angst for fortiden..

[Gjest asterix76]

hei! jeg har lenge slitt med angst til og fra i lengre perioder.

især sliter jeg med en episode som skjedde for lenge siden, da jeg var sammen med min eks. Hun hadde et forhold på si, og jeg ble utrolig såret. Frustrationen, sinne og hevnen blusset opp i meg, og jeg gjorde noe jeg ikke er stolt av. Jeg hevnet meg ved å ha sex med en annen kvinne. En kvinne jeg ikke kjente og som tok betaling. Jeg hoppet av halveis i akten, ettersom jeg fikk kalde føtter og skyldfølelse/skam.

Nå er jeg sammen med den deiligste jenta i verden, som jeg aldri ville gjøre noe sånt med. Men jeg sliter med at jeg ikke har fortalt henne alt om min fortid, at jeg går og skjuler på en hemmelighet. Jeg skammer meg også veldig over hva jeg gjorde, men i min situasjon var jeg ikke særlig atraktiv på markedet, ettersom jeg var så deprimert. og jeg ville ha hevn. Noen år etter episoden fikk jeg stor angstproblemer med at jeg eventuelt hadde påført meg noen sykdommer under denne seansen (selv om jeg brukte beskyttelse). Det tok helt av gårde med tankespinn, og jeg klarte nærmest ikke å konsentrere meg om noe annet. samtidig skammet jeg meg over min angst/psyke, ettersom jeg samtidig kunne se at det ikke var grunn til bekymring. Så jeg fant opp en historie hos min fastlege, for å kunne få tatt diverse prøver, istedet for å fortelle om mitt psykiske problem. Han kjenner meg, og ville nektet meg disse prøvene hvis han forstod at det hele var oppe i mitt hode. Men alt var selvsagt negativt.

Nå har igjen angsten og skyldfølelsen blusset opp. Skyld for at jeg gjorde noe jeg overhodet ikke vil være bekjent av, og som er noe jeg ikke ville gjort i dag. Skyld for at jeg var utro mot min eks (selv om hun hadde et forhold på si og lurte meg). Og skyld for at jeg går rundt med denne "hemmeligheten" ovenfor min den deilige kjæresten jeg har i dag. Jeg tror aldri jeg kan si dette til henne, da dette ikke er noe hun synes er spesielt attraktivt eller ok på noen som helst måte.

jeg ville aldri gjøre noe sånt mot henne. heller ikke uansett hva, vil jeg gjøre noe sånt mot andre kvinner for den sags skyld.

hvordan skal jeg komme meg videre med dette? er dette normalt? kan kognitiv terapi hjelpe meg?

Ellers er jeg fri for angst i lange perioder av tiden, men så kommer den stormende inn i mellom, og hvordan skal jeg takle disse situasjonene?

hilsen en som sliter med tanker..

[nick]

Dine små synder fra fortiden ville jeg glatt puttet i: "Midlertidig nedsatt bevissthet"-sekken og gått videre i livet.

Jeg kan garantere at det ikke vil komme noe bra ut av å lette din samvittighet.

Nå skal jeg fordufte fra dette forumet, for her hører jeg ikke hjemme. Trur eg.

[Gjest legg det bak deg]

Bestem deg for å legge det bak deg, det er det eneste som hjelper. Det er ikke noe poeng i å si det til din nye kjæreste da det hører fortiden til og ikke har noe med henne å gjøre.