Uhøflig eller overreaksjon

[Gjest efexora]

jeg gjør meg litt forskjellige tanker rundt det svaret du fikk. Den første tanken var at vedkommende aldri hadde opplevd å flytte på samme måte som deg, eller at vedkommende rett og slett var heldig og ikke hadde opplevd det.

Så tenker jeg at vedkommende kanskje sa det for at h*n ikke ville at du skulle føle deg utafor. At det var bedre å lede samtalen inn på at det kanskje var noe du du følte enn å skulle bekrefte tanken om at det var noe i det du sa. Det ligger jo en del følelser i dette temaet, jeg tror alle har kjent på en følelse av å føle seg utafor. Kanskje personen rett og slett ikke taklet å kjenne på den følelsen og ville heller snu tanken for at den skulle føles bedre. Tross alt er det jo mer positivt å tenke at det bare er ens negative tanker som setter grenser for hen, enn at det skulle være et faktum at det er vanskelig å få venner på et nytt sted?

Jeg kjenner jo ikke denne personen og heller ikke hvordan det ble sagt. Jeg kan heller ikke utelukke at personen er usympatisk eller veldig lite reflekterende. Men jeg synes du skal tenke litt på disse forklaringsmodellene før du unngår personen helt. det kan faktisk tenkes at personen rett og slett ikke ville at du skulle ha disse tankene og helelr ledet tankene mot dine tanker og følelser, noe som gjorde at du følte at dine følelser ble bagatellisert. Det kan tenkes at personen egentlig bare ønsket å muntre deg opp!

[EnolaGay]

jeg gjør meg litt forskjellige tanker rundt det svaret du fikk. Den første tanken var at vedkommende aldri hadde opplevd å flytte på samme måte som deg, eller at vedkommende rett og slett var heldig og ikke hadde opplevd det.

Så tenker jeg at vedkommende kanskje sa det for at h*n ikke ville at du skulle føle deg utafor. At det var bedre å lede samtalen inn på at det kanskje var noe du du følte enn å skulle bekrefte tanken om at det var noe i det du sa. Det ligger jo en del følelser i dette temaet, jeg tror alle har kjent på en følelse av å føle seg utafor. Kanskje personen rett og slett ikke taklet å kjenne på den følelsen og ville heller snu tanken for at den skulle føles bedre. Tross alt er det jo mer positivt å tenke at det bare er ens negative tanker som setter grenser for hen, enn at det skulle være et faktum at det er vanskelig å få venner på et nytt sted?

Jeg kjenner jo ikke denne personen og heller ikke hvordan det ble sagt. Jeg kan heller ikke utelukke at personen er usympatisk eller veldig lite reflekterende. Men jeg synes du skal tenke litt på disse forklaringsmodellene før du unngår personen helt. det kan faktisk tenkes at personen rett og slett ikke ville at du skulle ha disse tankene og helelr ledet tankene mot dine tanker og følelser, noe som gjorde at du følte at dine følelser ble bagatellisert. Det kan tenkes at personen egentlig bare ønsket å muntre deg opp!

Takk for fint svar!

Og jeg tror du har rett i alt du sier. Jeg drodler mer over min egen reaksjon og hvorfor jeg reagerte enn om denne damen. Og kom til å tenke på om det er slik man ordlegger seg ovenfor nye mennesker, da det aldri ville falt meg personlig inn å gjøre det.

På det jevne trekker jeg meg litt fra mennesker som er "slik", fordi jeg er sårbar selv og fordi det blir slitsomt i lengden med så forskjellig livsanskuelse. Om man kan si det slik. Damen er flott og antakelig veldig sterk og selvstendig med klare meninger og alt det der. Jeg er helt i motsatt ende av skalaen. Men jeg øver og øver. *pes*

Veldig stolt av at jeg greide å ta reaksjonen innvendig og noen timer etterpå. Uten å bli knust eller si noe.

