En tid for alt?

[Gjest vanskelige spørsmål]

Behandleren min "vil" snakke om sexting og dårlige erfaringer knyttet til det.

Det vil ikke jeg. Har tenkt at jeg ikke er moden for det.Har gått i terapi i flere år. Blir kanskje aldri moden for det(?) Jeg syns temaet sluker oppmerksomheten til andre problemstillinger jeg heller vil legge vekt på.

Burde jeg si tydelig at jeg ikke ønsker å snakke om temaet? Det er vanskelig for det er mulig at behandler mener det er det viktigste. Kanskje er jeg da ikke tilstrekkelig motivert for terapi? Jeg vet ikke.

[Gjest nonametoday]

Kan du spørre behandleren hvorfor han mener at dette er viktig å snakke om? Og si noe om at du syns det er ubehagelig og at du syns du har viktigere ting å jobbe med?

[Gjest terapiiparet]

h*n kan ikke tvinge deg til å snakke om noe du ikke vil, men du kan ikke tvinge behandleren til å ha deg i terapi når du ikke vil gjøre det h*n sier du må gjøre etter så mange år

[Gjest eks-pasient]

Jeg gikk en gang i behandling og behandleren min var også inne på temaet oftere en jeg satte pris på. Sexualivet mitt hadde overhode ingenting med det jeg fikk behandling for, men behandleren mente at vi måtte være åpne for hverandre. Jeg stusset da han alltid ga meg en god klem før jeg gikk, og noen ganger strøk han meg over rompa. Etter en tid gav han beskjed om at han valgte å avbryte behandlingen og grunnen var at han hadde følelser for meg som ikke passet i en pasient-behandler situasjon. Jeg er glad for at han var ærlig nok å si det. På en annen side syns jeg det er ekkelt å tenke på at jeg snakket fortrolig om sexuallivet mitt og han hadde andre tanker en ren behandling. Hadde dette vært idag hadde jeg meldt han.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du først skal kreve at behandleren gir deg en faglig meget god begrunnelse for hvorfor dette tema er viktig å snakke om for å nå de mål dere har for behandlingen.

[Gjest been there done that]

Jeg gikk en gang i behandling og behandleren min var også inne på temaet oftere en jeg satte pris på. Sexualivet mitt hadde overhode ingenting med det jeg fikk behandling for, men behandleren mente at vi måtte være åpne for hverandre. Jeg stusset da han alltid ga meg en god klem før jeg gikk, og noen ganger strøk han meg over rompa. Etter en tid gav han beskjed om at han valgte å avbryte behandlingen og grunnen var at han hadde følelser for meg som ikke passet i en pasient-behandler situasjon. Jeg er glad for at han var ærlig nok å si det. På en annen side syns jeg det er ekkelt å tenke på at jeg snakket fortrolig om sexuallivet mitt og han hadde andre tanker en ren behandling. Hadde dette vært idag hadde jeg meldt han.

Nok en historie ja... Jeg fikk 100.000 i erstatning for å ha blitt utnyttet en av behandlingsaparatet i over ti år. Så ble jeg innlagt og der var det en pleier som fikk følelser for meg og gikk langt over streken. Han sa opp selv etter dette...

Lurer på hvor ofte slikt skjer. En del historier kommer fram på DOL, men tenk på alle de historiene som aldri kommer fra i lyset...