Gjest min barndom Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 7.4.2010 den 7.49): Noen som kjenner igjen denne: "Ja, jeg kan jo ikke lenger bestemme hvor lenge du skal være ute, men en ting skal du vite: Jeg får ikke et minutts søvn før jeg vet at du er i hus. Og du vet at jeg skal tidlig på jobben i morgen selv om jeg har hatt hodepine i hele dag. Ha det hyggelig på festen :-) " Hmmm. Min mor avsluttet med: Vil du virkelig gjør moren din så vondt? Klagende og gråtende stemme. (Synden var;Jeg skulle besøke ei venninne som ikke var kristen.) Min far igjen, var fraværende, streng, mente det var en måte å gjøre ting på, nemlig hans. Det er kanskje ikke så rart at jeg er perfeksjonistisk, har lav selvfølelse og lider av flink-pikesyndrom da? 0 Siter
Gjest Candrine Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 min barndom skrev (På 7.4.2010 den 7.56): Hmmm. Min mor avsluttet med: Vil du virkelig gjør moren din så vondt? Klagende og gråtende stemme. (Synden var;Jeg skulle besøke ei venninne som ikke var kristen.) Min far igjen, var fraværende, streng, mente det var en måte å gjøre ting på, nemlig hans. Det er kanskje ikke så rart at jeg er perfeksjonistisk, har lav selvfølelse og lider av flink-pikesyndrom da? men hvordan bryte dette? 0 Siter
Katt-ja Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 7.4.2010 den 7.49): Noen som kjenner igjen denne: "Ja, jeg kan jo ikke lenger bestemme hvor lenge du skal være ute, men en ting skal du vite: Jeg får ikke et minutts søvn før jeg vet at du er i hus. Og du vet at jeg skal tidlig på jobben i morgen selv om jeg har hatt hodepine i hele dag. Ha det hyggelig på festen :-) " Huff ;-) Må innrømme at jeg selv nok har _tenkt_ den regla der - og noen ganger vært litt fornøyd når tenåringen er hjemme litt tidlig ute - slik at man kan legge seg rolig før det lysner... Selv om det vel betydde at det ikke var en helt perfekt kveld for tenåringen. 0 Siter
Gjest melmøll Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Candrine skrev (På 7.4.2010 den 7.54): *stønn* Den kjenner i hvertfall jeg igjen..bare at den kommer i nye former nå som jeg er voksen...slik jeg ser det, er dette svært destruktivt for selvfølelsen..lurer på hvordan takle slike mødre og bevare et stabilt selvbilde til tross for dette.. Du kan nok ikke forandre moren din, men du kan sette grenser, si fra til henne og begrense hvor mye kontakt dere skal ha 0 Siter
Gjest min barndom Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Candrine skrev (På 7.4.2010 den 7.58): men hvordan bryte dette? Jeg vet om noen terapeuter som er veldig gode på dette. Har du lyst å si hvor i landet du bor? Nicket ditt er jo ukjent, så i tilfelle kan du kanskje skifte nick etterpå. Eller har du en hotmailadresse, så kan jeg skrive til deg der? Jeg går i terapi med folk som får god hjelp med akkurat det du sliter med. Trist om du bor i nærheten av dem uten å vite det:o) Det skal kanskje godt gjøres, men av og til har en flaks. 0 Siter
Elis31 Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 7.4.2010 den 7.49): Noen som kjenner igjen denne: "Ja, jeg kan jo ikke lenger bestemme hvor lenge du skal være ute, men en ting skal du vite: Jeg får ikke et minutts søvn før jeg vet at du er i hus. Og du vet at jeg skal tidlig på jobben i morgen selv om jeg har hatt hodepine i hele dag. Ha det hyggelig på festen :-) " Hvordan mener du at "mor" burde løst denne, fra ditt gjenkjennelige eksempel? 0 Siter
Gjest Candrine Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 min barndom skrev (På 7.4.2010 den 8.06): Jeg vet om noen terapeuter som er veldig gode på dette. Har du lyst å si hvor i landet du bor? Nicket ditt er jo ukjent, så i tilfelle kan du kanskje skifte nick etterpå. Eller har du en hotmailadresse, så kan jeg skrive til deg der? Jeg går i terapi med folk som får god hjelp med akkurat det du sliter med. Trist om du bor i nærheten av dem uten å vite det:o) Det skal kanskje godt gjøres, men av og til har en flaks. Det var snilt av deg, adr mi er limonade@hotmail.com 0 Siter
