Uhøflig eller overreaksjon

[EnolaGay]

I en samtale med en person jeg snakket med for første gang her forrige uke. Så sier jeg i en setting at det er vanskelig å være innflytter til et sted. Altså når man flytter mye så er det vanskelig å bli en del av en etablert gjeng/nabolag/innfødte. (Jeg har fyttet mye og har den erfaringen)

Og da sier vedkommende til meg at nei det hadde hun aldri erfart, er du sikker på at det ikke bare er du som tenker/opplever det slik. Og så videre.

Jeg kjente inni meg at det hoppet ilskt men jeg svarte med et smil at joda, det kan godt hende du har rett i det. Og så gikk samtalen videre.

Men, egentlig så føler jeg at dama sier at jeg overdriver og innbilder meg ting. At de erfaringene jeg har bare er noe jeg tror. Jeg ville aldri sagt noe slikt til en person jeg møtte for første gang og ikke visste noe om. Ville du?

Jeg ville kanskje sagt noe slikt som "det er ikke min erfaring, men folk er jo forskjellige" eller noe i den duren.

Sånne ting gjør at jeg trekker meg unna de personene som kommer med slikt. Ikke åpenlyst eller at jeg har noe imot dem, men bare sånn at jeg ikke oppsøker eller innlemmer dem i min innerste sirkel liksom. Fordi jeg opplever oss som så forskjellige at jeg tenker det der blir det mer av, og så blir jeg tråkket helt over.

[Gjest gratulerer med nytt nick]

Siden du legger inn en filleting som dette på psykforum, og ikke under dagligdagse ting på f.eks. åpent forum, så sier det veldig mye om ditt hode.

Hvorfor må du på død og liv henge deg opp i smådetaljer?

[laban]

Tja. Det kan hende hun reagerte litt i sterkeste laget på din replikk, men det kommer jo an på hvor bastant du var. Avhengig av hvordan avsender og mottaker henholdsvis uttrykker seg og oppfatter budskapet, kan det jo tolkes på mange forskjellige måter.

Satt på spissen for å illustrere: Hvis hun selv er nyinnflyttet og hun oppfattet budskapet ditt som noe i retning av "det kommer til å ta lang tid før du blir kjent med noen her, for sånn er det alltid", er det jo naturlig for henne å gå i en slags forsvarsposisjon, for hun ønsker neppe at det skal bli slik. Men hvis dere bare småpratet og du fortalte om noe du selv hadde opplevd, er det jo ingen grunn til å kverulere på det. Likevel, hvis det er _veldig_ annerledes enn hennes egne erfaringer, må hun jo kunne lure på om du bare har vært uheldig. Men igjen - det går an å formidle dette uten å høres ut som forvalter av Sannheten.

Uansett synes jeg ikke den replikkvekslingen på noen som helst måte signaliserer at dere har personligheter som kræsjer. Hvis du tolker det i den retning, synes jeg du overreagerer.

[cathlin]

Jeg syns ikke det hun sa er så mye å bry seg om. Kanskje hun tollket det som du var usikker på om du kom til å passe inn eller noe sånt, og mente at det trengte du ikke være redd for. At det var han/hennes måte å støtte deg på?

[Gjest bareentanke]

Hvis du trekker deg unna folk som helt subjektivt deler sine erfaringer med deg når de er på tvers av dine egne, så er det kanskje ikke så merkelig at du opplever at det er vanskelig å bli innlemmet på nye steder?

[EnolaGay]

Siden du legger inn en filleting som dette på psykforum, og ikke under dagligdagse ting på f.eks. åpent forum, så sier det veldig mye om ditt hode.

Hvorfor må du på død og liv henge deg opp i smådetaljer?

Hvorfor må du bry deg med hvor jeg poster innlegg?

[EnolaGay]

Jeg syns ikke det hun sa er så mye å bry seg om. Kanskje hun tollket det som du var usikker på om du kom til å passe inn eller noe sånt, og mente at det trengte du ikke være redd for. At det var han/hennes måte å støtte deg på?

