NHD: Lære å fungere i samfunnet med AD HD ++

[Gjest rune t.b.m.]

Jeg er støttekontakt for en som har diagnosen AD HD. Hovedproblemene virker for meg å være indre uro og manglende impulskontroll. Det er også elementer fra personlighetsforstyrrelser i form av blant annet tilsynelatende manglende empati/evne til å ta en annens sted og han har hatt alvorlig rusmisbruk og drevet med kriminalitet, men dette er et tilbakelagt kapittel. Han har opplevd omsorgssvikt og en del traumer.

Han kan ikke bruke medisiner for AD HD av grunner jeg ikke skal gå inn på.

Hvis en slik person er motivert for å fungere godt i samfunnet er det noe livsmestringskurs eller lignende som kan fungere? Tenker spesielt på utvikling av empati/forståelse av andres ståsted og kontroll på destruktive impulser ved frustrasjon, for eksempel. Han har blant annet knust en vase i sinne i en samtale med psykisk helsearbeider i kommunen da han ble konfrontert med en del ubehagelige ting. Han ser i ettertid ikke det helt store problemet med den handlingen og bortforklarer det med atferden og handlingene til helsearbeideren. Han er ikke opptatt av at den atferden oppleves som skremmende og er ikke med på å se på dette som en type vold.

Han ønsker å komme seg videre i livet ved å få seg et nettverk og en jobb, men samtidig virker det som de fleste i hjelpeapparatet jatter med han fordi han tåler dårlig å bli konfrontert med vanskelige ting og fordi det virker som det ikke kommer noe ut av det annet enn at han blir sint og går til angrep verbalt eller en svært sjelden gang fysisk.

Hadde vært flott å fått et faglig svar, antar det er noen slike rundt omkring i Norge..

[Gjest rune t.b.m]

Hadde satt pris på svar. :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet at de faglig fremste stedene i landet så smått har begynt med kognitiv terapi for personer med ADHD. Likeledes vet jeg at såkalte psykoedukative grupper er i oppstartfasen.

Dog mner jeg at dette er tiltak for de som bruker sentralstimulerende fordi dette oftest er en forutsetning for endringsarbeid og bedring av vedkommendes funksjonsnivå.

Jeg synes ikke den personen du beskriver hører ut som en person med særlig god prognose i denne sammenheng - dessverre. Om en tror at mye skal endre seg til det positive uten at andre og en selv stille krav til en, blir det mest ønsketenkning.