Noen dagbokstanker...

[bibben]

Bølgene av selvnedrakkende og selvdestruktive tanker skyller stadig innover meg, noen ganger så ofte at det blir vanskelig å tenke på noe annet og å holde hodet over vannet.

Jeg forsøker ofte og intenst å avlede tankene mine. Jeg lager mange sosiale avtaler. Sørger for at det skjer mye rundt meg og at jeg ikke er alene. Det er det verste å være alene. Når jeg er alene kommer disse impulsene tidvis inn over meg med full styrke. Tristheten blir så grell og jeg er redd for å gi opp.

Ofte tenker jeg at jeg ikke har lyst til å leve lenger. Jeg føler at livet mitt nå er over. Jeg synes det er vanskelig å håndtere smerten i lengden. Smerten som i utgangspunktet er en psykisk smerte gjør faktisk fysisk vondt.

Jeg vil ikke mer. Det blir tydeligere og tydeligere. Livet mitt er en ”liksom-tilværelse” der jeg forsøker å være vennlig og positiv ovenfor venner og bekjente. Jeg ønsker ikke å belaste. Innerst inne har jeg behov for å belaste. Jeg har behov for å komme ut med all den fortvilelsen jeg faktisk føler. Den smerten jeg sloss med er som en vanvittig stor klump som sperrer alt som heter språk og uttrykk. Det er bare en eneste stor graut som jeg egentlig har mistet taket på. Slik kjennes det akkurat nå.

Jeg har ikke noe fremtidsønske. Jeg sloss med et slags pliktløp i forhold til livet mitt. En slags veloppdragenhet som er i ferd med å falme. Oppdriften og kreftene minker i styrke. Jeg har gode venner og fantastiske tantebarn, det vet jeg. Men den indre smerten som jeg bærer på blir stadig større, og den kampen jeg har ført mot denne smerten er jeg ved å gi tapt for. Jeg føler meg i bunn og grunn verdiløs. Det kan kanskje oppfattes som en hån i forhold til venner og tantebarn, men slik er det. Det er en hån mot livet og mot dem som kjemper for å overleve. Jeg vet det. Og jeg beklager det. Det er direkte grelt. Mange kjemper livsviktige kamper mellom liv og død. Tankene mine er uoppdragne og på villspor, men de er der. Jeg opplever at den nevnte psykiske smerte spiser meg opp innen i fra.

Jeg føler meg ikke som en hel person. Jeg har ikke noen tydelig identitet. Jeg opplever at jeg befinner meg utenfor min egen kropp på et vis. Jeg ser alt utenfra. Jeg befinner meg et sted over min egen kropp. Jeg opplever meg ut av fase med min egen virkelighet. Jeg er en ”liksom-person”. Jeg har ikke noe godt forhold til mitt eget navn og jeg skammer meg over den personen som jeg befinner meg innen i. Jeg føler ikke at jeg har et fast utseende og blir regelrett flau og usikker når folk jeg ikke har sett på en tid kjenner meg igjen.

Dette livet fungerer ikke for meg, og jeg er sliten av det. Jeg tror kanskje at jeg alltid har visst at dette ikke var noe for meg. Jeg opplever ikke at jeg har en tilhørighet og en tilknytning til dette livet. Det er vondt og jeg finner meg ikke til rette. Slik har jeg det nå. Jeg håper at det går over. Jeg ønsker å skifte fokus.

Dette er ikke ment som et avskjedsbrev eller noe i den retningen. Det er det ikke. Det er bare noen tanker som det er vanskelig å gå rundt med akkurat nå og som jeg bare måtte dele i kveld.

Det var alt.

[hidi, the scorpion]

Kjære, kjære bibben,

dette var vondt å lese... Samtidig så skjønner jeg deg så godt, har vært der selv. En god lege hjalp meg.

Så vet både du og jeg, at det finnes lysglimt i denne verden, og det lysglimtet er alt vi har noen ganger.

Det vil alltid være mennesker som har det mye verre enn oss, men det er ingen grunn til at vi ikke skal leve, vennen...

