Kjæresten min vil ikke stole på meg!

[Gjest Guro katrine]

Hei! Vi har vært sammen i snart 3 år, og har det egentlig bra. Problemet er at han ikke godtar at jeg gjør ting på egenhånd- da skal han ha greie på hver minste detalj. Xen hans var utro over en lengre tid, og jeg lurer på om det kan skylles det. Han er sikkert redd for at "alle damer" er sånn..men jeg har aldri vært utro mot han eller flørtet med andre. Jeg får ikke lov å dra bort en weekend med veninner el lignende. Han sier at vi skal alltid gjøre ting sammen. Aldri hver for oss. Men jeg er glad i vennene mine- og synest det rett og slett er en mennekserettighet å få lov å for eks dra på shopping med de. Er ikke det ganske normalt? Jeg er redd kjærestem min er psykopat.. Han er kontrollerende, og stoler ikke på noen. Hva skal jeg gjøre? Stå på mitt og håper han tar til fornuften? Hilsen Vår

[Gjest Elextra]

Det er ikke normalt, og du bør seriøst vurdere om du virkelig ønsker å være sammen med en slik mann.

Han er vel ikke nødvendigvis psykopat, men han er veldig sjalu. Han kan til en viss grad gjøre noe med det, men da må han virkelig ville det selv.

[Sør]

Hei,

Jeg er enig med Elextra. Han må forstå at det er HAN som har et problem, og selv om eksen hans var utro, så kan han ikke la deg lide for det. Han må gjøre noe med oppførselen sin.

Med vennlig hilsen

[Lillemus]

Jeg hadde _aldri_ giddet være i et forhold med en mann som trodde han kunne nekte meg å være sammen med vennene mine. No way. Det har han rett og slett ingen rett til å gjøre.

Hans sjalusi er hans problem og noe han må jobbe med - det betyr ikke at du skal sitte og holde ham i hånden 24/7. Man skal leve et normalt liv med venner også selv om man har kjæreste.

[mah-jong]

Dette er ikke som det bør være..

Og slik har du holdt det ut i 3 år? :-(

Du har vist en stor lojalitet og kjærlighet til ham ved å la ham overvåke deg i 3 år uten å eksplodere ut av forholdet. Men det kan ikke fortsette slik, det er etter min mening ikke sunt å være vingeklippet på denne måten, uten den minste autonomitet. Tilslutt er du så knødd at du aldri kommer ut derfra, og tror du egentlig vil ha det slik selv...

Han MÅ hjelpes til å innse at han har et problem. Han må innse at hans mistillit mot deg er en høyst ufortjent og slem tilnærming til kvinnen i sitt liv. "Hei, vil du være min livsledsager? Jeg stoler ikke på deg for fem øre da, så vennligst gå i bånd".

Men jeg skjønner at det ikke er så lett å gjøre noe med det når du først er midt inni det. Men det at du poster her sier vel sitt om at du begynner å bli moden for å få et oppgjør med situasjonen? Saml mot og søk en måte å få endret situasjonen på som fungerer for deg og dere. Lykke til..

[Mandolaika]

Jeg kan forstå at han kanskje trengte litt tid på å bli ordentlig trygg på deg, siden han har blitt "brent" før, men den tiden er nå forlengst over synes jeg.

Det må være vondt å ha det slik, kan du ikke diskutere deg fram til en gradvis "løsrivelse"? Man kan bare ikke alltid gjøre alt sammen, da kommer dere til å bli så lei av hverandre. Man trenger noen impulser utenfor forholdet også, og venner må det være lov å pleie. Forstår godt at du reagerer på dette nå ja.

[Mandolaika]

Dette er ikke som det bør være..

Og slik har du holdt det ut i 3 år? :-(

Du har vist en stor lojalitet og kjærlighet til ham ved å la ham overvåke deg i 3 år uten å eksplodere ut av forholdet. Men det kan ikke fortsette slik, det er etter min mening ikke sunt å være vingeklippet på denne måten, uten den minste autonomitet. Tilslutt er du så knødd at du aldri kommer ut derfra, og tror du egentlig vil ha det slik selv...

Han MÅ hjelpes til å innse at han har et problem. Han må innse at hans mistillit mot deg er en høyst ufortjent og slem tilnærming til kvinnen i sitt liv. "Hei, vil du være min livsledsager? Jeg stoler ikke på deg for fem øre da, så vennligst gå i bånd".

Men jeg skjønner at det ikke er så lett å gjøre noe med det når du først er midt inni det. Men det at du poster her sier vel sitt om at du begynner å bli moden for å få et oppgjør med situasjonen? Saml mot og søk en måte å få endret situasjonen på som fungerer for deg og dere. Lykke til..

"Hei, vil du være min livsledsager? Jeg stoler ikke på deg for fem øre da, så vennligst gå i bånd".

Godt skrevet!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når han fortsatt er slik etter 3 år, vil han ikke endre seg. du må selv velge om du skal gå eller leve et liv i fengsel.

[FGT]

Dette høres ut som et forhold som enkelte kan ha tidlig i tenårene, pga. mangel på modenhet, men som bevisste voksne mennesker med egen vilje, så forstår jeg ikke at at du kan leve i et slikt forhold.