Mor som hakker - hvordan svare?

[Gjest takknemlig for svar nå]

Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Jeg er voksen, men har en mor som er innvaderende og behandler meg som et barn. Hun hakker veldig mye på meg, og ingenting av det jeg gjør er godt nok. Prøver å holde avstand, men av ulike økonomiske grunner så kan det være vanskelig til tider. Går på trygd pga psykiske problemer og traumer, men søker jobb nå. I det siste har hun begynt å kommentere utseendet mitt. Det er noe galt med tennene mine, det er noe galt med håret mitt, kroppen min og jeg burde begynne å trene, osv. Det er alltid noe galt. Er det ikke noe galt med kroppen min, så er det alltid noe galt med det jeg gjør. Jeg ser virkelig frem til den dagen hvor jeg får meg jobb og kan holde mer avstand. Dette tærer på, og jeg får det vondt inni meg..det er så nedbrytende og nedverdigende. Hvis jeg svarer at jeg blir lei meg, så får jeg tilbake at "du tåler jo ingenting" og "det bør du tåle", hvis jeg sier hun hakker på meg, så svarer hun at "det gjør jeg ikke" helt bestemt.

Jobber hardt for å gjøre meg mindre avhengig og har kommet et stykke på vei. Og jobber videre. Men dette går innover meg. Jeg får mange positive kommentarer fra andre. Min mor kan også komme med positive kommentarer, men så plutselig drar hun meg ned og kommer med noe negativt, dette blir jeg forvirret av. Det er vanskelig å holde avstand også, for hun ringer hele tida. Jeg har delvis slutta å ta tlf, men sist jeg lot være, så sto hun på døra mi like etterpå. Jeg sa at det ikke passet, og er egentlig stolt av det.

Hvordan svare på slike kommentarer? Det virker som om uansett hva jeg svarer, så blir det vridd og brukt mot meg. Hva er det med henne, hun kan være veldig labil. Lurer på om hun sliter med en psykisk lidelse selv av et eller annet slag..

Håper å få mange råd om hvordan svare på slikt. Hun gjør seg nemlig veldig uangripelig og vrir alt over på meg i neste omgang.

[Gjest være verdt et forsøk]

Har du noen gang sett på hundehviskeren Cesar? Ved negativ adferd hos hunden gjør han mange ganger en brå bevegelse og sier "tsssccchhh". Da slutter hunden.

Kanskje moren din slutter hvis du gjør det samme med henne hver gang hun begynner å si noe negativt eller dumt?

Så siden vanlige ord ikke funker på henne, så kan jo dette kanskje

[frosken]

Jeg har større tro på utsagn av typen "Jeg blir lei meg når du snakker til meg på den måten, eller jeg føler meg kritisert når du sier slike ting" enn å si "Du hakker på meg , eller Du gjør slik og slik".

Det kan jo godt hende at hun har rett i at du tåler lite, men kanskje er hun villig til å ta hensyn til deg hvis du ber henne om det?

[Gjest takknemlig for svar nå]

Jeg har større tro på utsagn av typen "Jeg blir lei meg når du snakker til meg på den måten, eller jeg føler meg kritisert når du sier slike ting" enn å si "Du hakker på meg , eller Du gjør slik og slik".

Det kan jo godt hende at hun har rett i at du tåler lite, men kanskje er hun villig til å ta hensyn til deg hvis du ber henne om det?

Det er nettopp det som er problemet - jeg har prøvd å si at "jeg blir lei meg" når hun sier slike ting. Da svarer hun med at "du tåler så lite". Da svarer jeg at "kan du ikke ta hensyn til det da" og da får jeg en regle om hvor lite jeg tåler og at det er MITT problem..Jeg synes det er helt unødvendig å hakke slik på meg som hun gjør. Er veldig lei meg og trist i dag.

[Gjest takknemlig for svar nå]

Har du noen gang sett på hundehviskeren Cesar? Ved negativ adferd hos hunden gjør han mange ganger en brå bevegelse og sier "tsssccchhh". Da slutter hunden.

Kanskje moren din slutter hvis du gjør det samme med henne hver gang hun begynner å si noe negativt eller dumt?

Så siden vanlige ord ikke funker på henne, så kan jo dette kanskje

Var dette ironi, eller seriøst ment?