Jeg tror det er en plikt å leve her og nå! Å ødlegge andres liv, bør ikke være et alternativ, kjære bibben, fordi elsker deg og vil aldri komme over tapet av deg.

Så vær hos oss uansett hvor vondt og vanskelig det er, bibben!

[skal]

Har ikke så mange ord i kveld.

Men det du skriver er ikke et hån. Det er et utrykk for _din_ smerte, og den har du lov å utrykke. Du har lov å belaste. Du må ikke alltid være veloppdragen. Men det er ikke så lett å komme ut av "må" og "får ikke" og "bør ikke".

Du har lov å belaste andre, å utrykke din smerte og die sorger. Psykisk smerte er nettopp det. Smerte.

En god klem og diger kopp sjokolade (med krem) fra vest!

[bibben]

Kjære, kjære bibben,

dette var vondt å lese... Samtidig så skjønner jeg deg så godt, har vært der selv. En god lege hjalp meg.

Så vet både du og jeg, at det finnes lysglimt i denne verden, og det lysglimtet er alt vi har noen ganger.

Det vil alltid være mennesker som har det mye verre enn oss, men det er ingen grunn til at vi ikke skal leve, vennen...

Jeg tror det er en plikt å leve her og nå! Å ødlegge andres liv, bør ikke være et alternativ, kjære bibben, fordi elsker deg og vil aldri komme over tapet av deg.

Så vær hos oss uansett hvor vondt og vanskelig det er, bibben!

Takk for omsorgsfulle ord Hidi. Noen ganger tar tankene overhånd og jeg blir redd. Det varmer med støtte fra omgivelsene.

Tusen takk for det.

Alt godt til deg.

[bibben]

Har ikke så mange ord i kveld.

Men det du skriver er ikke et hån. Det er et utrykk for _din_ smerte, og den har du lov å utrykke. Du har lov å belaste. Du må ikke alltid være veloppdragen. Men det er ikke så lett å komme ut av "må" og "får ikke" og "bør ikke".

Du har lov å belaste andre, å utrykke din smerte og die sorger. Psykisk smerte er nettopp det. Smerte.

En god klem og diger kopp sjokolade (med krem) fra vest!

Kjære skal,

Takk for forståelsen, takk for at du stoppet opp og takk for den symbolske koppen med varm sjokolade...du kjenner jo mine "svakheter"...og noen ganger gjør slikt omtanke ekstra godt.

Jeg skal ta støtten og ordene dine med meg ut i dagen og se om jeg kan få litt frisk luft i hodet.

Klem til deg fra

[Gjest air in the morning]

Kjære skal,

Takk for forståelsen, takk for at du stoppet opp og takk for den symbolske koppen med varm sjokolade...du kjenner jo mine "svakheter"...og noen ganger gjør slikt omtanke ekstra godt.

Jeg skal ta støtten og ordene dine med meg ut i dagen og se om jeg kan få litt frisk luft i hodet.

Klem til deg fra

frisk luft er god medisin!

[Gjest bipp..]

Hei Bibben!

Fikk lyst til å skrive noen ord til deg men vet ikke riktig hva jeg skal si. Jeg har også vært veldig dårlig. Har en alvorlig diagnose og er ufør. Men jeg har fått et godt liv. Er fysisk veldig aktiv og det hjelper veldig mot de psykiske symptomene. Fra å gå jevnlig til behandling til å nå bare ha kontakt med fastlegen for medisinering.

Det som funket for meg var å slutte å sloss mot sykdommen, men akseptere at sånn er det og det er kronisk, for så å jobbe for bedre funksjon på de friske sidene av meg. Dvs at jeg begynte å trene.Jeg går på bena og på ski og svømmer. Det er mine aktiviteter som jeg trives med. Det er jo uendelig mange muligheter. Og trening gir masse overskudd, noe som også bedrer det psykiske.

Vet jo ikke om noe av dette kan hjelpe deg men håper du kan begynne å se etter muligheter og ikke begrensninger:)

Lykke til!

[bibben]

Hei Bibben!

