oppgitt....

[Gjest everly]

Fikk for ikke lenge siden greie på at bestevenninna mi har bulimi. Visste at hun hadde slitt med anoreksia før, men trodde ikke det var noe problem lenger. Dette er noe jeg tar ganske tungt, og aner ikke hva jeg kan gjøre. Hun er en person som er vanskelig å komme innpå og liker å ha problemene for seg selv. Og da er det ikke lett å støtte henne heller.

Foreldrene hennes vet om det, og hun går til psykolog. i tillegg drikker hun altfor mye , er deprimert og tar medisiner mot angst. Jeg fikk meg et lite sjokk da jeg sånn plutselig fikk greie på alt dette her. Hun har aldri vist no tegn til det. Nå føler jeg hun liksom spiller litt, og jeg føler jeg har litt ansvar for henne.

Noen ganger blir jeg derfor drittlei og kan bli irritert på henne. Hun er jo en nydelig jente som alle liker og hun er helt normal slank.

Av utseende skulle man ikke tro hun hadde bulimi.

jeg derimot er godt i hold og det får meg til å føle meg verre når hun driver på sånn.

Hun legger så mye vekt på utseende sitt, sminker seg altfor mye, styrer med hår og klær, å det blir bare verre og verre. Hun var ikke sånn før. Dette gjør meg helt oppgitt, jeg blir så lei å irritert på henne, samtidig er jeg jo så gla i henne å vil henne bare det beste..

Føler vi nesten glir fra hverandre nå...hva skal jeg gjøre?

[Gjest Stig Bruset, Allmenpraktiserende Lege]

Kjære everly,

I og med at din venninne får behandling synes jeg du skal være forsiktig med å gå inn i en "behandler rolle" du også. Ofte tar det lang tid å bli bedre av spiseforstyrrelser så du må ha tålmodighet. Jeg vil råde deg til å fortsette vennskapet, men huske på at hun er ansvarlig får sitt eget liv. På den annen side må du selvfølgelig kunne si fra når du er irritert.