Vanlig å føle seg tiltrukket/forelsket i pasient

[Gjest grubler på dette]

Jeg fikk høre sist jeg var hos psykologen at jeg har en veldig stor og tiltrekkendes personlighet. Han sa noe om at jeg hadde en slik trygghet i meg som overgikk alle andre av hans pasienter.

Smigrende det, men jeg har to ganger havnet i seksuelle forhold til menn i hjelpeapparatet. Den ene anmeldte jeg etter ti år, saken ble henlagt men jeg fikk 100.000 i erstatning. Rett etterpå ble jeg innlagt og der skjedde det samme med en sykepleier, som sa opp selv på grunn av dette etter å ha jobbet 15 år på avdelingen. Jeg fortalte ikke hva som hadde skjedd før lenge etterpå, og da ble det stor baluba, og det var ikke mange som trodde på meg da han selvsagt blånektet.

Skjer dette ofte i psykiatrien? Mange av de kvinnelige pleierne har også strukket seg veldig lang for meg. Har feks. vært hjemme på besøk hos 4-5 av dem, og truffet deres familier.

[Gjest solfryd]

Ja, du er nok gudenes gave til menneskeheten... eller skal vi si til de som jobber innenfor psykiatrien.

(Blir litt satt ut av folk som viser en litt for stor selvtillit... Sorry.)

[Gjest sjøstjerna]

Jeg vet ikke hva som er vanlig eller ikke i psykiatrien.

Men noen mennesker er kanskje lettere "bytte" enn andre sånn generelt? At de utstråler noe som er tiltrekkende- og samtidig signaliserer at de egentlig er ganske så forsvarsløs? Og så finnes det alltid noen som vil utnytte det?

[Gjest sjøstjerna]

Ja, du er nok gudenes gave til menneskeheten... eller skal vi si til de som jobber innenfor psykiatrien.

(Blir litt satt ut av folk som viser en litt for stor selvtillit... Sorry.)

''Ja, du er nok gudenes gave til menneskeheten... eller skal vi si til de som jobber innenfor psykiatrien.''

Og hvordan definerer du deg selv?

Er du for eksempel en som alltid forsøker bygge opp noen som ligger nede? Eller foretrekker du sparke dem?

[Gjest togli]

Ja, du er nok gudenes gave til menneskeheten... eller skal vi si til de som jobber innenfor psykiatrien.

(Blir litt satt ut av folk som viser en litt for stor selvtillit... Sorry.)

Jøss..Hvordan klarte du å lese det av det trådstarter skrev om?

Jeg synes egentlig innlegget ditt oser av misunnelse.... sorry... :-/

[Sør]

Ja, du er nok gudenes gave til menneskeheten... eller skal vi si til de som jobber innenfor psykiatrien.

(Blir litt satt ut av folk som viser en litt for stor selvtillit... Sorry.)

Du skriver: "(Blir litt satt ut av folk som viser en litt for stor selvtillit... Sorry.)"

Ja, for da er det din oppgave å få den like langt ned som deg?

Skjerpings!

[Gjest fhgyjjd]

Du skriver: "(Blir litt satt ut av folk som viser en litt for stor selvtillit... Sorry.)"

Ja, for da er det din oppgave å få den like langt ned som deg?

Skjerpings!

enig..... misunnelse....

[Gjest grubler på dette]

Ja, du er nok gudenes gave til menneskeheten... eller skal vi si til de som jobber innenfor psykiatrien.

(Blir litt satt ut av folk som viser en litt for stor selvtillit... Sorry.)

Om jeg hadde fått 100 millioner kroner for å havne i disse relasjonene hadde jeg takket nei.

[Flimmer1365381250]

Om jeg hadde fått 100 millioner kroner for å havne i disse relasjonene hadde jeg takket nei.

Hadde jeg fått hundre millioner kroner, hadde jeg nok havna i hvilken som helst relasjon. Nesten.

[Gjest grubler på dette]

Hadde jeg fått hundre millioner kroner, hadde jeg nok havna i hvilken som helst relasjon. Nesten.

Ville du valgt bort ti år av livet ditt for penger?

[frosken]

Om jeg hadde fått 100 millioner kroner for å havne i disse relasjonene hadde jeg takket nei.

''Om jeg hadde fått 100 millioner kroner for å havne i disse relasjonene hadde jeg takket nei.''

Hva tenker du i ettertid om at du valgte å si ja til pleieren på avdelingen?

For ordens skyld; det er ingen tvil om at pleieren både og juridisk og moralsk er den som hadde ansvar for at dere ikke innledet et forhold, men det kan allikevel være av interesse å forstå sin egen motivasjon for å si ja.

