MISTER FØLELSER

[Gjest Katja30]

Kjæresten min (han er 36 år) sier han har mistet følelsene for meg og gjort det slutt etter 1 år. Vi har også vært sammens i et år før dette, men det var slutt i en periode på 4mnd. av samme grunn før han ville ha meg tilbake. Det vil si at vi har vært sammens i 2 år, men i mellomtiden så har det vært slutt i 4 mnd. Da det ble slutt for første gang drev han med "jo jo slanking", og skulle redusere vekten med 10 kg. Det kan nevnes at fyren har en helt normal kropp, men kanskje noen få kilo ekstra på magen (176 cm høy og 78 kg). Målet hans var å bli 70 kg. Han fikk ukontrollerte raseriutbrudd, beskyldte meg for å ha lagt på seg og trakk seg tilbake. Jeg tror noe av grunnen til at han beskylte meg for å ha lagt på seg var at jeg ofte hadde godteri fremme når han var på besøk. Han sa at han ikke klarte å se på, men jeg forstod ikke at han hadde noen problemer, fordi det har han aldri innrømt. Han sa at han var langt nede psykisk p.g.a pondusen om dagen. Buksene var blitt større, men vekta var det ENDELIGE "beviset". Det vil ikke være merkbart for de som kjente han i det hele tatt, fordi han var veldig flink til å skjule det. Han poengterte at han ikke hadde hatt en fraværsdag på jobb siden 2005,så derfor merket ikke folk at han slet mellom øynene. Han måtte være for meg selv lang tid fremover og det beklaget han.Han sa videre et punkt hvor han begynte å tenke på neste fase i forholdet vårt og det var i samme tiden som han møtte vekta. Han hadde hatt lang tid til å tenke på oss og vil dessverre ikke til neste nivå. Han ville heller ikke ta noen andre hensyn enn til seg selv. Han beklaget det i forhold til meg, og sa at vi ikke kom til å ha et forhold i fremtiden.Han satte ikke stor nok pris på meg, og han var ikke klar for et skikkelig forhold igjen som han trodde han var. Etter 3-4 måneder ville han ha meg tilbake, men han ville ikke snakke om det som hadde skjedd. Det eneste han sa var at han var bedre, men ikke av hva. Vekta var bare redusert med 3-4 kg, men han hadde begynt å trene 5 ganger i uken. Jeg hadde stor mistanker om at han har en spiseforstyrrelse, men spurte han ikke direkte om dette. Jeg har i ettertiden hintet om det, men han har nektet. I løpet av høsten 09 frem til jul 09 la han vel på seg noen kilo igjen på grunn av skader i bena. Da var han opp i 78/79 kg igjen. Det kan nevnes at han ved juletider fikk to ukontrollerte raseriutbrudd på nytt innen en periode på 3-4 dager. Etter det andre utbruddet sendte han meg en melding før klokken seks neste morgen, bad om unnskyldning og sa at han skulle prøve å skjerpe seg. Denne dagen hadde han fri fra jobb, så hvorfor han sendte melding så tidlig har jeg lurt på. Han sier at vekta er ikke problemt, men magen. Han blir deppa når magen blir større! Han tenker ikke så mye på det som jeg tror..... Han trener 2 ganger pr. dag av og til og det gjør han fordi han har lyst til det, sier han! Nå trener han 5-7 ganger pr uke!!! Han vet at når man nærmer seg 40 år, så får man noen ekstra kilo på kroppen, og trening er bare sundt.... Han er veldig opptatt av at han får på seg bukser som ikke har passet på x antall år. Han prater veldig mye om vekt og trening..... Nå er har vi vært sammens i 1 år til og han har nettopp gjort det slutt igjen, selv om han siden jul har gått ned fra 79 kg til 72 kg. Jeg forstår ingenting..... For en mnd. siden fikk han et nytt ukontrollert raseriutbrudd helt uten grunn og klasket på telefonrøret til meg.Dette til tross for at han har gått ned ganske mange kilo den siste tiden . Hvorfor reagerer han slik som dette? Jeg trodde ikke at mannen var i ubalanse hele tiden, men bare i perioder der vekten var for høy. Han sier at følelsene for meg har vært borte den siste mnd. Jeg lurer på om dette kan ha sammenheng med hans problemer eller om at disse ikke har noen betydning? Jeg synes det er rart at følelsene forsvinner når han har fått det bedre med seg selv (vekten har blitt redusert). Er dett noe som ligger i kroppen hele tiden eller har han rett og slett bare mistet interessen? Mannen var 78 kg for 1 1/2 år siden, deretter slanket han seg vel ned til 74 kg. Etter dette ble han litt skadet og vekten økte på nytt frem til jul. Da startet intensivslankingen.....Fra jul til nå har han gått ned ca 7-8 kg og så gjør han det slutt. Skulle tro at han gjorde det slutt ved juletider igjen da han fikk raseriutbrudd enn nå. Siden han først gjør det nå, så må det vel være av andre grunner, eller? Jeg kan også nevne at hans oppførsel i det daglige preges av: - Mat slukes og han spiser ekstremt fort, og han kan til tider spise mye godteri. - opptatt av andres vekt og kritiserer nær familie og andre som har noen kilo for mye - sier ofte at han er sta og tverr, kan være vanskelig å ha med å gjøre og er bedreviter. Reklamerer for sine negative egenskaper, men ikke sine positive. Virker som om han er stolt av disse.... - veldig påståelig kan si "jeg vet jeg har sagt det" og "dette gir jeg meg ikke på", selv om han av og til tar feil - feil innrømmer han så og si aldri. De ignorer han, ifølge han selv - unnskyldning ber han svært sjelden om, fordi det sitter langt inne. Av og til må jeg hinte om en unnskyldning om den skal komme. - pliktoppfyllende på jobb - veldig presis til avtaler - veldig smilende og hyggelig til alle han kjenner - takler dårlig kommentarer til sitt eget utseende eller personlighet, men kommenterer gjerne andre. - selvopptatt og litt for egoistisk, dvs.etter sine behov først - en del spydige og ironiske uttalelser. Liker å terge andre, men ikke å bli terget selv.Prøver å provosere meg til å bli sint. Blir jeg det så er jeg hissig og tåler ingenting, stått opp med feil fot, er i dårlig humør i dag osv. - ringer han og tar jeg tlf. etter for mange ring, så får jeg høre hvor treg jeg er..... Virker som du skal "stå på pinne" Han har oppført seg fint til meg i det siste året foruten de ukontrollert raseriutbruddene like før jul og det siste før en måned siden. Har denne mannen et problem eller ikke, og påvirker dette hans relasjon til meg? Jeg trodde ikke at mannen var i ubalanse hele tiden, men bare i perioder der vekten var for høy. Derfor må det være andre grunner til at han har gjort det slutt nå? Hva med at han sier at han er flink til å skjule ting? Er det snakk om en spiseforstyrelse eller et personlighetsproblem?

