Vanlig å føle seg tiltrukket/forelsket i pasient

[Gjest sjøstjerna]

''Og hvordan definerer du deg selv?

Er du for eksempel en som alltid forsøker bygge opp noen som ligger nede? Eller foretrekker du sparke dem?''

Jeg er satans gave til menneskeheten. Eller skal jeg si til psykiatriske medpasienter.

Det forklarer vel saken?

Synd du tenker på deg slik. Ja, det kan forklare saken- om du tror andre er "bedre" eller har det bedre enn deg.

[Gjest sjøstjerna]

Hva da? At jeg nekter for at jeg er sjalu/misunnelig? hvem skulle vite det bedre enn nettopp megselv?

For å si som Sør pleier å si: Har du ikke argumenter, siden du begynner å kommentere person og ikke sak?

Erre mulig? Gå å lek i trafikken, eller sleng deg i veggen. Bare la meg være i fred! :-(

dust

Opp med hodet.

Tror du har blitt misforstått her. Kanskej fordi på at du kanskje misforstod trådstarters innlegg?

[Gjest grubler på dette]

Ut fra psykologens uttalelse virker du til å være en meget oppegående dame. Var jeg deg i en tilsvarende situasjon ville jeg tatt på meg _min_ del av ansvar. Uansett lover og regler mener jeg at man ikke er fritatt etthvert ansvar,så lenge man er et oppegående menneske med inntakt evne til å tenke.

Dette stiller seg selvsagt annerledes ved en voldtekt.

Det er derfor jeg stilte spørsmålet her. Hva er det jeg er/gjør som tiltrekker meg denne oppmerksomheten. Akkurat da jeg var innlagt var jeg ikke særlig oppegående. Visste knapt hvor jeg var første tiden. Greide ikke knytte skolissene mine en gang og måtte mates :-/

[Gjest togli]

Er ikke misunnelig. hvorfor skulle jeg være det?

Jeg ser ikke at du skulle ha noen grunn til å være misunnelig, men måten du svarte trådstarter på fikk meg til å tenke på misunnelse

[FGT]

Har hørt mye om dette ,med det er mer der rollene er byttet om.

[Gjest solfryd]

du er en hyggelig person du.......

Jeg er nok _minst_ like hyggelig som deg, tror jeg....

Jeg mener, du virker jo kjempehyggelig selv!

[Gjest solfryd]

Neida, men folk mener du er sjalu/misunnelig basert på at du lirer av deg slikt som dette til trådstarteren:

''Ja, du er nok gudenes gave til menneskeheten... eller skal vi si til de som jobber innenfor psykiatrien.''

At du starter med slike setninger gir ikke akkurat et godt inntrykk av deg.

''At du starter med slike setninger gir ikke akkurat et godt inntrykk av deg.''

Meningen var aldri å gi et godt inntrykk.

[Gjest solfryd]

Opp med hodet.

Tror du har blitt misforstått her. Kanskej fordi på at du kanskje misforstod trådstarters innlegg?

Hei! Takk for at du forsøker å tro det beste om meg, men du kaster dessverre bort energien. Jeg har ikke oppført meg godt her i denne tråden. ;-)

Ha en god kveld! :-)

[cathlin]

Jeg ble også provosert av innlegget men vet ikke helt hvorfor egentlig.

Kanskje misunnelse etc jeg vet ikke. Jeg har alltid følt at jeg må "grafse" til meg behandling og oppmerksomhet. At jeg ikke fortjener den omsorgen og det å bli sett eller noe.

Så kanskje det ligger en misunnelse der at personen har en slags makt som jeg ikke har.

Jeg kjente også at jeg reagerte litt på det. Er kanskje litt misunnelig på de som har den egenskapen på en måte.