[tjohei]

Skremmende lesning. At folk ikke er mer profesjonelle i jobbene sine. Er det personligheten din eller utseende eller begge deler som de finner så tiltrekkende? Dette høres rart ut. Er dette et tulleinnlegg?

[tjohei]

Sliter du med overgrepsproblematikk fra før av?

[tjohei]

Om jeg hadde fått 100 millioner kroner for å havne i disse relasjonene hadde jeg takket nei.

Du er jo med på det selv. Du kan jo si nei, kan du ikke? Dette høres ut som et tulleinnlegg.

[Gjest grubler på dette]

''Om jeg hadde fått 100 millioner kroner for å havne i disse relasjonene hadde jeg takket nei.''

Hva tenker du i ettertid om at du valgte å si ja til pleieren på avdelingen?

For ordens skyld; det er ingen tvil om at pleieren både og juridisk og moralsk er den som hadde ansvar for at dere ikke innledet et forhold, men det kan allikevel være av interesse å forstå sin egen motivasjon for å si ja.

Jeg var veldig langt nede, syk, redd og frustrert. Han var den som virkelig begynte å engasjere seg og ble min kontaktperson. Så jeg klynget meg på en måte til han. Overgangen fra å holde rundt meg når jeg gråt til det gikk over streken skjedde veldig glidendes... Han lovte at han alltid skulle være der å kjempe sammen med meg o.s.v... Følte jeg hadde funnet min sjelevenn, og det samme sa han til meg...

Dermed ble jeg hekta på denne personen. Men han sa selv at han hadde gått alt for langt og ikke hadde noe i psykiatrien å gjøre lenger etterpå. Dermed sa han opp, men ga avdelingen en helt annen grunn enn den jeg fikk høre.

[frosken]

Jeg var veldig langt nede, syk, redd og frustrert. Han var den som virkelig begynte å engasjere seg og ble min kontaktperson. Så jeg klynget meg på en måte til han. Overgangen fra å holde rundt meg når jeg gråt til det gikk over streken skjedde veldig glidendes... Han lovte at han alltid skulle være der å kjempe sammen med meg o.s.v... Følte jeg hadde funnet min sjelevenn, og det samme sa han til meg...

Dermed ble jeg hekta på denne personen. Men han sa selv at han hadde gått alt for langt og ikke hadde noe i psykiatrien å gjøre lenger etterpå. Dermed sa han opp, men ga avdelingen en helt annen grunn enn den jeg fikk høre.

Han skulle ha unnlatt å inngå i et slikt forhold til deg.

Men det kan være at du trenger å jobbe mer med å se på ditt eget behov for oppmerksomhet dersom du ønsker å unngå tilsvarende situasjoner. Jeg husker et innlegg om en tilsvarende situasjon noen år tilbake hvor vedkommende skrev ''Det er nå kjekt med oppmerksomhet og godt å få en klem i ny og ne, men jeg blir litt skeptisk og usikker også... ''.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg antar at de fleste helsearbeidere kan bli betatt av en pasient i løpet av en yrkeskarriere.

Derifra er det imidlertid mange steg før det innledes et kjærlighetsforhold. Dette er et typisk eksempel på hvordan den enkeltes profesjonalitet kommer til uttrykk.

[tjohei]

Jeg var veldig langt nede, syk, redd og frustrert. Han var den som virkelig begynte å engasjere seg og ble min kontaktperson. Så jeg klynget meg på en måte til han. Overgangen fra å holde rundt meg når jeg gråt til det gikk over streken skjedde veldig glidendes... Han lovte at han alltid skulle være der å kjempe sammen med meg o.s.v... Følte jeg hadde funnet min sjelevenn, og det samme sa han til meg...

Dermed ble jeg hekta på denne personen. Men han sa selv at han hadde gått alt for langt og ikke hadde noe i psykiatrien å gjøre lenger etterpå. Dermed sa han opp, men ga avdelingen en helt annen grunn enn den jeg fikk høre.

Det er helsearbeiderens ansvar å ikke gå over streken, men det kan være nyttig å se på sin egen væremåte overfor andre mennesker også. Jeg renger med at de fleste pasienter holder såpass avstand til sin behandler at de ikke kommer i en slik situasjon. Bare det å klemme og sitte nær, er jo litt rart og unaturlig når man er et voksent mennesket som ber om hjelp, man er ikke kjæreste eller familiemedlem liksom.

[Gjest solfryd]

enig..... misunnelse....

Nei, misunnelig er jeg ikke.

[Gjest solfryd]

Jøss..Hvordan klarte du å lese det av det trådstarter skrev om?

Jeg synes egentlig innlegget ditt oser av misunnelse.... sorry... :-/

Er ikke misunnelig. hvorfor skulle jeg være det?