[Gjest være verdt et forsøk]

Var dette ironi, eller seriøst ment?

Det var ment seriøst. Når vanlige, konstruktive ord ikke funker må en prøve noe annet.

Istedet for å si "tssssccchhh" kan du jo selvsagt si "nå holder du kjeften din! Jeg gidder ikke å ta imot mer av dette tullet ditt!"

Funker sikkert like bra.

[Gjest takknemlig for svar nå]

Det var ment seriøst. Når vanlige, konstruktive ord ikke funker må en prøve noe annet.

Istedet for å si "tssssccchhh" kan du jo selvsagt si "nå holder du kjeften din! Jeg gidder ikke å ta imot mer av dette tullet ditt!"

Funker sikkert like bra.

Ja da skal du få se noen som klikker totalt og jeg blir nok kasta ut fra hjemmet deres, hvis jeg er på besøk og sier noe sånt. Da er det ikke måte på hvor grusom person jeg er. Uansett hva jeg sier eller gjør, blir det brukt mot meg. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre lenger. Føler meg veldig nedbrutt nå og selvtillitten er på bunn.

[frosken]

Det er nettopp det som er problemet - jeg har prøvd å si at "jeg blir lei meg" når hun sier slike ting. Da svarer hun med at "du tåler så lite". Da svarer jeg at "kan du ikke ta hensyn til det da" og da får jeg en regle om hvor lite jeg tåler og at det er MITT problem..Jeg synes det er helt unødvendig å hakke slik på meg som hun gjør. Er veldig lei meg og trist i dag.

Dersom hun velger å ikke forsøke å moderere seg litt, så kan du velge å si at du ikke ønsker å høre på det hun sier, og hvis hun fortsetter så kan du gå ut av rommet.

Jeg forutsetter at du er villig til å høre på det som er konstruktiv feedback eller rimelige tilbakemeldinger på ting du gjør som også hun berøres av. Dersom du gjør det, så kan du etter min oppfatning velge å forlate rommet uten videre diskusjon dersom hun hakker på deg på en måte du tidligere har forklart virker nedbrytende og sårende på deg.

[Gjest noen forslag herfra]

Ja da skal du få se noen som klikker totalt og jeg blir nok kasta ut fra hjemmet deres, hvis jeg er på besøk og sier noe sånt. Da er det ikke måte på hvor grusom person jeg er. Uansett hva jeg sier eller gjør, blir det brukt mot meg. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre lenger. Føler meg veldig nedbrutt nå og selvtillitten er på bunn.

Jeg vet mange mener det ikke går an å forandre mødre, og til en viss grad tror jeg det er helt sant. Men noen ganger kan man forandre ytre ting ved egen grensesetting. Jeg har opplevd det med min egen mamma. Nå er jeg heldig med min mor, og hun vil meg bare godt, men hun har til tider vært veldig grenseoverskridende, og å stoppe henne har noen ganger kjentes ut som å stoppe en dampveivals.

Slik høres det ut som om det er i møte med din mor. Du har prøvd å si hvordan du føler det, men det hjelper ikke. Da må ny strategi prøves ut. Jeg synes du skal si omtrent som følgende: Jeg liker ikke å få kommentert ting ved meg på en negativ måte, det gjør ingen ting godt for meg, og hvis du ikke slutter med det nå, så går jeg herfra. Vær rolig og tydelig, hvis ikke er det reaksjonene dine som kommer i høysetet.

Jeg synes du rett og slett skal gå fra henne på en rolig måte, etter å ha sagt hvorfor, hver gang dette skjer. Ikke gå inn i en diskusjon med henne om gyldigheten av dine reaksjoner, men henvis til at det er ditt valg å ikke høre på nedbrytende ting fra egen mor. Senere gir du henne nye sjanser, men hver gang hun begynner, går du fra og tar timeout for noen timer eller det som måtte passe. Men si i fra om det på en rolig måte, slik at hun hele tiden får påpekt for seg selv hva som gjør at du trekker deg unna hennes selskap. Igjen, ikke lag dette til et felles diskusjonstema, henvis kun til at du er voksen og at det er i din rett å sette grenser for hva folk får si til deg.

