter hjemmefra. I alle fall er det viktig at hun aktiverer seg på noen slags måte dersom hun bare går hjemme. Tjener hun ikke penger selv, men får penger av mor, er det en plass å starte. Du kan gi henne mindre slik at hun er nødt til å tjene penger selv om det så er en vaskejobb eller å sitte barnevakt. Stikkordet er at du må begynne å sette visse krav og begynne å leve ditt eget liv (så har hun også en rollemodell å se opp til). Lykke til!

[Gjest EUPF58]

Hva er dette slags svar? Du er helt på jordet når du skriver om tvangsinnleggelse. Dattera har depresjon og angst, og er som ungdommer flest ikke flink til å hjelpe til hjemme (som selvfølgelig kan være et ork dersom hun er deprimert). Det er nok riktig og viktig at hun snart flytter hjemmefra så hun blir mer selvstendig. Hva gjør hun på formiddagene? Er det skole eller arbeid? Det høres ut som om hun ikke gjør noen ting. Her er det viktig å legge press så hun kommer i aktivitet.

Hva gjør man da med en som tydelig er både syk og kranglete? Det virker ikke som hverken mor eller datter forstår at datteren er syk.Det er også ganske tydelig at ingen av dem bruker medisin.

Dette betyr i min bok at datteren må bort.Jeg tror man har passert det stadiet der datteren vil flytte frivillig,eller vil behandles frivillig.

Men det kan jo hende jeg tar feil? Det virker på meg som om datteren er spesielt krakilsk og vanskelig.Man må jo også tenke på at ikke moren skal miste jobben pga sykdom eller stress.