Mødres pulverisering

[Gjest solfryd]

Ja, det er helt utrolig hvordan mange mødre kan oppføre seg mot døtrene sine, selv etter at de er blitt godt voksne. Har mange negative erfaringer selv med slik manipulering. Det beste er å skape avstand. Greier du det ikke selv, så få hjelp. Det måtte/må jeg.

Men min mor er i tillegg psykisk syk. Mange ganger opplever jeg henne som direkte ond. Ingen får meg så langt nede som min mor, ingen får meg så sinna som henne heller. Da er det på tide å klippe navlestrengen! For hennes psyke/humør og måte å være på skal ikke få konsekvenser for meg slik at også jeg blir dratt ned i hennes mørke hull. Det nekter jeg!

Stå på, gi deg ikke! Løsriv deg! Sett grenser!

[Gjest Candrine]

Men om hun avviser deg, så er det jo til syvende og sist hun selv som blir alene. Ser du ikke det? Ingen lever evig, ingen er friske evig, ingen greier seg selv til evig tid. Ikke hun heller. Snu på det; Hennes redsel for å miste kontrollen over deg (for da blir HUN alene) er så stor, at hun tillater seg å mishandle deg.

Jeg oppdaget at jeg har en fantastisk mann og flotte barn. For dem er JEG hele universet og sola som kloden spinner rundt. Om min mor velger å sitte der som en ond drage i hula si resten av livet, så må hun gjerne det. For jeg ER ikke alene. Aldri.

Ja, det er sant Jeg vil prøve å få til en balansegang med litt avstand, kanskje det funker. Bør bli mer selvstendig og mindre avhengig av hennes meninger. Enkelt sagt må jeg bli flinkere til å definere meg og mitt liv, i stedet for å la andre definere meg.

[Gjest Candrine]

Ja, det er helt utrolig hvordan mange mødre kan oppføre seg mot døtrene sine, selv etter at de er blitt godt voksne. Har mange negative erfaringer selv med slik manipulering. Det beste er å skape avstand. Greier du det ikke selv, så få hjelp. Det måtte/må jeg.

Men min mor er i tillegg psykisk syk. Mange ganger opplever jeg henne som direkte ond. Ingen får meg så langt nede som min mor, ingen får meg så sinna som henne heller. Da er det på tide å klippe navlestrengen! For hennes psyke/humør og måte å være på skal ikke få konsekvenser for meg slik at også jeg blir dratt ned i hennes mørke hull. Det nekter jeg!

Stå på, gi deg ikke! Løsriv deg! Sett grenser!

Bra at du setter grenser og nekter å la deg rive ned! Det må jeg også bli flinkere til. Det er ikke enkelt når mor er psykisk syk, men det er viktig å løsrive seg, enig i det. Det kan være vanskelig når det gjelder ens egen mor, for følelsene blir så sterke da. Men tror det er viktig å beskytte seg selv litt. Selv om balansegangen ikke alltid er så lett å finne.

[Gjest solfryd]

Men om hun avviser deg, så er det jo til syvende og sist hun selv som blir alene. Ser du ikke det? Ingen lever evig, ingen er friske evig, ingen greier seg selv til evig tid. Ikke hun heller. Snu på det; Hennes redsel for å miste kontrollen over deg (for da blir HUN alene) er så stor, at hun tillater seg å mishandle deg.

Jeg oppdaget at jeg har en fantastisk mann og flotte barn. For dem er JEG hele universet og sola som kloden spinner rundt. Om min mor velger å sitte der som en ond drage i hula si resten av livet, så må hun gjerne det. For jeg ER ikke alene. Aldri.

''Men om hun avviser deg, så er det jo til syvende og sist hun selv som blir alene.''

Nemlig! Her er et viktig poeng, for slike mødre er faktisk mer avhengig av døtrene sine enn de er av dem. Så hvis Candrine greier å skape avstand samtidig med at hun setter grenser for hva moren faktisk får lov til å gjøre/si til henne, vil mor på sikt kanskje endre seg og gå med på de nye reglene. For moren er nok misnt like redd for avvisning som datteren.

[Gjest solfryd]

Ja, det er sant Jeg vil prøve å få til en balansegang med litt avstand, kanskje det funker. Bør bli mer selvstendig og mindre avhengig av hennes meninger. Enkelt sagt må jeg bli flinkere til å definere meg og mitt liv, i stedet for å la andre definere meg.

''Enkelt sagt må jeg bli flinkere til å definere meg og mitt liv, i stedet for å la andre definere meg.''

Godt sagt! Lykke til! :-)

[Gjest Candrine]

''Men om hun avviser deg, så er det jo til syvende og sist hun selv som blir alene.''

Nemlig! Her er et viktig poeng, for slike mødre er faktisk mer avhengig av døtrene sine enn de er av dem. Så hvis Candrine greier å skape avstand samtidig med at hun setter grenser for hva moren faktisk får lov til å gjøre/si til henne, vil mor på sikt kanskje endre seg og gå med på de nye reglene. For moren er nok misnt like redd for avvisning som datteren.

Tror du har et godt poeng her. Dette er noe jeg må jobbe med hele tiden. Skape den riktige avstanden og sette de riktige grensene. Jeg tror du har rett i at slike mødre er minst like redd for avvisning som døtrene.

[Gjest Candrine]

''Enkelt sagt må jeg bli flinkere til å definere meg og mitt liv, i stedet for å la andre definere meg.''

Godt sagt! Lykke til! :-)

Tusen takk!

[Gjest Nickløsheletia]

Holder totalt avstand.

[Gjest Candrine]

Holder totalt avstand.

Ja, jeg bør holde totalt avstand, vet det. Jeg får flashbacks bare jeg er i nærheten av dem for tida

Jeg har opplevd andre traumatiske ting i livet mitt også, og har et ønske om at jeg kan prate med mor om det. Men hun avviser det med at hun ikke har tid. Innerst inne ønsker jeg meg vel en mor som stiller opp, er trygg og god. Det har alltid vært et savn. Men jeg må innse at hun ikke er trygg og god, hun er ustabil. Jeg har vært flink og holdt avstand siste dagene, men i sted spurte jeg henne om vi kunne prate litt. Det gikk ikke, og jeg følte meg avvist. Det er ofte kimen til panikk hos meg. Jeg ser ingen annen mulighet enn å løsrive meg så godt det overhodet er mulig, mest av alt følelsesmessig. Jeg må jobbe hardt med saken for å overleve nå. Jeg kan ikke la meg rive med av angst eller smerte. Men det er lettere sagt enn gjort.

[Gjest Dolores77]

Bare si henne i mot,

si at du er voksen og bor for deg selv,

hvis hun har noe i mot det du gjør osv

så er det hennes problem, du gjør som du vil.

Og hvis hun ikke kutter ut innblandingen, så vil du ikke ha noe med henne å gjøre. Tenker hun etter noen uker kommer med halen mellom beina og ber om unnskyldning.