spesiell adferd hos barn og mobbing

[sophie70]

Hei!

Jeg trodde aldri jeg skulle få så fort svar og så raskt.

Det betyr MYE,

Jeg er blitt stemplet som en "håpløs" mor fordi jeg ikke har "tøffet" opp min datter. Dette føler jeg og førskolelærer har sagt til meg at "Min datter må bare tøffes opp".

Hun fungerer fint i alle andre sammenhenger, reiser på turer, er trygg og glad og tillitsfull. I helgene er det ingen magesmerter, fotsmerter, hodepine osv... Dette har jeg alltid sagt til barnehagen fordi dette har jo vist med tydelighet at det er "noe" i barnehagen som skremmer min datter.

Ja jeg skrev en mail til førskolelærer der jeg sa at det kan godt være at min datter misforstår mye, hun er på mange måter ganske følsom som mennesketype, men den andre jenta trenger da hjelp. Hun har fysisk gått til "angrep" dvs hoppet opp på meg for å ta det jeg holder i hendene både på meg og min mann. Min mann som er utenlandsk er både sjokkert og overrasket over at ingen griper inn. Når vi tok dette opp på et møte mer for å bekrefte den vanskelige situasjonene som det må være ikke minst for andre barn at hun er så fysisk krevende, ble vi møtt med taushet.

Det er fryktelig, fryktelig, fryktelig for en hel familie. Jeg er i studier og har det siste året vært mer hjemme enn på forelesning, jeg har utsatt studiene et år.

Det tragiske er jo også at dette barnet ikke får hjelp og som jeg sa til min mann, når vår datter er hjemme er det en annen jente som får gjennomgå, hun har en form for autismespekterforsturrelser.

Det forferdelige er at barnehagen benekter og fornekter problemet. Jeg sa på det siste møte før påske at det kan jo også være at det andre barnet også trenger hjelp så hun ikke drar med seg dette problemet inn i skolen. (jeg har nesten lyst til å varsle skolen)De er bare opptatt av at min datter trenger å tøffes opp!!!

Det var ingen problemer med barnehagen før denne jenta begynte for 2 år siden, min datter gikk hver dag, var glad, og fornøyd.

Bør jeg varsle den kommunale skolen anonymt? Nå skal jo ikke min datter gå på den lokale skolen, jeg er så glad vi fikk plass på privat skole, men jeg tenker på alle de andre som skal bli plaget av henne. Hun trenger hjelp.

[Gjest Ville jeg gjort]

Jeg har ikke lest noe du har postet tidligere, så mitt svar kommer ut fra det du skriver her.

Dersom jeg var deg hadde jeg tatt kontakt med avdelingsleder og styrer i barnehagen og meddelt din opplevelse. Jeg hadde sagt at jeg syns de undervurderer problemet og fortalt at dersom du var mor til det andre barnet hadde du ønsket at de tok kontakt. Jeg hadde deretter fortalt du anser problemet som så omfattende at du ønsker å ta kontakt med barne- og familietjenesten i din kommune.

Etter møtet hadde jeg ringt barne- og familitjeneste og bedt om bistand til utredning av problemet.

[Gjest taushetsplikten]

Barnehagen har ikke lov til å informere deg om hva slags tiltak og vurderinger de gjør rundt det andre barnet. De har taushetsplikt. Så kan nok hende de både ser og gjør noe, men de kan ikke fortelle deg noe om det.

[Gjest kihj]

Her blander du nok kortene litt. At du er en "håpløs" mor er nok et stempel du har satt på deg selv. Barn er forskjellige, spesielt er det mange forsiktige barn i førskolealder som kommer seg og blir litt tøffere etter hvert som de vokser til. Tror ikke barnehageansatte har ment at det er noe feil med deg som mor. Det er mulig det er den andre jenta som har gjort dattra di utrygg, men det er ikke så mye mer du kan gjøre med det enn å ta det opp med de ansatte og eventuelt bytte barnehage. De ansatte har taushetsplikt ovenfor deg i forhold til andre barn så du vet ikke hvilke tiltak som eventuelt er satt i gang. Det er da helt naturlig at barn med eventuelle "adferdsvansker" skal få gå i barnehage og følge normal skolegang som andre barn. Du bør på ingen som helst måte kontakte skolen barnet skal begynne på. Hvorfor i all verden skal du det? Skolen lærer barnet etter hvert å kjenne og er det opplysninger skolen skal ha fra ulike instanser eller samtaler med barnets foreldre så får de det. Det vil virke unaturlig og høyst merkelig om en utenforstående person skal varsle skolen om et barns adferd. Du har ingenting med barnets skolegang å gjøre.

[Gjest kihj]

Her blander du nok kortene litt. At du er en "håpløs" mor er nok et stempel du har satt på deg selv. Barn er forskjellige, spesielt er det mange forsiktige barn i førskolealder som kommer seg og blir litt tøffere etter hvert som de vokser til. Tror ikke barnehageansatte har ment at det er noe feil med deg som mor. Det er mulig det er den andre jenta som har gjort dattra di utrygg, men det er ikke så mye mer du kan gjøre med det enn å ta det opp med de ansatte og eventuelt bytte barnehage. De ansatte har taushetsplikt ovenfor deg i forhold til andre barn så du vet ikke hvilke tiltak som eventuelt er satt i gang. Det er da helt naturlig at barn med eventuelle "adferdsvansker" skal få gå i barnehage og følge normal skolegang som andre barn. Du bør på ingen som helst måte kontakte skolen barnet skal begynne på. Hvorfor i all verden skal du det? Skolen lærer barnet etter hvert å kjenne og er det opplysninger skolen skal ha fra ulike instanser eller samtaler med barnets foreldre så får de det. Det vil virke unaturlig og høyst merkelig om en utenforstående person skal varsle skolen om et barns adferd. Du har ingenting med barnets skolegang å gjøre.

Jeg leste innlegget ditt nedenfor først etter at jeg skrev innlegget mitt. Det virker som om situasjonen er mer alvorlig enn jeg først fikk inntrykk av. Du burde ta barnet ditt ut av barnehagen når hun opplever det som så traumatisk som hun gjør, og det er bra de ikke skal begynne i samme klasse til høsten. Hvilke instanser du eventuelt kan varsle i forhold til dette barnet vet jeg ikke. Det er mulig du kan sende en slags bekymringsmelding til en eller flere instanser. Dette barnet burde vel bli utredet og eventuelt få behandling hos psykolog. Men det er vel vanskelig å få gehør for slikt. Det viktigste er at du tenker på datteren din og tar henne ut av barnehagen.