[tjohei]

Jeg lå oppløst av tårer på gulvet og han løftet meg opp. Jeg var så syk fysisk også at det var fare for at jeg kunne dø. Jeg lå i fanget hans i kanskje en time, og legen satt der også på gulvet. Husker det som det var i går. I denne situasjonen sugde jeg omsorgen til meg. Tenkte ikke på moral eller etikk. Men har en følelse av at jeg kanskje har og (kanskje fortsatt) utstrålet en slags sårbarhet som vekker beskyttelsesfølelser hos enkelte. Dette er et stort spørsmål i hodet mitt. Har diskutert det med bestevennen min også. Han synes det er like merkelig hvor engasjert de blir i meg.... Å at jeg fikk små julegaver med flere. Akkurat det var flaut.

Jeg ble utsatt for overgrep i barndommen også.... fortalte det ikke før jeg var 15 år. Tror min største frykt her i livet er å føle seg mutters alene når en virkelig trenger noen. For jeg var alene hele barndommen og oppveksten. Kanskje det er nettopp dette som gjør meg så følesmessig avhengig av andre. Høres det fornuftig ut?

Ja, det høres fornuftig ut, men seksuell tiltrekning burde være basert på annet enn beskyttelsesinstinkt?

[Sør]

''At du starter med slike setninger gir ikke akkurat et godt inntrykk av deg.''

Meningen var aldri å gi et godt inntrykk.

Så hvis du ikke mener å gi et godt uttrykk, hvorfor protesterer du da?

[tjohei]

Jeg lå oppløst av tårer på gulvet og han løftet meg opp. Jeg var så syk fysisk også at det var fare for at jeg kunne dø. Jeg lå i fanget hans i kanskje en time, og legen satt der også på gulvet. Husker det som det var i går. I denne situasjonen sugde jeg omsorgen til meg. Tenkte ikke på moral eller etikk. Men har en følelse av at jeg kanskje har og (kanskje fortsatt) utstrålet en slags sårbarhet som vekker beskyttelsesfølelser hos enkelte. Dette er et stort spørsmål i hodet mitt. Har diskutert det med bestevennen min også. Han synes det er like merkelig hvor engasjert de blir i meg.... Å at jeg fikk små julegaver med flere. Akkurat det var flaut.

Jeg ble utsatt for overgrep i barndommen også.... fortalte det ikke før jeg var 15 år. Tror min største frykt her i livet er å føle seg mutters alene når en virkelig trenger noen. For jeg var alene hele barndommen og oppveksten. Kanskje det er nettopp dette som gjør meg så følesmessig avhengig av andre. Høres det fornuftig ut?

Du burde jobbe med å bli en selvstendig kvinne. Det gir deg selvtillitt og du vil søke mer likestilte relasjoner.

[tjohei]

Ansvarsfraskrivelse? Jeg står for og tar ansvar for at jeg synes mennesker med altfor høy selvtillit ikke appellerer til meg.

Men hvorfor vet jeg ikke. Jeg er vel ikke misunnelig av den grunn?

Når folk skriver f.eks. "Å jeg er så tiltrekkende og deilig, sexy, har super kropp, alle menn bare sikler etter meg når jeg går forbi. Jeg kan få hvem jeg vil! Personligheten min også, den er bare herlig. Jeg har en utrolig utstråling folk ikke kan unngå å legge merke til! Overalt hvor jeg er høster jeg anerkjennelse og beundring.", osv, osv, tenker jeg at det må være noe galt med selvtilliten deres?

Jeg har også lurt på slike folk som skryter så veldig av seg selv. Jeg greier ikke å være sammen med dem. Jeg ble kjent med en kvinne som var slik og jeg fikk nok og sa meningen min, at jeg synes det er usympatisk å være som henne. Da mente hun at jeg bare var misunnelig? Noen mennesker virker skrullete i hodet selv om de ikke går til psykolog.

[tjohei]

Jeg ble også provosert av innlegget men vet ikke helt hvorfor egentlig.

Kanskje misunnelse etc jeg vet ikke. Jeg har alltid følt at jeg må "grafse" til meg behandling og oppmerksomhet. At jeg ikke fortjener den omsorgen og det å bli sett eller noe.