Fikk lyst til å skrive noen ord til deg men vet ikke riktig hva jeg skal si. Jeg har også vært veldig dårlig. Har en alvorlig diagnose og er ufør. Men jeg har fått et godt liv. Er fysisk veldig aktiv og det hjelper veldig mot de psykiske symptomene. Fra å gå jevnlig til behandling til å nå bare ha kontakt med fastlegen for medisinering.

Det som funket for meg var å slutte å sloss mot sykdommen, men akseptere at sånn er det og det er kronisk, for så å jobbe for bedre funksjon på de friske sidene av meg. Dvs at jeg begynte å trene.Jeg går på bena og på ski og svømmer. Det er mine aktiviteter som jeg trives med. Det er jo uendelig mange muligheter. Og trening gir masse overskudd, noe som også bedrer det psykiske.

Vet jo ikke om noe av dette kan hjelpe deg men håper du kan begynne å se etter muligheter og ikke begrensninger:)

Lykke til!

Tusen takk for gode tips bipp!

Jeg skal forsøke å slutte å kjempe imot sykdommen, men å akseptere at det er som det er, forsøke å løfte fokus litt kanskje. Jeg føler på sett og vis at jeg er flink til det også, men noen ganger havner jeg i grøfta.

Jeg er ikke flink til å trene jevnt. Det blir liksom noen stunts nå og da, men altså ikke regelmessig.

Når jeg leser det du skriver om trening så synes det som om det gir skikkelig gode utslag. Jeg trenger overskudd og jeg trenger å føle oppdrift. Det er sikkert.

[Gjest Annet nick]

''...jeg forsøker å være vennlig og positiv ovenfor venner og bekjente. Jeg ønsker ikke å belaste. Innerst inne har jeg behov for å belaste. ...''

Jeg er ganske sikker på at du har venner som gjerne vil bli "belastet" hvis du tør å ta sjansen på å prøve... Tør du? Jeg tror du vil bli overrasket over hvordan andre - hvis de ikke har alt for mye å bære på selv da, og det kan man ikke finne ut før man prøver dem - vil bli glad for å få lov til å være der for deg.

Men jeg vet det er vanskelig å ta sjansen, man vil jo ikke "være til bry". Men prøv å tenk motsatt: hvis det var du som hadde det bra og hadde overskudd: ville ikke du vært glad for å kunne være der for en venn? Hvis du tenker sånn, vil det ikke være sannsynlig at du har i hvertfall minst én venn eller slektning som vil si det samme og være der for deg? Bare det å sette seg ned og prate en stund kan være medisin. Det at noen har tid til å høre og snakke, uten at man nødvendigvis kommer med konkrete råd eller løsninger.

Masse lykke til )

[bibben]

''...jeg forsøker å være vennlig og positiv ovenfor venner og bekjente. Jeg ønsker ikke å belaste. Innerst inne har jeg behov for å belaste. ...''

Jeg er ganske sikker på at du har venner som gjerne vil bli "belastet" hvis du tør å ta sjansen på å prøve... Tør du? Jeg tror du vil bli overrasket over hvordan andre - hvis de ikke har alt for mye å bære på selv da, og det kan man ikke finne ut før man prøver dem - vil bli glad for å få lov til å være der for deg.

Men jeg vet det er vanskelig å ta sjansen, man vil jo ikke "være til bry". Men prøv å tenk motsatt: hvis det var du som hadde det bra og hadde overskudd: ville ikke du vært glad for å kunne være der for en venn? Hvis du tenker sånn, vil det ikke være sannsynlig at du har i hvertfall minst én venn eller slektning som vil si det samme og være der for deg? Bare det å sette seg ned og prate en stund kan være medisin. Det at noen har tid til å høre og snakke, uten at man nødvendigvis kommer med konkrete råd eller løsninger.

Masse lykke til )

Hei Annet nick,

Tusen takk for de kloke tankene du ville dele med meg. Et verdifullt perspektiv å innta, det ser jeg.

Jeg har nok en tendens til å tenke litt i gale baner når livet slår krøll på seg.

Det kan være nyttig å snu på situasjonen slik du skriver, og å spørre seg hvordan en selv ville reagert i motsatt fall. Jeg ville helt klart satt pris på å kunne bidra. Det er sikkert.