[Gjest verinoca]

Vet ikke om det kan sammelignes, men mamma gjør npoe ala det du beskrives. Hvis jeg uttrykker bekymring for noe så avfeier hun det med "Å neeeeeei da".

Men hun prøver muligens å ufarliggjøre problemstillingen, både overfor meg og henne selv. Hun har hvertfall ikke vørt klar over at hun gir slik respons, før jeg en dag ble nødt til å gjøre henne oppmerksom på det.

Har lagt merke til andre også som er sånn, hvis de ikke har lik erfaring eller ikke "vil tro" det den andre sier, av ulike årsaker, så avfeier de det som "usanneheter". Tipper det er en form for ufarliggjøring.

[Gjest efexora]

Takk for fint svar!

Og jeg tror du har rett i alt du sier. Jeg drodler mer over min egen reaksjon og hvorfor jeg reagerte enn om denne damen. Og kom til å tenke på om det er slik man ordlegger seg ovenfor nye mennesker, da det aldri ville falt meg personlig inn å gjøre det.

På det jevne trekker jeg meg litt fra mennesker som er "slik", fordi jeg er sårbar selv og fordi det blir slitsomt i lengden med så forskjellig livsanskuelse. Om man kan si det slik. Damen er flott og antakelig veldig sterk og selvstendig med klare meninger og alt det der. Jeg er helt i motsatt ende av skalaen. Men jeg øver og øver. *pes*

Veldig stolt av at jeg greide å ta reaksjonen innvendig og noen timer etterpå. Uten å bli knust eller si noe.

jeg synes det er viktig å ha to perspektiv i hodet. Du har dine følelser, som er helt reelle. Ingen liker å føle seg bagatellisert eller ikke hørt. Det er helt normalt. Samtidig må en også ha i bakhodet, at den andre parten kan ha hatt en annen intensjon med det hun sa.

Jeg må også innrømme at jeg av og til bruker samme taktikken ovenfor en venninne som sier at det er så vanskelig å få nye venner i tredveårene. Det kan godt tenkes at hun har rett, men da er jeg ofte raskt til å svare at det ikke trenger å være slik. At hun kanskje må få venner andre steder, eller revurdere hvilke krav hun har til vennskap. Kanskje fordi jeg ikke liker tanken på at jeg selv kan føle det slik om noen år? Så det er ikke sikkert det var svaret hun ønsket å få , men det var det jeg følte det var best å si. Vi mennesker er kompliserte gitt:)

[cathlin]

Helt sikkert, uten tvil ment slik. Jeg bare registrerte egne følelser ovenfor det hun sa. Og tenkte at jeg selv aldri ville ordlagt meg slik ovenfor en jeg ikke kjenner.

Nei, det tror jeg ikke at jeg heller ville gjort.

Jaja, folk er forskjellige, for å komme med et banalt utsagn:-)

[Gjest Efexora]

Siden du legger inn en filleting som dette på psykforum, og ikke under dagligdagse ting på f.eks. åpent forum, så sier det veldig mye om ditt hode.

Hvorfor må du på død og liv henge deg opp i smådetaljer?

siden dette var en filleting, hva mener du passer inn her? Har du noen eksempler? Ble nysgjerrig jeg nå. Det er vel den enkelte som må avgjøre hvor stort problemet er, og hvilken kategori den skal legges under. Hvis jeg skulle bli overopptatt av at den ene armen min plutselig har blitt mindre enn den andre og skriver om det på psykforumet, så har det blitt et stort problem for meg, selv om det for andre virker helt sprøtt meningsløst.

[Gjest Dolores77]

Vet om flere som er sånn,

svarer på en sånn frekk måte,

akkurat som de ikke respekterer ditt synspunkt... at folk er forskjellige liksom.

Må være noe i veien med deg liksom.

Urk, blir kvalm av sånne.

Jeg har evnen til å se ting fra flere perspektiv,

og folk liker derfor å betro seg til meg virker det som.

jeg kommer aldri med slike "frekke" kommentarer.

Bedrevitere liker jeg ikke....