Var jeg på vei inn i forholde med en psykopat/personlighetsforstyrrelse?

[Gjest Fallafritt]

Etter å ha levd 12 år med en som trolig har en personlighets forstyrrelse klarte jeg å bryte ut. Ødelagt økonomi og dårlig selvbilde var noen av konskvensene. Så da jeg møtte en ny mann 8 mnd senere var alle varsellamper skrudd på. Aldri mer,var og er mottoet mitt. Og godt er det fordi jeg tror at jeg igjen møtte en med en personlightesforstyrrelse. Noen av trekkene hans er: Han har reservert tlf.nr og står ikke i offentlige skattelister. Ingen hadde noe med det mente han. Han har ikke eget bankort men bruker kameratens sitt. Da jeg spurte om hvorfor og sa at dette var veldig merkelig var svaret hans: det er ikke merkelig i det hele tatt,det er det bare du som synes. Han var intenst opptatt av at jeg skulle slå av mobilsvareren min og ga seg ikke før jeg avinnstallerte den. Grunn; han hadde ikke råd til å snakke med mobilsvareren min. Da jeg ville gi han en klem og trakk han inntil meg i sofaen sa han; Ikke behandle meg som hora di a! Jeg hadde såret mannligheten hans ved å gjøre dette forklarte han senere da jeg tok dette opp,fikk ingen beklagelse på at han hadde sankket sånn til meg. Han var i det hele tatt opptatt av at andre ikke skulle behandle han som en hore. Utallige ganger hadde han,i ung alder,mistet lappen. Minst 7 som han sa,men fikk de ofte igjen fordi han gikk igjennom rettsak hver gang da han ikke godtok å bli fratatt den. Han hadde en veldig mistillit til politiet. Han fremstilte seg ofte som å være over myndigheter og regler,han hadde alltid mer rett enn dem. Han kunne gå intenst inn i ting og flere ganger når vi snakket sammen hadde han rett,han sa at ofte hadde han en tendens til å ha rett over folk sånn var han bare. Etterhvert merket jeg at han ofte googlet det jeg sa,og da var det klart at han kunne motsi meg. Samtidig kunne han gjøre mye for meg og tok vare på meg,men uttrykte aldri på de 3 mnd vi møttes at han satte pris på meg,hva han syntes om meg el. Han var veldig selvoptatt samtalene handlet som regel om han,og han avbrøt meg ofte,men samtidig kunne han lytte. Men fikk en følelse av at han egentlig ikke var så interessert. Han kunne feks vite at jeg skulle til lege en dag,men han spurte ikke hvordan det hadde gått med meg. Da vi var ute og kjørte sammen første gang kjørte han så voldsomt at jeg ble redd. Han hadde rare grunner til hvorfor han kjørte som han kjørte. Jeg ba han om å roe seg litt hvorpå han svarte: Du er jo helt gal når du kjører- han la hele ansvaret over på meg. Enset ikke det jeg hadde sagt om han,og respekterte ikke mine følelser. Sønnen sin betalte han bare 200 kr i mnd for,det var det moren fortjente mente han. Uttallige diskusjoner om han egentlig straffet sønnen førte ikke frem. Igjen noen rare og sære konklusjoner. Han kunne alt av lovverk rundt samvær ol. Han hadde ikke kontakt med sønnen,pga av en vanskelig svigerfamilie som han sa. Han hadde svært merkelige matvaner; han kunne lage seg middag sa han og hadde da laget to pakker gele. Eller spiste honni korn. Da han var på besøk hos meg lagde han et stort nr ut av maten,enten var det rart med grønnsaker,eller han ville egentlig heller spise noe annet/ikke spsie i det hele tatt. Da jeg tok det opp at dette stresser meg sa han og lo; " ja jeg har merket at du blir stresset av det,men beklaget det ikke". Etter påsken sammen skjønte jeg at vi passer nok ikke særlig godt sammen og fortalte det,men det ble til at vi ble enige om å prøve en gang til. Følte siden at han hele uke straffet meg,svarte sent på tlf,svarte ikke på mld og da jeg forslo å møtes på hjemstedet hans(etter å ha kontrollert at han bodde der,dette visste han) var svaret; Du finner en utrolig dårlig helg på å kontrollere om jeg bor i ......Da hadde han gjentatte ganger "straffet" meg gjennom spydigheter fordi jeg hadde tvilt på han. Jeg lo litt usikkert og han sa; Lo hun usikkert for å skjule at hun holder på å klikke helt".......... Dette og tilsvarende ting kunne han si. Han kunne helt miste fokus feks vi skulle spise middag. Middagen var klar men han måtte ut og google noe jeg hadde sagt( for å bevise at jeg hadde tatt feil fikk jeg en følelse av). Gjentatte ganger kunne jeg si at maten var ferdig,han svarte ikke men leste videre. Plutselig kunne han si; Ok skal vi spise da. Samme ting hendte når vi skulle ut og gå tur også........ Han viste også en noe hard/brutal adferd overfor hunden sin(syntes jeg men er så klart ikke hundeier) Han var i konflikt med sjefen sin,og det logiske for han var at sjefen sa han opp fordi da ville han ikke tape penger kontra at han sa opp selv. Han brukte mange timer på å diskutere dette,og satte seg inn i alt av lovverk rundt oppsigelser ol... Når jeg tenker tilbake hadde jeg plutselig en følelse av ufrihet sammen med han. Så det jeg lurer på er jeg så skeptisk fordi jeg er "skadet" etter tidligere forhold, eller kan teorien min om at han her også var syk ha noe for seg? Mvh Tine

[Angustia]

Kjære Tine:

Les innlegget ditt en gang til, og jeg tror svaret gir seg sjøl: Du fortjener mye bedre enn denne mannen (og eksen) !!

Lykke til :-)

[mariaflyfly]

Er det viktig hvorvidt fyren var spik spenna gæærn, bare litt forstyrra eller en skikkelig drittsekk?

Saken er at du har kommet deg vekk fra ham. Han var uansett diagnose eller personlighetstrekk ingen bra mann for deg.

[Lillemus]

Hvis det du forteller om denne fyren er fakta så er han ikke rett på en flekk. Han der skal du være sjeleglad du kom deg unna!

[Gjest Fallafritt]

Hvis det du forteller om denne fyren er fakta så er han ikke rett på en flekk. Han der skal du være sjeleglad du kom deg unna!

Ja du har veldig rett,blir skremt når jeg leser det en gang til. Tror jeg skal være veldig,veldig glad for at jeg brøt ut så tidlig.....

Takk fo svar:o)

[Gjest Fallafritt]

Kjære Tine:

Les innlegget ditt en gang til, og jeg tror svaret gir seg sjøl: Du fortjener mye bedre enn denne mannen (og eksen) !!

Lykke til :-)

Tusen takk for kjapt svar!! Ja jeg gjør det,og livet leves bare en gang,derfor skal jeg passe på at det blir lykkelig:o).

Leste det en gang til og ble skremt,rimelig svart på hvitt ja....

Takk nok en gang!!

[Gjest]

Hvis det du forteller om denne fyren er fakta så er han ikke rett på en flekk. Han der skal du være sjeleglad du kom deg unna!

Ja dessverre var det fakta,enig med deg glad jeg kom meg unna før det var forsent.......

Problemet mitt har vært at jeg ikke har vært så god på å tyde ting folk gjør mot meg,men nå har jeg fått bekreftet at jeg ikke tenkte så galt og det er en deilig følelse

Tusen takk for raskt svar!