Helt sikkert, uten tvil ment slik. Jeg bare registrerte egne følelser ovenfor det hun sa. Og tenkte at jeg selv aldri ville ordlagt meg slik ovenfor en jeg ikke kjenner.

[EnolaGay]

Tja. Det kan hende hun reagerte litt i sterkeste laget på din replikk, men det kommer jo an på hvor bastant du var. Avhengig av hvordan avsender og mottaker henholdsvis uttrykker seg og oppfatter budskapet, kan det jo tolkes på mange forskjellige måter.

Satt på spissen for å illustrere: Hvis hun selv er nyinnflyttet og hun oppfattet budskapet ditt som noe i retning av "det kommer til å ta lang tid før du blir kjent med noen her, for sånn er det alltid", er det jo naturlig for henne å gå i en slags forsvarsposisjon, for hun ønsker neppe at det skal bli slik. Men hvis dere bare småpratet og du fortalte om noe du selv hadde opplevd, er det jo ingen grunn til å kverulere på det. Likevel, hvis det er _veldig_ annerledes enn hennes egne erfaringer, må hun jo kunne lure på om du bare har vært uheldig. Men igjen - det går an å formidle dette uten å høres ut som forvalter av Sannheten.

Uansett synes jeg ikke den replikkvekslingen på noen som helst måte signaliserer at dere har personligheter som kræsjer. Hvis du tolker det i den retning, synes jeg du overreagerer.

Det var en vanlig samtale bare, og jeg reagerte bare innvendig. Jeg er forsiktig av meg og har lang erfaring med å komme til nye steder. Damen snakket som om jeg bare har innbildt meg alt sammen etter å ha kjent meg to minutter.

Jeg tenker at hun nok er en som vil overkjøre meg senere også, derav min vurdering om å holde meg litt unna. Som i at vi er forskjellige og har lite felles. Ikke noe verre. Men ville du sagt det på en slik måte til en du ikke kjenner? "Er du sikker på at du ikke bare tror det...?" Jeg finner det en smule tankeløst jeg da.

[EnolaGay]

Hvis du trekker deg unna folk som helt subjektivt deler sine erfaringer med deg når de er på tvers av dine egne, så er det kanskje ikke så merkelig at du opplever at det er vanskelig å bli innlemmet på nye steder?

Nå gjør du det samme som damen. Setter merkelapper på en du vet nada om på bakgrunn av en helt alminnelig samtale. :0)

"Jeg har for vane å.. derfor er det vanskelig å bli innlemmet".

Nei jeg har ikke for vane å, jeg har lang erfaring i å. Jeg synes alikevel det er vanskelig å knytte varige kontakter når man har flyttet mye rundt. Fordi folk gjerne holder seg med de som de har kjent hele livet, og har ikke plass til flere å "følge opp".

[Gjest bareentanke]

Nå gjør du det samme som damen. Setter merkelapper på en du vet nada om på bakgrunn av en helt alminnelig samtale. :0)

"Jeg har for vane å.. derfor er det vanskelig å bli innlemmet".

Nei jeg har ikke for vane å, jeg har lang erfaring i å. Jeg synes alikevel det er vanskelig å knytte varige kontakter når man har flyttet mye rundt. Fordi folk gjerne holder seg med de som de har kjent hele livet, og har ikke plass til flere å "følge opp".

''Nå gjør du det samme som damen. Setter merkelapper på en du vet nada om på bakgrunn av en helt alminnelig samtale. :0)''

Jeg konkluderte ikke, jeg spurte. Det er et spm.tegn bak der

[EnolaGay]

''Nå gjør du det samme som damen. Setter merkelapper på en du vet nada om på bakgrunn av en helt alminnelig samtale. :0)''

Jeg konkluderte ikke, jeg spurte. Det er et spm.tegn bak der

Hehehe ja da konkluderer vi med at jeg overreagerer....