Gjest Candrine Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 melmøll skrev (På 7.4.2010 den 8.01): Du kan nok ikke forandre moren din, men du kan sette grenser, si fra til henne og begrense hvor mye kontakt dere skal ha Jeg prøver, men det er vanskelig da hun nettopp spiller på min skyldfølelse der og :-S Men det gjelder nok å være standhaftig, problemet er jo at jeg sliter med angst for avvisning i tillegg, og når hun spiller på dette så blir det vanskelig. Men jeg jobber med saken. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Katt-ja skrev (På 7.4.2010 den 8.00): Huff ;-) Må innrømme at jeg selv nok har _tenkt_ den regla der - og noen ganger vært litt fornøyd når tenåringen er hjemme litt tidlig ute - slik at man kan legge seg rolig før det lysner... Selv om det vel betydde at det ikke var en helt perfekt kveld for tenåringen. Det er helt ok å tenke denne regla. Poenget er at en skal vite hva en gjør når en sier den høyt. Det skiller seg forøvrig ikke fra andre tema: Det er en stor forskjell på å tenke noe, og det å si det. Filter er en kjekk sak :-) 0 Siter
Ysah Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nickløsheletia skrev (På 6.4.2010 den 21.35): Ok, men noen ganger er det ikke til unngå, hvis ungene/ungdommene skal lære å ta hensyn til andre. Faller det deg aldri inn at du ikke ALLTID har rett? Hadde kanskje vaert en idé à for en gangs skyld sette seg inn i andres situasjon og pröve à forstà isteden for à se ting kun fra eget perspektiv? 0 Siter
Katt-ja Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 7.4.2010 den 8.21): Det er helt ok å tenke denne regla. Poenget er at en skal vite hva en gjør når en sier den høyt. Det skiller seg forøvrig ikke fra andre tema: Det er en stor forskjell på å tenke noe, og det å si det. Filter er en kjekk sak :-) Filter må til :-) En ting jeg har lurt på før, og som jeg kom til å tenke på igjen, ang. mødre-døtre-relasjoner. Når noen sier "mødre/døtre" til meg, så tenker jeg alltid på at jeg er moren i den settingen. Uavhengig om det er en god setting eller ikke det dreier seg om. Jeg har en i familien som alltid tenker på seg selv som datteren - og dette dreier seg om en eldre dame, som har flere døtre... Hun har alltid tenkt slik (ser det på kommentarer hun kommer med i samtaler om emnet) - ikke bare nå når hun er gammel. Er ikke det litt...sært? 0 Siter
morsan Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 7.4.2010 den 7.49): Noen som kjenner igjen denne: "Ja, jeg kan jo ikke lenger bestemme hvor lenge du skal være ute, men en ting skal du vite: Jeg får ikke et minutts søvn før jeg vet at du er i hus. Og du vet at jeg skal tidlig på jobben i morgen selv om jeg har hatt hodepine i hele dag. Ha det hyggelig på festen :-) " Jeg skjønner at jeg har vært veldig heldig med min mor! :-) 0 Siter
morsan Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Katt-ja skrev (På 7.4.2010 den 9.03): Filter må til :-) En ting jeg har lurt på før, og som jeg kom til å tenke på igjen, ang. mødre-døtre-relasjoner. Når noen sier "mødre/døtre" til meg, så tenker jeg alltid på at jeg er moren i den settingen. Uavhengig om det er en god setting eller ikke det dreier seg om. Jeg har en i familien som alltid tenker på seg selv som datteren - og dette dreier seg om en eldre dame, som har flere døtre... Hun har alltid tenkt slik (ser det på kommentarer hun kommer med i samtaler om emnet) - ikke bare nå når hun er gammel. Er ikke det litt...sært? Jo, det virker litt sært. Jeg synes det må være ok også for voksne/gamle damer å tenke på seg selv som "datteren" innimellom, men naturlig at man som oftest ser på seg selv som "moren". Ettersom jeg ikke har døtre selv, vil jeg jo aldri tenke på meg selv som "moren" når det er snakk om mor-datter-relasjon! :-) Men at det er naturlig å flytte fokuset fra seg selv som "barnet" til eget avkom, kjenner jeg meg igjen i. Husker en gang da jeg var relativt