Takk for innspillet ditt. Det satt jeg pris på.

Alt godt fra meg )

[Gjest blowing in the wind]

Hei bibben

Det er trist å lese at du sliter sånn. Jeg er ikke så mye innom forumet her, men de gangene jeg er her leser jeg alltid dine innlegg. Du skriver så godt og har så mye vettugt å si! De tankene du deler får meg ofte til å tenke i andre baner, noe som er svært nyttig når man sitter innemurt i sin egen psyke verden.

Jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan du har det, men jeg kjenner meg igjen i det å ikke føle at man har noen identitet. Det har for meg vært svært frustrerende, og jeg antar du har følt det på samme måten.

Fortsett med skrivingen!!

Ønsker deg alt godt.

[bibben]

Hei bibben

Det er trist å lese at du sliter sånn. Jeg er ikke så mye innom forumet her, men de gangene jeg er her leser jeg alltid dine innlegg. Du skriver så godt og har så mye vettugt å si! De tankene du deler får meg ofte til å tenke i andre baner, noe som er svært nyttig når man sitter innemurt i sin egen psyke verden.

Jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan du har det, men jeg kjenner meg igjen i det å ikke føle at man har noen identitet. Det har for meg vært svært frustrerende, og jeg antar du har følt det på samme måten.

Fortsett med skrivingen!!

Ønsker deg alt godt.

Nå ble jeg jammen glad må jeg si ) Tusen takk for varmende ord fra deg. Det gikk rett i hjertet!

Slik respons som den du ga gjør det godt og oppmuntrende å dele noe i dette felleskapet. Det er i det hele tatt så verdifullt å ha en arena som DOL, der en kan lufte "hermetiske tanker"...kanskje for første gang...og ikke minst oppleve at andre går med lignende tanker. Når jeg som i ditt svar opplever at du så godt forstår denne identitets-problematikken blir jeg faktisk litt lettet - det er ikke bare meg som er på bærtur, det er kanskje til og med et fenomen?! Noe som behandlingsapparatet er kjent med og som det kanskje finnes botemiddel for?

Jeg kjenner at det gjør godt å skrive, og tanken om at noen leser det jeg får ned på papiret virker svært oppmuntrende på meg.

Jeg ønsker deg alt godt )

[Gjest synes jeg]

Nå ble jeg jammen glad må jeg si ) Tusen takk for varmende ord fra deg. Det gikk rett i hjertet!

Slik respons som den du ga gjør det godt og oppmuntrende å dele noe i dette felleskapet. Det er i det hele tatt så verdifullt å ha en arena som DOL, der en kan lufte "hermetiske tanker"...kanskje for første gang...og ikke minst oppleve at andre går med lignende tanker. Når jeg som i ditt svar opplever at du så godt forstår denne identitets-problematikken blir jeg faktisk litt lettet - det er ikke bare meg som er på bærtur, det er kanskje til og med et fenomen?! Noe som behandlingsapparatet er kjent med og som det kanskje finnes botemiddel for?

Jeg kjenner at det gjør godt å skrive, og tanken om at noen leser det jeg får ned på papiret virker svært oppmuntrende på meg.

Jeg ønsker deg alt godt )

Vi er mange som leser det, og som liker å få lov til å lese dine opplevelser og tanker. Du er alltid veldig velformulert synes jeg, og fremstår som veldig "samlet" og klar.

Jeg håper du får det lettere snart. Fortsett å dele tankene dine om du føler for det:o)

Ha en så god natt som mulig.

[bibben]

Vi er mange som leser det, og som liker å få lov til å lese dine opplevelser og tanker. Du er alltid veldig velformulert synes jeg, og fremstår som veldig "samlet" og klar.

Jeg håper du får det lettere snart. Fortsett å dele tankene dine om du føler for det:o)

Ha en så god natt som mulig.

Tusen takk for din oppmuntrende respons ) Det satt jeg veldig pris på!

Ja, nå vil jeg i enda større grad føle at det er verd å dele tankene med deg og de andre.

Riktig god natt til deg også )