Viktig eller ubetydelig?

[Gjest ikke noe å henge seg opp i?]

Jeg vet ikke hvorfor jeg er uføretrygdet,fikk mange diagnoser men vet ikke hva som ble konklusjonen. Er det viktig å vite eller bør jeg ikke bry meg?

Psykologen som søkte trygd for meg,mente jeg hadde psykoseproblematikk som heller mot schizofreni. Ser nå at det ikke stemmer,men jeg tolker virkeligheten annerledes enn psykologen. Vi ble aldri enige!

[serenity777]

Psykologen ser jo ting proffesjonelt. Det er hans tolkning som er den rette. De færreste med schizofreni, vet med en gang att de er schizofrene.

Ang. Uføretrygd, så må du jo selv bestemme hva som er best for deg, kan du jobbe og være stabil, så satser du jo på det, er du ustabil o.l, prøver du kanskje med en deltidsjobb og ikke sier fra deg trygden med en gang?

[Gjest ikke noe å henge seg opp i?]

Psykologen ser jo ting proffesjonelt. Det er hans tolkning som er den rette. De færreste med schizofreni, vet med en gang att de er schizofrene.

Ang. Uføretrygd, så må du jo selv bestemme hva som er best for deg, kan du jobbe og være stabil, så satser du jo på det, er du ustabil o.l, prøver du kanskje med en deltidsjobb og ikke sier fra deg trygden med en gang?

Psykologer kan ta feil de også. Har lyst å kontakte NAV men gruer meg,hvis det står jeg er schizofren er jeg redd for å bli dømt. Har prøvd masse tidligere uten å klare det,og jeg har plager fremdeles,men orker ikke tenke på hva symptomene tyder på. Vil bare leve og ha det godt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I forhold til uføretrygd er det viktige om du er arbeidsfør (i mer elle rmindre grad) eller ikke.

[Gjest ikke noe å henge seg opp i?]

I forhold til uføretrygd er det viktige om du er arbeidsfør (i mer elle rmindre grad) eller ikke.

Jeg vet ikke om jeg er arbeidsfør,har lyst å ta utdanning. Har endel stress i livet mitt relatert til sykt barn,klarer meg ok nå men er ikke fornøyd med meg selv. Presser meg selv endel for å fungere normalt,og lurer noen ganger på om psykologen hadde rett. Hender jeg hører og ser ting andre ikke gjør,blir ikke redd men litt forvirret. Det går greit,bare det ikke tar overhånd. Er det jeg er redd for hvis jeg begynner på utdannelse,at jeg ikke skal takle det. Var det som skjedde før,da ble jeg innlagt. Hva råder du meg til da?