Dette fungerte for meg. Selv om situasjonen ikke var helt lik. Når min mor skjønte jeg mente alvor, var kontakten med meg tross alt viktigst, og sakte korrigerte hun seg. Sannsynligvis av redsel, og lenge følte jeg at jeg måtte kontrollere min mor til en viss grad, men nå er forholdet godt. Vi vet begge litt om hvor grensene går, selv om vi kanskje ikke forstår like godt hvorfor det må være slik.

[løvinne71]

Ja da skal du få se noen som klikker totalt og jeg blir nok kasta ut fra hjemmet deres, hvis jeg er på besøk og sier noe sånt. Da er det ikke måte på hvor grusom person jeg er. Uansett hva jeg sier eller gjør, blir det brukt mot meg. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre lenger. Føler meg veldig nedbrutt nå og selvtillitten er på bunn.

Det høres ut som moren din er av den typen som kritiserer og hakker helt "ubevisst"

Jeg vet om et par personer som er sånn. Og det kan virke som det rett og slett er deres måte å kommunisere på, uten at de forstår hvor negativt de virker på andre!

Ergo er det ofte heller ikke vondt ment som kritikk. For i deres øyne er det ment som "gode råd" og konstruktive innspill.

Moren din mener nok selv at hun gjør deg en tjeneste når hun påpeker hvordan du kan gjøre ting bedre. Og siden du er hennes datter, så befinner hun seg fortsatt naturlig i rollen med å "oppdra" deg, selvom du nå er voksen.

Siden hun, etter egen oppfatning, mener dette godt, så kan hun nok heller ikke forstå hvorfor du blir såret og lei deg, når hun "vil være snill og hjelpe."

Dermed oppfatter hun deg istedet som overfølsom / utakknemmelig for "rådene" hennes

Jeg leste en gang at de ligger i kvinners natur å automatisk lete etter forbedrings-potensialer. ( i motsetning til menn som er fornøyde når noe fungerer tilfredstillende )

Så hos noen kvinner gir dette seg antagelig utslag mere verbalt enn hos andre.

Moren din er kanskje et eksempel på dette?

Jeg har ingen andre råd enn at du må prøve å lære deg å la det "gå inn det ene øret og ut det andre." og prøve å si til deg selv at det nok ikke er vondt ment.

Hvis du synes hun går over streken, kan du prøve å konsekvent bytte samtaleemne eller si: "dette ønsker jeg ikke å høre på, for nå synes jeg du er urettferdig" og så forlater du rommet / situasjonen uten å gjøre noe mere nummer ut av det.

Da blokkerer du henne fra å si noe mere kritisk eller sårende, og på sikt vil hun forhåpentligvis begynne å tenke seg litt bedre om angående hvordan hun snakker til deg..

[tjohei]

Det er nettopp det som er problemet - jeg har prøvd å si at "jeg blir lei meg" når hun sier slike ting. Da svarer hun med at "du tåler så lite". Da svarer jeg at "kan du ikke ta hensyn til det da" og da får jeg en regle om hvor lite jeg tåler og at det er MITT problem..Jeg synes det er helt unødvendig å hakke slik på meg som hun gjør. Er veldig lei meg og trist i dag.

Uff, kjenner til det. Hva med å si at hun må akseptere deg som du er hvis du skal akseptere henne som hun er? Si at du liker ikke at hun hakker på deg og det har hun heller ingen grunn til. Foreldre har ingen fortrinn når det gjelder hakking.

[tjohei]

Det er nettopp det som er problemet - jeg har prøvd å si at "jeg blir lei meg" når hun sier slike ting. Da svarer hun med at "du tåler så lite". Da svarer jeg at "kan du ikke ta hensyn til det da" og da får jeg en regle om hvor lite jeg tåler og at det er MITT problem..Jeg synes det er helt unødvendig å hakke slik på meg som hun gjør. Er veldig lei meg og trist i dag.

Jeg kaller moren min for hakkespett når hun er ille mot meg:-)

[eccoLise]

Jeg synes du skal prøve å gjøre henne bevisst på hvorfor hun oppfører seg som hun gjør.

Hva med å si: -hvorfor sier du dette til meg? Er det fordi du vil meg godt, og tror at dersom jeg forandrer meg vil jeg få det bedre med meg selv? Eller er det fordi du ikke unner meg noe godt, og prøver å bryte med selvtillitten min?

