bryte ekteskap?

[Gjest tøys og tull]

Mine barn har gjentatte ganger sagt at de er så glad for at vi fortsatt er sammen.

Men det er individuelt. For noen barn er livet med mor og far ikke noe godt. Og mange barn vet ikke hvor bra det kjennes ut å se at kanskje både mamma og pappa blir lykkeligere og får et bedre liv.

[Gjest 2248]

Når rusen er over og hverdagen kommer med din nye kjæreste så vil du helt sikkert angre på det du gjorde.

Det du bør gjøre er og ikke treffe den nye kjæresten i det hele tatt. Du og din familie bør flytte og du bør få deg en ny jobb. Innen et år har du sannsynligvis kommet helt over hun nye. For de fleste tar det koretere tid enn det men du må være villig til å være konsekvent på og ikke oppsøke henne på noe som helst måte. Ute av øye, ute av sinn. Det er snakk om din vilje her og ja du bør tenke på din familie.

som jeg skulle sagt det selv!!

[Gjest 2248]

"Ingen barn like at foreldrene skiller seg, de ønkser gjenforening hele resten av livet. Også som voksne."

Jeg har aldri vært så lettet jeg, som den gangen foreldrene mine ENDELIG skilte seg. Både på mine egne vegne, søsknene mine sine vegne og på mamma og pappa sine vegne. Aldri noen gang har jeg ønsket gjenforening.

Så du tar feil!

Du representerer nok ikke allmenheten. Dette er/var et velfungerende par inntil far ville ha både i pose og sekk. Der det er virkelig bråk, taushet, og mishandling -- da blir det en annen sak.

[Gjest 2248]

[quote name=Shira )' timestamp='1272351029' post='4347382]

''Ingen barn like at foreldrene skiller seg, de ønkser gjenforening hele resten av livet. Også som voksne.''

Det stemmer ikke. Du kan ikke si "ingen" barn og skjære alle over en kam. Det er faktisk flere barn som takler skilsmisse greitt. Noen barn takler greitt, andre kan slite, osv osv.

Også som voksne? Det kan du heller ikke si, noen ja, andre ikke.

selvsagt-- men de jeg kjenner av mine barns venner med skilte foreldre har tatt det hardt. De har lidd og lider og det begynner å bli mange etterhvert. De kommer ikke overens med nye steforeldre/stesøsken etc. Kjenner og voksne venninner som håpet på gjenforening hver gang foreldrene møttes. Men selvsagt forskjell på folk. Fikk klar beskjed fra sønnen min her forleden, at finner du på noe slikt -kan du glemme meg!!! -- og det gjaldt hvist oss begge. Når foreldrene til min datters venninne skilte seg for noen år siden, fikk jeg innrammet dikt fra barna om hvor glade de var for at iallefall vi holdt sammen. Og vi har det ikke noe særlig som par, men fungerer som foreldre og det er tross alt den viktigste oppgaven.

[Gjest Shira :o)]

selvsagt-- men de jeg kjenner av mine barns venner med skilte foreldre har tatt det hardt. De har lidd og lider og det begynner å bli mange etterhvert. De kommer ikke overens med nye steforeldre/stesøsken etc. Kjenner og voksne venninner som håpet på gjenforening hver gang foreldrene møttes. Men selvsagt forskjell på folk. Fikk klar beskjed fra sønnen min her forleden, at finner du på noe slikt -kan du glemme meg!!! -- og det gjaldt hvist oss begge. Når foreldrene til min datters venninne skilte seg for noen år siden, fikk jeg innrammet dikt fra barna om hvor glade de var for at iallefall vi holdt sammen. Og vi har det ikke noe særlig som par, men fungerer som foreldre og det er tross alt den viktigste oppgaven.

Ja, klart er det barn som sliter med det, men som motvekt kan jeg fortelle at jeg kjenner flere barn som har det bedre etter skilsmisse, det var ikke kjærlighet der lengre. Jeg kan også bruke meg selv som eksempel, jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver av ymse grunner.

Uansett, poenget mitt var at du kan ikke si at "ingen" barn vil. Du har din erfaring, det er helt greit, men det vil ikke si at dermed mener alle barn det samme.

Er noe med måten man ordlegger seg på.

Forøvrig er det ofte trist med skilsmisser, det er ikke det, og mange triste sjebner, men noen ganger er det til det beste.

[Mandolaika]

Du representerer nok ikke allmenheten. Dette er/var et velfungerende par inntil far ville ha både i pose og sekk. Der det er virkelig bråk, taushet, og mishandling -- da blir det en annen sak.

"Dette er/var et velfungerende par inntil far ville ha både i pose og sekk."

Er du sikker på at du kjenner hele sannheten om et annet pars samliv og ekteskap? Uansett hva du gjør så anbefaler jeg deg å ikke ta parti.

[Gjest 2248]

"Dette er/var et velfungerende par inntil far ville ha både i pose og sekk."

Er du sikker på at du kjenner hele sannheten om et annet pars samliv og ekteskap? Uansett hva du gjør så anbefaler jeg deg å ikke ta parti.

Trådstarter skrev at han hadde et lykkelig eketeskap

[trollemor;o)]

Disse sterke følelsene dine for denne nye dama er forsterket av at de er forbudte. Om ett år vil du lure på hvordan du i alle dager kunne forlate din kone og gi opp familielivet for denne dama.

Akkurat nå er du forvirret og føler kanskje ikke den store forelskelsen for din kone, men det kan komme. SATS PÅ FAMILIEN DIN!!!!!!

[EnolaGay]

Du bør snu deg rundt så din kone kan smekke deg i bakhodet!!

Sutrete lille dust, du fremstiller deg selv som offeret her. Velkommen til virkelighetens verden. Og vær så inderlig glad for at din kone ikke rakk å oppdage hvor fint hun hadde det uten deg, og hvor lett hun kunne skaffet seg en ny mann!

[EnolaGay]

Dette hoeres ut som en typisk utroskapshistorie i mine oerer, fortalt av en som typisk er utro. Du snakker som om foelelser oppstaar og ikke kan kontrolleres, som om det slettes ikke var din feil at du fortsatte aa puste liv inn i forelskelsen, som om livet er urettferdig med DEG fordi du saa uforskyldt havnet i denne situasjonen... Og naa fortsetter du aa saare de rundt deg, baade kone og ny-kjaereste, mens du er aller mest fokusert paa hvor slitsomt du har det med alle disse valgene...

Egentlig tror jeg du trenger aa vaere alene en stund. Men det er nok hva du frykter mest av alt.

Ungene klarer seg. Men de har all rett til aa uttrykke sinne og fortvilelse over hva dine valg har paafoert de. Det vil etterhvert gaa over, fokuser i alle tilfeller paa aa vaere en god pappa.

Så godt sagt!

[Gjest Kayia]

Du bør fortelle din kone at du fremdeles har et fohold til henne du kaller din kjæreste, være ærlig på at du vingler, og spørre om hun orker å jobbe med forholdet til en som er så ustabil og vinglete som deg.

Det samme bør du gjøre til henne du kaller din kjæreste.

Det ærligste er sikkert å vise dem begge dette innlegget?

(Ps. Har imidlertid en følelse av at dette innlegget ikke er reelt? Det er noe uggent med sånne lange innlegg med moralske temaer der trådstarter er helt fraværende...)

[Mandolaika]

Trådstarter skrev at han hadde et lykkelig eketeskap

Ja, er klar over det, men hvis vi tenker generelt, så må man være forsiktig med å ta parti og tro man vet nok til å gjøre seg opp en fast mening.