Så kanskje det ligger en misunnelse der at personen har en slags makt som jeg ikke har.

Det er jo ikke til å komme bort fra at noen mennesker er mer tiltrekkende enn andre og får lettere venner, kjæreste og andre fordeler, men det er gjerne en sammenheng mellom utseende, personlighet og selvtillitt. Kanskje de har en narsisistisk personlighet? Men jeg har også hørt at de som trenger å skryte har egentlig dårlig selvtillitt. Pia Haraldsen er jo et eksempel på en dame som har for stor selvtillitt i forhold til andre som er like pene som henne.

[Gjest volley]

Jeg ble også provosert av innlegget men vet ikke helt hvorfor egentlig.

Kanskje misunnelse etc jeg vet ikke. Jeg har alltid følt at jeg må "grafse" til meg behandling og oppmerksomhet. At jeg ikke fortjener den omsorgen og det å bli sett eller noe.

Så kanskje det ligger en misunnelse der at personen har en slags makt som jeg ikke har.

Leit at du føler som du gjør. Jeg ser at jeg er heldig som opplever at det å gi omsorg gir meg mer enn å motta.

[Gjest grubler på dette]

Men jeg kaller meg ikke misunnelig av den grunn. Ikke sjalu heller. Helt ok at jeg kunne ønske bedre selvtillit og sånn, men skrittet er laaangt derfra til å være i den andre enden av skalaen... En mellomting er gjerne det beste.

Ska her prøve å gi deg et seriøst svar, selv om jeg ikke forventer noen seriøse reaksjoner tilbake.

Ja, jeg er trygg på meg selv og har stor selvtillit i den form at jeg elsker utfordringer og oppleve at jeg lykkes med ting. Har med tiden utviklet det jeg har talent for, og får mye ros for dette. Å det er alltid koslig å høre at jeg er flink. Jeg har også den innstillingen til at de fleste mennesker er kjekke, snille og greie og vil meg bare vel. Jeg er utadvent, bort sett fra de dagene jeg er i dårlig form og full av angst. Da tør jeg ikke gå på butikken en gang. Jeg er så heldig å ha venner og kollegaer som sier de savner meg når jeg er borte, og som hiver seg rundt meg av glede når jeg er tilbake.

På noen dager er jeg takknemlig for at jeg har et ok utseende, blir smigret av kommentarer. Men jeg har ALDRI sagt høyt "åååå jeg er så deilig". Det synes jeg heller ikke. Har både strekkmerker, rynker i pannen og gule tenner. Har hørt andre snakke negativt og at de blir kvalm av en "venninne" av meg som kan spørre "Er jeg sexy nå?" før vi skal på byen. Jeg svarte da. "Det er da bare flott at hun er fornøyd med utseende sitt!" Slik synes jeg bare er supert.

Men det blir komisk når de mest ekstreme sier høyt at de må være den vakreste kvinnen i fylket eller landet. Så dette på et program som het "True beauty".

Men selvbildet! Det er noe helt annet. Jeg er ikke snill mot meg selv. Blir ofte fyllt med selvhat, synes jeg er skitten, ekkel, lat og sliter konstant med skyldfølelse for at jeg ikke gir min syke mor og venner som sliter mer oppmerksomhet.

Å du skal være sjeleglad du ikke blir fanget i et avhengighetsforhold som blir seksualisert. Det fikk meg til å føle meg som en hore. Jeg trodde og ble lovet all støtte og vennskap så lenge han levde. Å da det var over følte jeg meg enormt sviktet, behandlet som dritt, naiv og idiot og utnyttet. Gråt meg i søvn hver natt, kunne våkne av at jeg gråt når jeg sov og det gikk et år før jeg savnet visnet bort.

Jeg tror det er vanskelig for folk å forstå dette, uten å ha opplevd det selv.

[tjohei]

Om jeg hadde fått 100 millioner kroner for å havne i disse relasjonene hadde jeg takket nei.

