Gjest Tiva7 Skrevet 10. april 2010 Skrevet 10. april 2010 Del 2. han fremstod som veldig usikker på seg sjølv i kontakten med meg. Eg fekk mykje dårlig samvittighet og syns synd på han. Syns egentlig at han endra mykje på å vera usikker og tøff. Kjente på manipulasjon, men var no sterk nok til å stoppe det. Eg er ei dame som er litt usikker på meg sjølv, som aldri syns at eg gjer nok for mennesker, litt styrt av dårlig samvittighet. Greia er at eg no er på veg inn i usikkerhet igjen, isolerer meg. Han er supersøt, skremmer meg ikkje men dog. Tankeaktiviteten min er veldig stor no. Har bestemt meg for å flytte, trur ikkje at dette er bra. Greia er at han gjer meg forvirra. Eg er usikker på om det kanskje er meg som ikkje er hilt frisk,,,siden eg tenker så mykje, svinger i humør, er tidvis redd og tidvis tøff. Han vert innom tanken om psykopati. Handlingene hans svarer ikkje til det han seier. Føler meg litt ustabile no. Er i utgangspunktet usikker i forhold til menn, lett sjenert og liker ikkje å skilles frå kjærester. Blir kanskje litt lett avhengi av kjærestene mine. usikkerheten min fører til at eg er kjapp i å handle uten å tenke, lar tanker ta bestemmelser for meg. Er usikker på om eg har vert sånn før, eller om eg er blitt sånn etter kontakten med han. usikkerheten min er blitt enorm i forhold til kva den var før. Oppkast og nevrotisk oppførsel er no vekk. Føler på ein måte at eg har vert i ein slag psykose...veldig mykje frykt som han skapte. Har ikkje vert psykisk sjuk før. Er 39 år no så litt rart om eg plutselig skulle bli det no. Eg mista meg sjølv opp i kampen. Eg er slik "snill pike" attpåtil. Når eg prøver å bryte kontakten så melder han seg veldig på og vil liksom ikkje sleppe meg. Eg er ikkje redd men begynner med vingling igjen. Folk rundt meg oppfatter jo dette og syns eg er rar. Føler ikkje heilt at eg styrer dette sjølv. samtidig så har eg alltid vert litt humørsjuke. vanskelig å sorter kva som er mitt og kva som er hans. Han snakker så bra for seg. Kjekke sjarmerende kar. Har møtt han eit par ganger siste tida, blir alltid tom for energi etterpå, sjølv om det er hyggelig. Husker aldri ansiktet hans, føler på ein måte at underbevisstheten min gjer sitt til at eg ikkje ser han sjølv om han er heilt nær meg. Rart.....men slik føles det. Ka du trur. dette er vanskeligt. 0 Siter
rose23 Skrevet 10. april 2010 Skrevet 10. april 2010 Etter å ha skummmet gjennm innleggene tenker jeg : Bli kvitt denne fyren! 0 Siter
Gjest det hadde jeg gjort Skrevet 10. april 2010 Skrevet 10. april 2010 Du høres ut som om du trenger hjelp til å sortere i tanker og følelser. Første skrittet er vel fastlegen. Jeg mener at du burde fått snakket med noen profesjonelle som kan hjelpe deg på vei.... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.