Toleranse

[Gjest segunda]

Er toleransen blitt mindre for irritable og ulykkelige mennesker? Nå skal alle være lykkelige til enhver tid og strø om seg med kloke ord om toleranse, lykke og fredfullt sinn. Er dette bare utenpå?

[Gjest sytekopp]

ja,slik er det blitt

[Sør]

Tja - både-og.

Jeg tror at det er langt mer forståelse for psykisk sykdom og avhengighet nå enn for 30 år siden. Folk flest vet mye mer om det, og man har forståelse for at psykisk sykdom er mer enn bare "paranoid schizofreni".

For 30 år siden var "Psycho" standarden av hvordan man så på psykisk syke. Nå forstår man at det kan være spiseforstyrrelser, selvskading, bipolar, depresjon, osv.

Det som dog muligvis har minsket er toleransen for de som *ikke* vil behandles, ta medisiner, osv. men dette er vanskelig å sammenligne, ettersom behandlingen da og nå er så forskjellig.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Jeg synes toleransen har blitt høyere. Særlig mhp hva det er lov å klage på og sutre over.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror sør er nær det riktige.

Vi har langt mer toleranse for pskisk sykdom enn tidligere. Men vi har kanskje mindre toleranse for at noen av de syke hele tiden skal snakke og sutre om det. Det kan muligens henge sammen med at behandlingsmulighetene er blitt langt bedre og vi forventer av de syke at de søker effektiv hjelp i helsevesenet i stedet for sutring i dagliglivet som det ikke kommer noe positivt ut av.

[Mandolaika]

Jeg tror sør er nær det riktige.

Vi har langt mer toleranse for pskisk sykdom enn tidligere. Men vi har kanskje mindre toleranse for at noen av de syke hele tiden skal snakke og sutre om det. Det kan muligens henge sammen med at behandlingsmulighetene er blitt langt bedre og vi forventer av de syke at de søker effektiv hjelp i helsevesenet i stedet for sutring i dagliglivet som det ikke kommer noe positivt ut av.

Tror du det er folk som ikke egentlig vil bli bedre også, fordi psykisk sykdom har blitt noe trygt for dem og at det er bedre å være "der" enn å ta fatt i problemene?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tror du det er folk som ikke egentlig vil bli bedre også, fordi psykisk sykdom har blitt noe trygt for dem og at det er bedre å være "der" enn å ta fatt i problemene?

Det er det flere som har skrevet om både på dette forum og andre steder.

Vanligere er det vel at en ikke orker/gidder å ta på seg de belastninger og ubehag som kreves for å gjennomføre en virksom behandling.

I den siste meget gode forelasningen jeg hørte om angst, ble det påpekt at angstpasienter ikke bare kvier seg for å påta seg angsten for det de er redde for. De har en generell motstand mot å ta på seg ubehag. Dette må fokuseres i terapi.

[Gjest sytekopp]

Tror du det er folk som ikke egentlig vil bli bedre også, fordi psykisk sykdom har blitt noe trygt for dem og at det er bedre å være "der" enn å ta fatt i problemene?

?????hvor vanlig er det da???

[Mandolaika]

?????hvor vanlig er det da???

Jeg vet ikke, men har lest om det.

[Gjest sytekopp]

Det er det flere som har skrevet om både på dette forum og andre steder.

Vanligere er det vel at en ikke orker/gidder å ta på seg de belastninger og ubehag som kreves for å gjennomføre en virksom behandling.

I den siste meget gode forelasningen jeg hørte om angst, ble det påpekt at angstpasienter ikke bare kvier seg for å påta seg angsten for det de er redde for. De har en generell motstand mot å ta på seg ubehag. Dette må fokuseres i terapi.

da må dere som behandler angst-pasienter ta opp det tema da.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

da må dere som behandler angst-pasienter ta opp det tema da.

Vi gjør det.

[Gjest sytekopp]

Vi gjør det.

har du tenkt på at det kanskje er mange som går i terapi pga. trygd???