Det er lettere for meg å takle kritikk, hvis jeg vet at du sier det du sier fordi du er glad i meg. Men hvis du virkelig er glad i meg og vil meg vel, så håper jeg du forstår at jeg har det best med meg selv når jeg føler at jeg blir akseptert for at jeg er den jeg er.

[Gjest være verdt et forsøk]

Dersom hun velger å ikke forsøke å moderere seg litt, så kan du velge å si at du ikke ønsker å høre på det hun sier, og hvis hun fortsetter så kan du gå ut av rommet.

Jeg forutsetter at du er villig til å høre på det som er konstruktiv feedback eller rimelige tilbakemeldinger på ting du gjør som også hun berøres av. Dersom du gjør det, så kan du etter min oppfatning velge å forlate rommet uten videre diskusjon dersom hun hakker på deg på en måte du tidligere har forklart virker nedbrytende og sårende på deg.

''Dersom du gjør det, så kan du etter min oppfatning velge å forlate rommet uten videre diskusjon dersom hun hakker på deg på en måte du tidligere har forklart virker nedbrytende og sårende på deg.''

Slik adferd med å forlate rommet/situasjonen blir i visse kretser oppfattet som unnvikende.

Jeg pleide alltid å gå ut av situasjonen når mor holdt på som verst med meg i oppveksten, men da i sinne og frustrasjon. Orket bare ikke mer. Så ble det et innarbeidet mønster hos meg som seinere gav meg diagnosen unnvikende pf.

Så hva har du å si til det?

[meira]

Om du svarer henne at "Det er greit med konstruktive tilbakemeldinger, men _ikke på den måten.Det er jeg som bestemmer og vet hva jeg tåler, ikke du.

Mvh

[Gjest takknemlig for svar nå]

Om du svarer henne at "Det er greit med konstruktive tilbakemeldinger, men _ikke på den måten.Det er jeg som bestemmer og vet hva jeg tåler, ikke du.

Mvh

Det skal jeg si til henne neste gang, at det er jeg som vet hva jeg tåler og vil akseptere. Håper hun godtar det da, hun mener liksom at det er hennes mal som er den riktige.

[Gjest takknemlig for svar nå]

Jeg synes du skal prøve å gjøre henne bevisst på hvorfor hun oppfører seg som hun gjør.

Hva med å si: -hvorfor sier du dette til meg? Er det fordi du vil meg godt, og tror at dersom jeg forandrer meg vil jeg få det bedre med meg selv? Eller er det fordi du ikke unner meg noe godt, og prøver å bryte med selvtillitten min?

Det er lettere for meg å takle kritikk, hvis jeg vet at du sier det du sier fordi du er glad i meg. Men hvis du virkelig er glad i meg og vil meg vel, så håper jeg du forstår at jeg har det best med meg selv når jeg føler at jeg blir akseptert for at jeg er den jeg er.

Det kan jeg prøve. Hadde vært fint å vite hva hun egentlig mener når hun sier sånt. Kanskje hun ikke vet det selv engang.

[Gjest takknemlig for svar nå]

Jeg kaller moren min for hakkespett når hun er ille mot meg:-)

Hehe =)

[Gjest takknemlig for svar nå]

Uff, kjenner til det. Hva med å si at hun må akseptere deg som du er hvis du skal akseptere henne som hun er? Si at du liker ikke at hun hakker på deg og det har hun heller ingen grunn til. Foreldre har ingen fortrinn når det gjelder hakking.

Nei foreldre har ingen fortrinn når det gjelder hakking, men det virker som om enkelte tror de har det. Jeg kan prøve å si det til henne, bevisstgjøre henne på en måte.

[Gjest takknemlig for svar nå]

Dersom hun velger å ikke forsøke å moderere seg litt, så kan du velge å si at du ikke ønsker å høre på det hun sier, og hvis hun fortsetter så kan du gå ut av rommet.

Jeg forutsetter at du er villig til å høre på det som er konstruktiv feedback eller rimelige tilbakemeldinger på ting du gjør som også hun berøres av. Dersom du gjør det, så kan du etter min oppfatning velge å forlate rommet uten videre diskusjon dersom hun hakker på deg på en måte du tidligere har forklart virker nedbrytende og sårende på deg.

Ja, jeg kan forsøke det. Tror det er viktig å være konsekvent her.