Hva tenkte du der og da? Greier du ikke ta vare på deg selv? Du så på det som positivt da, hvorfor ikke nå?

[Gjest solfryd]

Jeg har også lurt på slike folk som skryter så veldig av seg selv. Jeg greier ikke å være sammen med dem. Jeg ble kjent med en kvinne som var slik og jeg fikk nok og sa meningen min, at jeg synes det er usympatisk å være som henne. Da mente hun at jeg bare var misunnelig? Noen mennesker virker skrullete i hodet selv om de ikke går til psykolog.

Helt enig. Det er absolutt noe galt i hodet på folk som har overdreven god selvtillit og overdevent godt selvbilde. En gylden middelvei er ofte det beste.

Jeg synes du var tøff som greide å si i fra til henne.

[Gjest solfryd]

Ska her prøve å gi deg et seriøst svar, selv om jeg ikke forventer noen seriøse reaksjoner tilbake.

Ja, jeg er trygg på meg selv og har stor selvtillit i den form at jeg elsker utfordringer og oppleve at jeg lykkes med ting. Har med tiden utviklet det jeg har talent for, og får mye ros for dette. Å det er alltid koslig å høre at jeg er flink. Jeg har også den innstillingen til at de fleste mennesker er kjekke, snille og greie og vil meg bare vel. Jeg er utadvent, bort sett fra de dagene jeg er i dårlig form og full av angst. Da tør jeg ikke gå på butikken en gang. Jeg er så heldig å ha venner og kollegaer som sier de savner meg når jeg er borte, og som hiver seg rundt meg av glede når jeg er tilbake.

På noen dager er jeg takknemlig for at jeg har et ok utseende, blir smigret av kommentarer. Men jeg har ALDRI sagt høyt "åååå jeg er så deilig". Det synes jeg heller ikke. Har både strekkmerker, rynker i pannen og gule tenner. Har hørt andre snakke negativt og at de blir kvalm av en "venninne" av meg som kan spørre "Er jeg sexy nå?" før vi skal på byen. Jeg svarte da. "Det er da bare flott at hun er fornøyd med utseende sitt!" Slik synes jeg bare er supert.

Men det blir komisk når de mest ekstreme sier høyt at de må være den vakreste kvinnen i fylket eller landet. Så dette på et program som het "True beauty".

Men selvbildet! Det er noe helt annet. Jeg er ikke snill mot meg selv. Blir ofte fyllt med selvhat, synes jeg er skitten, ekkel, lat og sliter konstant med skyldfølelse for at jeg ikke gir min syke mor og venner som sliter mer oppmerksomhet.

Å du skal være sjeleglad du ikke blir fanget i et avhengighetsforhold som blir seksualisert. Det fikk meg til å føle meg som en hore. Jeg trodde og ble lovet all støtte og vennskap så lenge han levde. Å da det var over følte jeg meg enormt sviktet, behandlet som dritt, naiv og idiot og utnyttet. Gråt meg i søvn hver natt, kunne våkne av at jeg gråt når jeg sov og det gikk et år før jeg savnet visnet bort.

Jeg tror det er vanskelig for folk å forstå dette, uten å ha opplevd det selv.

Ønsker deg alt godt videre. Håper du klarer å få det bedre i forhold til slike ting seinere.

[tjohei]

Helt enig. Det er absolutt noe galt i hodet på folk som har overdreven god selvtillit og overdevent godt selvbilde. En gylden middelvei er ofte det beste.

Jeg synes du var tøff som greide å si i fra til henne.

Tenkte i ettertid på at det kanskje var dumt og at jeg skulle holde det for meg selv, men jeg er nå en frittalende person. Det ble brudd fra den dagen. Følte nesten at jeg ble sykere av å være sammen med et slikt grenseløst mennesket. Hun må ha vært narsisistisk. Jeg synes at Pia Haraldsen virker narsisistisk. Hun har også veldig godt selvbilde, men hun er jo bare en vanlig kvinne i gata.