Utbrenthet/grubling

[Gjest Mr Grubble]

Hei Jeg er en 31 år gammel mann med mastergrad, lykkelig gift og med 2 herlige unger på 3 og 5 år. For ti år siden var jeg rammet av depresjon og angst under ulykkelige omstendigheter. Jeg prøvde da antidepressiva (Cipramil og Clomipramin), samt gikk til samtaler uten at noe av dette hjalp. Forholdet jeg var i gikk i stykker (noe jeg helt klart i ettertid ser på som heldig) og jeg realiserte meg selv med å reise, ta mastergrad samt treffe kvinnen i mitt liv som fikk tilværelsen til å ta nye høyder. Vi giftet oss, fikk 2 herlige unger, alt var bare helt perfekt. For 2 år siden ble jeg overraskende rammet av en depressiv episode. Jeg fikk en del tunge tanker innover meg vedr livets midlertidige eksistens, og dette skapte en trykkende angst/frykt om at fortiden innhentet meg under lykkelige omstendigheter. Denne depressive perioden varte en ukes tid, jeg fikk sovetabletter av min fastlege og søvnen stabiliserte seg. Jeg kom meg til hektene igjen, men noe hadde truffet båten og jeg følte meg ikke like tilfreds i hverdagen som før. Den påfølgende sommeren slo dette ut i skikkelig angst, jeg prøvde først 30 og 45 mg Remeron, dette hjalp på søvn i første runde men ga meg ingen antidepressiv effekt, så gikk jeg over til Tolvon, var oppe i 120 mg på det verste (da følte jeg meg skikkelig dårlig da jeg prøvde denne dosen og seponerte etter det). Jeg gikk til samtaler med psykolog et halvt års tid uten å komme noe videre vei med det, hun konkluderte at det var en atypisk depresjon, muligens generalisert angst. Har også tatt utvidede blodprøver hos min fastlege uten å ha funnet noe. Har sluttet helt med noen form for medisin, trener såpass mye at jeg føler det gir nok søvn. Føler at jeg har gått med denne tåka konstant i et og halvt år uten sinnsro, har prøvd flere alternative behandlingsformer uten resultat. Føler at jeg er totalt låst i min egen tankeverden med grubling, spesielt når jeg har mangel på distraksjoner. Tankene bare popper opp og jeg mangler helt den mentale flyten jeg følte jeg hadde før når jeg bedrev aktiviteter. Spesielt klart føler jeg dette på fotballbanen at hodet ikke henger med i forhold til reaksjonsevne jeg hadde før, tankene "flyter" ikke som før. Er det noe medisin du eventuelt vil anbefale som kan bryte med denne grublingen i fortid/bekymringen for fremtid og gi tilbake den mentale flyten med tanke på hva jeg har prøvd ut? Snakket med en nevropsykolog vedr bruk av Lyrica som et alternativ, kan det være verdt et forsøk?