Hva gjør en med destruktiv tale hos andre?

[Gjest det handler om grensesetting]

Min mor snakker bare negativt om folk. Alle får gjennomgå, både familie og venner. Som regel når vi er sammen øser hun ut av seg sin bitterhet og galle på meg, og det handler stort sett om ting som noen har sagt eller gjort i fortida/for lenge siden!

Jeg blir drittlei av å høre på det gang på gang, men det skjønner hun ikke. Jeg må sitte å høre på og svare gang på gang at jeg er enig i ditt og enig i datt, enda jeg ikke har forutsetninger for å mene noe som helst om saken.

Hvis jeg forsøker meg med å si at det "nok ikke var sånn ment", osv., blir hun dritsur og spydig mot meg.

Det har i det siste vært oppe lignende temaer om mor-datter forhold, hvor en ber om råd til å takle samhandlingen.

Nylig har jeg også gjennompptatt kontakten med ei gammel venninne på Facebook, og det er det samme der. Jeg kjenner igjen måten å være på, og jeg har mest lyst til å kutte kontakten igjen. Der er det baksnakking og skittsnakking hele tida, om familie og venner... Og jeg merker at jeg ikke orker eller gidder å høre på det.

Men hvordan sette grenser?

[Gjest kahloli]

Dersom du ikke er interessert kan du jo bare svare litt unnvikende og uinteressert. Og visst moren din eller veninna di kommenterer din manglende interesse, kan du forsøke å si det som det er...for da har du sjangsen visst du blir konfrontert med det?