[Gjest Nerda]

Selv om jeg ikke er psykiater ville jeg svart ja på begge de tingene du spør om helt til slutt.

Han har MANGE problemer, ikke bare ett. Du skal ikke være den som må ta seg av det stadig vekk. Er nok lett for meg å si det, men hold deg unna. Fortell at du ikke kan hjelpe han mer, og at han burde hatt profesjonell hjelp. Vil han ikke selv ha hjelp, så nytter det ikke å hjelpe enten man er venn, kjæreste, eks eller psykolog.

[Gjest blablablablabla]

Bla, bla, bla...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Han har uten tvil psykiske problemer. Jeg kan ikke spesifisere mer.

2. Deler du hans spiseforstyrrelse?

3. Der virker som om et brudd er like greit. Hva har du igjen for dette forholdet?

[Gjest Katja30]

1. Han har uten tvil psykiske problemer. Jeg kan ikke spesifisere mer.

2. Deler du hans spiseforstyrrelse?

3. Der virker som om et brudd er like greit. Hva har du igjen for dette forholdet?

1. Jeg trodde at problemene ble mindre når vekten gikk ned, og at de ikke påvirket hans følelser til meg.

2. Nei, jeg har ingen spiseforstyrrelse.

3. Jeg trodde at når vekten ble stabilisert, så ville hans problemer ikke være så store.Ikke minst at han klarte å holde vekta nede på dette nivået i lang tid.