Hvor alvorlig er en psykoselidelse?

[Gjest balansekunstneren]

Jeg så på Dr Phil i dag. Det handlet om et par som ikke kunne få egne barn, og som hadde kontaktet en surrogatmor for å bære frem barna sine. De var ikke genetisk tilknyttet sine barn, det var heller ikke surrogatmoren.

Paret overtok barna når de ble født. Da det var en rettslig høring for at paret skulle adoptere barna, kom det frem at hun var diagnostisert med en psykoselidelse og hadde blitt tatt for fyllekjøring, og bruk av kokain åtte år tidligere. det fikk surrogatmoren til å ombestemme seg og tok tilbake barna, noe som ble sterkt kritisert for i mediene. Noe av grunnen var at dette var informasjon som hadde blitt holdt tilbake for henne.

Hun som hadde blitt diagnostisert med en psykoselidelse sa at hun hadde fått diagnosen av sin psykiater, og at hun aldri hadde vært innlagt. Jeg trodde innleggelse nærmest var nødvendig ved slike tilstander? Jeg reagerer også på Dr Phil som mente at denne tilstanden ikke kunne ekskludere henne som adoptivmor til barna.

Nå snakker jeg på gruppenivå. Hvis en mor har denne bakgrunnen, hvor stor sannsynlighet er det for at sykdommen kan komme tilbake? Er det helt uproblematisk at mennesker med denne problematikken skal adoptere barn? Hadde de blitt godkjent av et adopsjonsbyrå? Er det stigmatisering å være kritisk til at mennesker med psykiske problemer kan gi barna det de trenger? Jeg har selv en psykisk lidelse og stiller meg en del tanker om jeg kan gi et barn det det trenger hvis problemstillingen skulle bli aktuell