Jeg er nok veldig følsom for andre mennesker, og er forsiktig. Derfor reagerer jeg når jeg møter folk som er mer rett frem og ikke tenker så dypt over ting.

[Gjest bareentanke]

Hehehe ja da konkluderer vi med at jeg overreagerer....

Jeg er nok veldig følsom for andre mennesker, og er forsiktig. Derfor reagerer jeg når jeg møter folk som er mer rett frem og ikke tenker så dypt over ting.

''Hehehe ja da konkluderer vi med at jeg overreagerer.... :P''

''Jeg er nok veldig følsom for andre mennesker, og er forsiktig. Derfor reagerer jeg når jeg møter folk som er mer rett frem og ikke tenker så dypt over ting.''

En av livets mange herligheter er våre ulikheter

[mah-jong]

''"Og da sier vedkommende til meg at nei det hadde hun aldri erfart, er du sikker på at det ikke bare er du som tenker/opplever det slik. Og så videre.""

..skjønner at du reagerer litt, men tror ikke du skal legge altfor mye i det. Jeg har en bekjene som alltid 'motsier' det jeg sier på omtrent en måten som du beskriver, og jeg opplever det jo som om vedkommede 'sår tvil om det jeg sier', men jeg vet innerst inne at det bare er en klønete form for konversasjon. Jeg tror hun ergentlig bare er ivrig etter å ha noe å si, å bidra med noe konstruktivt i samtalen, mens resultatet er at hun altså høres ut som om hun underkjenner alt jeg sier.

Ufattelig ofte er fornærmelser og dumme ting bare klønete og tankeløs form for smalltalk. Du får heller tenke at hun har mangler i sin evne til smalltalk, enn å henge seg veldig opp i det og la det gå ut over deg selv. :-)

[laban]

Det var en vanlig samtale bare, og jeg reagerte bare innvendig. Jeg er forsiktig av meg og har lang erfaring med å komme til nye steder. Damen snakket som om jeg bare har innbildt meg alt sammen etter å ha kjent meg to minutter.

Jeg tenker at hun nok er en som vil overkjøre meg senere også, derav min vurdering om å holde meg litt unna. Som i at vi er forskjellige og har lite felles. Ikke noe verre. Men ville du sagt det på en slik måte til en du ikke kjenner? "Er du sikker på at du ikke bare tror det...?" Jeg finner det en smule tankeløst jeg da.

Antakelig hadde jeg ikke det. Likevel kan det nok hende jeg ville antydet at jeg ikke delte disse erfaringene. Men det blir nesten umulig å avgjøre hvem som overdrev eller uttalte seg litt på kanten, uten å ha overhørt samtalen.

Jeg står fast på at jeg ikke synes dette er god nok grunn til å "avskrive" henne. Men det er jo heller ikke noe stort poeng.

[Babette]

''Jeg ville aldri sagt noe slikt til en person jeg møtte for første gang og ikke visste noe om. Ville du?''

Nei, det ville jeg ikke og jeg skjønner godt at du reagerte.

[Mary Poppins]

Jeg hadde ikke tenkt noe særlig over en sånn kommentar.

[Gjest Kayia]

Uhøflig? Nei det syns jeg ikke. Dere har jo bare samtalet og begge gitt uttrykk for egne erfaringer?

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg ville ikke tenkt noe saerlig over det.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg ville ikke tenkt noe saerlig over det.

Men jeg ville nok ikke selv uttrykt meg slik.

[Gjest kahloli]

Men jeg ville nok ikke selv uttrykt meg slik.

Skjønner at du reagerte. Det ville jeg også ha gjort. Men ikke alle ville ha gjort det.

"Slike mennesker" (ok, nå drar jeg slutninger her) skal man gjerne venne seg litt til. Har en bekjent/vennine som noen ganger formår å si ting som "stikker litt", men skjønte etterhvert at hun ikke mente noe med det, men snakket uten å tenke, og uten å vite hvor grensen lå.