Dumme spørsmål/tanker om milde depresjoner...

[Gjest kahloli]

lurer på om jeg har en sånn.....igjen....

eller jeg lurer litt på om jeg alltid har en mild depresjon.

Spørsmålet er sikkert vanskelig å svare på (?), men hvor går grensen mellom å bare være litt "melankolsk anlagt" og en mild depresjon?

Jeg har til tider opplevd noe som kan minne om hypomani, men egentlig så tror jeg bare jeg har vært sliten og trøtt og at jeg bare har mistet noen hemninger. Opplevd meg selv som fremmed i disse situasjoner som har vart et par dager eller noe. Jeg kan også være veldig paranoid i dårlige perioder, men aldri så alvorlig at jeg mister kontakt med virkeligheten.

Nå er jeg inne i en periode med mye tårer, rare drømmer, identitetsproblemer og humørsvingninger. Det er jo vår.

Blir jeg aldri ferdig med dette?

Jeg forsøker virkelig hardt å akseptere at jeg bare ikke er en person med mye energi og godt humør. Men det er vanskelig når verden rundt smiler hånefullt i solen.

[hawaii08]

Spørsmålene dine er ikke dumme. Gikk selv slik lenge før jeg "møtte veggen" og måtte i langvarig terapi. Ble kalt for "maskert depresjon", hvor jeg smilte til alle og var aktiv på mange områder, men led innvendig.

Uansett om du er deprimert eller "bare" litt melankolsk og grublende som type, vil du ha godt av å snakke med en om alle disse tankene dine før det blir verre. Spør legen din om du kan få henvisning til psykolog for å vurdere om du trenger terapi videre. Det er lang ventetid, så bare sett i gang! Alle kan trenge et "puff" i riktig retning. Det betyr ikke at du nødvendigvis er "syk"......

Lykke til! Det beste ligger foran!