gleder meg til timene.

[Gjest vanlig fenomen??]

jeg tenker på psykologen min hele tiden fordi det er så godt å snakke med han om følelser fordi han er så forståelsesfull.

[Gjest gakken den andre]

Det er ikke så rart at man vil føle seg veldig godt ivaretatt av en person som er veldig forståelsesfull, lytter til en, gir en alt fokus og oppmerksomhet, som bare er der til stede for deg. Men fra dette nivået til å tenke på psykologen sin _hele_ tiden, er dette et stort sprang. Vil ikke si det er normalt, nei. I hvert fall er det ikke sunt for deg i det lange løp (heller ikke i det kortere løp). Det viktige er å fylle tankene dine med det livet som er _utenfor_ psykologens terapirom. Når du er i terapi, er du det. Når du ikke er det, er du nettopp ikke det.

[Gjest athos]

Det er godt å bli møtt med forståelse, særlig om man ikke har så mange andre arenaer i livet sitt der man opplever dette.

Å møte sin psykolog og få være hovedpersonen hele timen man er hos en psykolog, tror jeg for de fleste vil oppleves som godt.

Men husk at dette er en relasjon som en dag skal ta slutt.så du må tenke hva eller hvem du kan erstatte denne relasjonen med, på lang sikt.

[Gjest volley]

At dette er et vanlig fenomen kan nok være. Jeg er derimot en som aldri har gledet meg til en time - ikke akkurat hyggelige tema vi har snakket om.

Det kan gjøre godt å dele tankene sine og oppleve at psykologen/psykiateren er forståelsesfull, like fullt tenker jeg ikke på psykiateren min hele tiden - mange andre/ting som opptar tankene. Men, at det i perioder der det foregår mye i topplokket og ellers, er det et faktum for min del at det er lettere og større behov for å dele tanker. Men, forhåpentligvis avtar dette når jeg har kommet så langt i livet at jeg ikke trenger samme støtten.

[Gjest bølger]

Jeg gledet meg også til timene en periode. Når jeg kjenner at jeg

syter litt med å kjøre så langt for å gå til psykolog, da har jeg en

bedre periode.

[Gjest jkhuh]

Det er ikke så rart at man vil føle seg veldig godt ivaretatt av en person som er veldig forståelsesfull, lytter til en, gir en alt fokus og oppmerksomhet, som bare er der til stede for deg. Men fra dette nivået til å tenke på psykologen sin _hele_ tiden, er dette et stort sprang. Vil ikke si det er normalt, nei. I hvert fall er det ikke sunt for deg i det lange løp (heller ikke i det kortere løp). Det viktige er å fylle tankene dine med det livet som er _utenfor_ psykologens terapirom. Når du er i terapi, er du det. Når du ikke er det, er du nettopp ikke det.

Gode råd athos og gakken den andre