Gjest Barndommen Skrevet 26. april 2010 Skrevet 26. april 2010 Jeg lengter veldig tilbake til barndommen da jeg var 13-14 år gammel. Er så mange gode minner fra denne tiden. Skulle ønske jeg kunne "spole" litt tilbake av og til. Er det vanlig å lengte tilbake i tid ? 0 Siter
Gjest prust Skrevet 26. april 2010 Skrevet 26. april 2010 Jeg har gode minner om endeløse sommerferier, koselige hverdagsminner fra både barnehage og skole - men jeg lengter ikke tilbake til noen spesiell epoke. 0 Siter
Gjest Lengterikke. Skrevet 26. april 2010 Skrevet 26. april 2010 Synes det var et lite helvette fra jeg var 12 til 18 jeg...så nei, jeg lengter ikke tilbake. Og vet mange som heller ville skrudd tiden fram enn bak til den tiden. Men....du er sikkert ikke alene.... 0 Siter
Gjest glemt barndommen Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 Dessverre husker jeg ingenting fra Barndommen. Enten har det ikke skjedd noenting i Barndommen min....eller så har jeg fortrengt alt! 0 Siter
Liliaceae Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 Hender jeg tenker tilbake til barndommen og mange gode minner :-) Men kan vel ikke si jeg lengter tilbake akkurat. Er nok litt mer "her og nå" og ser gjerne fremover. 0 Siter
Gjest elliss Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 Jeg lengter ikke så mye tilbake til den tiden akkuratt. Men kjenner at jeg liker ikke data og tv-verdenen som barna er så fenget av i dag. Jeg føler de går glipp av så mye fint når de ikke leker slik vi gjorde da jeg var barn. 0 Siter
Gjest GA Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 Jeg kan lengte etter spesielle episoder, sommerferie hos besteforeldre på landet, morsomme ting med klassen på skolen og sånne hyggelige ting. Lengter ikke etter barndommen spesielt, har det mye bedre som voksen enn jeg hadde som barn. Jeg liker bedre å ha kontroll over egen tilværelse selv om det kan være ok å slippe ansvaret man har som voksen! Særlig overgangen til ungdom kunne jeg aldri tenke meg å måtte gjennom en gang til 12-16 var ikke noe moro. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 Ja, jeg kan ofte lengte tilbake til barndommen, de lange sommerferiene, ansvarsfriheten og tiden da alt var mulig. Så vidt jeg husker var et av de første tegnene på at jeg begynte å bli voksen nettopp at jeg begynte å bli litt nostalgisk. Men jeg lengter ikke til tiden da jeg var 13-14 år, den tiden forbinder jeg i stor grad med usikkerhet. 0 Siter
EnolaGay Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 :0) Jeg lengter definitivt ikke bakover i tid! Jeg lengter etter å ha mer tid alene med min mann! Så mange barn..så mye rutine... 0 Siter
Gjest fint dikt om akkurat det Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 DET BARN DU VAR SKAL DU ALDRI BLI det barn du var skal du aldri bli ingen kan hente frem de drømmer som formet deg de bilder som fylte sommernatten med grønn sol og gule slanger det barn du var skal du aldri bli ingen kan åpne dørene til de rom du har forlatt du har lagt noe bak deg du har mistet noe du holdt av rom som var varme rom fulle av vann og blomstertapet det barn du var skal du aldri bli ingen kan ta deg med til dagene da klokken var et mysterium da du visste alt om angst og kjærlighet ingen kan gi deg den kvelden da lek og latter fulgte deg inn i søvnen og ingenting var umulig det barn du var skal du aldri bli den du er skal du snart glemme (Lars Saabye Christensen) http://tinyurl.com/36r2dve 0 Siter
Gjest ble lei meg av det Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 DET BARN DU VAR SKAL DU ALDRI BLI det barn du var skal du aldri bli ingen kan hente frem de drømmer som formet deg de bilder som fylte sommernatten med grønn sol og gule slanger det barn du var skal du aldri bli ingen kan åpne dørene til de rom du har forlatt du har lagt noe bak deg du har mistet noe du holdt av rom som var varme rom fulle av vann og blomstertapet det barn du var skal du aldri bli ingen kan ta deg med til dagene da klokken var et mysterium da du visste alt om angst og kjærlighet ingen kan gi deg den kvelden da lek og latter fulgte deg inn i søvnen og ingenting var umulig det barn du var skal du aldri bli den du er skal du snart glemme (Lars Saabye Christensen) http://tinyurl.com/36r2dve Syns diktet var helt j... Innholdet var jo knusende for henne som lengtet etter barndommen...i alle fall slik jeg leste det.. 0 Siter
Gjest mener jeg Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 DET BARN DU VAR SKAL DU ALDRI BLI det barn du var skal du aldri bli ingen kan hente frem de drømmer som formet deg de bilder som fylte sommernatten med grønn sol og gule slanger det barn du var skal du aldri bli ingen kan åpne dørene til de rom du har forlatt du har lagt noe bak deg du har mistet noe du holdt av rom som var varme rom fulle av vann og blomstertapet det barn du var skal du aldri bli ingen kan ta deg med til dagene da klokken var et mysterium da du visste alt om angst og kjærlighet ingen kan gi deg den kvelden da lek og latter fulgte deg inn i søvnen og ingenting var umulig det barn du var skal du aldri bli den du er skal du snart glemme (Lars Saabye Christensen) http://tinyurl.com/36r2dve Man kan hente frem barndommen og dens ressurser når man måtte ønske det. Mang en terapi jobber med å bruke de gode opplevelsene en har hatt for å få det bedre i hverdagen. Mentalt finnes det heldigvis ingen grenser. Så diktet er greit som et utgangspunkt som diskusjon. Men det er feil. Jeg tar meg reiser til barndommen når jeg selv måtte ønske det, og det kan trådstarter gjøre også. En flott barndom er en stor ressurs. 0 Siter
Gjest prust Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 Syns diktet var helt j... Innholdet var jo knusende for henne som lengtet etter barndommen...i alle fall slik jeg leste det.. Jeg er enig med deg. Forstod det diktet slik at en aldri vil kunne få tak igjen i det barndommen gav, verken av vondt eller godt. Synes ikke det passet til det trådstarter skrev om. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 27. april 2010 Skrevet 27. april 2010 Jeg er enig med deg. Forstod det diktet slik at en aldri vil kunne få tak igjen i det barndommen gav, verken av vondt eller godt. Synes ikke det passet til det trådstarter skrev om. Det er jo absolutt det hun spør om, slik jeg ser det. Vi har kun de gode, herlige minnene fra fortiden, men det er alt vi har, for vi kan faktisk _ikke_ gå tilbake i tid.... Å nyte, menes å leve her og nå, fortid er fortid, mens her er _nå_! Like lite som det gagner mennesker å leve i fremtiden gagner det dem å leve i fortiden, for kun nåtiden teller! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.