nybakt mor, så var Trond Giske gjest hos Skavlan. Hans mor satt i salen, og Skavlan kom inn på mor-sønn-forholdet og så sa Giske sa ett-eller-annet veldig pent om sin mor. Og der satt jeg, av samme årgang som Giske, og satte automatisk meg selv i morens posisjon! :-) Jeg ble lettere rørt over tanken på å ha en sønn som på TV sier noe pent om sin mor *he he* 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 morsan skrev (På 7.4.2010 den 10.31): Jeg skjønner at jeg har vært veldig heldig med min mor! :-) Jeg ogsa) 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Ysah skrev (På 7.4.2010 den 8.31): Faller det deg aldri inn at du ikke ALLTID har rett? Hadde kanskje vaert en idé à for en gangs skyld sette seg inn i andres situasjon og pröve à forstà isteden for à se ting kun fra eget perspektiv? Jeg har ikke sagt at jeg har verken rett eller feil her. Jeg stiller et spoersmaal og spoer om det er fakta eller synsing. Men det er selvsagt ikke lett aa svare paa. Finnes sikkert ikke noe forskning paa det. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 EnolaGay skrev (På 7.4.2010 den 7.38): Du vet, en gang var det mødres skyld at noen fikk schizofreni og. *blunker* Og det var moedrenes skyld hvis noen ble autist:) 0 Siter
Janna Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 7.4.2010 den 7.49): Noen som kjenner igjen denne: "Ja, jeg kan jo ikke lenger bestemme hvor lenge du skal være ute, men en ting skal du vite: Jeg får ikke et minutts søvn før jeg vet at du er i hus. Og du vet at jeg skal tidlig på jobben i morgen selv om jeg har hatt hodepine i hele dag. Ha det hyggelig på festen :-) " Mener du at man ikke skal kunne spille på en tenårings samvittighet? Skal de alltid gjøre det de har lyst til/faller seg inn?, og ikke det som folk/familie rundt dem forventer? Skal vi ikke kunne forvente at de tar hensyn til andre? Mulig jeg har misforstått her, men..... Pulveriserer man sine barn hvis man stiller krav? 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Janna skrev (På 7.4.2010 den 11.51): Mener du at man ikke skal kunne spille på en tenårings samvittighet? Skal de alltid gjøre det de har lyst til/faller seg inn?, og ikke det som folk/familie rundt dem forventer? Skal vi ikke kunne forvente at de tar hensyn til andre? Mulig jeg har misforstått her, men..... Pulveriserer man sine barn hvis man stiller krav? Jeg tenkte paa det samme. Hvordan kunne man i denne sammenhengen ha unngaatt det? Det er lillesoesters dag og storesoester vil ikke ta hensyn til lillesoesters foelelser. Hun skal altsaa ikke laere seg aa gjoere det heller. 0 Siter
Gjest frillen Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 Nickløsheletia skrev (På 7.4.2010 den 11.59): Jeg tenkte paa det samme. Hvordan kunne man i denne sammenhengen ha unngaatt det? Det er lillesoesters dag og storesoester vil ikke ta hensyn til lillesoesters foelelser. Hun skal altsaa ikke laere seg aa gjoere det heller. Å la barna gjøre seg erfaringer er den beste lærdom man kan gi dem. Det betyr ikke at man skal unnlate å ha en dialog med dem, dele sine erfaringer og gi dem gode råd. A spille på deres dårlige samvittighet, ta i bruk hersketeknikker, straffe dem for at de ikke handler som du ønsker osv er ikke veien å gå hvis du ønsker at barna dine skal vokse, føle seg trygge og være selvstendige. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 7. april 2010 Skrevet 7. april 2010 frillen skrev (På 7.4.2010 den 15.58): Å la barna gjøre seg erfaringer er den beste lærdom man kan gi dem. Det betyr ikke at man skal unnlate å ha en dialog med dem, dele sine erfaringer og gi dem gode råd. A spille på deres dårlige samvittighet, ta i bruk hersketeknikker, straffe dem for at de ikke handler som du ønsker osv er ikke veien å gå hvis du ønsker at barna dine skal vokse, føle seg trygge og være selvstendige. Det er jeg enig i, men naa snakker vi om en spesiell sak og om hvordan den skal haandteres. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.