Kan man få et godt liv som innadvendt?

[tjohei]

Har skjønt at vi lever i et samfunn som fremelsker utadvendte og sosiale mennesker. Hva med oss innadvendte? Kan vi få et godt liv i et slikt samfunn? Hva med arbeidslivet? Vil vi greie å hevde oss og finne vår plass der, eller må vi ta til takke med jobbene som andre ikke vil ha bare fordi vi er innadvendte? Hvordan skaffe seg et godt liv som innadvendt?

[Gjest kahloli]

Har skjønt at vi lever i et samfunn som fremelsker utadvendte og sosiale mennesker. Hva med oss innadvendte? Kan vi få et godt liv i et slikt samfunn? Hva med arbeidslivet? Vil vi greie å hevde oss og finne vår plass der, eller må vi ta til takke med jobbene som andre ikke vil ha bare fordi vi er innadvendte? Hvordan skaffe seg et godt liv som innadvendt?

Hei tjohei!

Skjønner akkuratt hva du mener, og jeg har ikke noe svar dessverre. Men jeg tror det handler om å finne en balanse i seg selv.

Noen ganger skal man bare tvinge seg selv i å snakke litt høyere, si noe selv om man kanskje ikke føler for det, bare for å markere seg selv litt.

Men jeg tror at innadvente mennesker ofte blir oversett, jeg selv, og også andre mer innadvente typer jeg kjenner føler at vi egentlig er gode ledere, men vi er ikke de naturlige valg fordi vi ikke snakker høyest i klassen/på jobben.

Jeg tror jeg er blitt mer utadvent de siste årene. Jeg fikk en gang høre at jeg var utadvent på en innadvent måte. Det betyr ikke at jeg bedriver spill eller tar på meg en maske, men at jeg er opptatt av å markere meg selv og vise andre at jeg også har noe å bidra med. Jeg kan le høyt eller ta intinativ med fremmende.

Dersom man er ekstremt innadvent kan man søke hjelp med dette. Jeg jobber ennå med dette. For det er som du sier...utadvent er nesten et obligatorisk ord i jobbsøknader for eksempel;) Men mange innadvente mennesker har enorme ressurser, og det gjelder vel bare å enten tilpasse seg en mer utadvent tone, eller å finne en jobb hvor innadvente også kan markere seg og få respekt/annerkjennelse for det arbeidet de gjør. Jeg vet mange innadvente personer som har en god karriere innenfor musikk for eksempel.

Vet ikke jeg altså. Men jeg tenker at det er i alle fall bedre å vise seg selv enn å ta på seg en utadvent maske.

[tjohei]

Har skjønt at vi lever i et samfunn som fremelsker utadvendte og sosiale mennesker. Hva med oss innadvendte? Kan vi få et godt liv i et slikt samfunn? Hva med arbeidslivet? Vil vi greie å hevde oss og finne vår plass der, eller må vi ta til takke med jobbene som andre ikke vil ha bare fordi vi er innadvendte? Hvordan skaffe seg et godt liv som innadvendt?

Hei tjohei!

Skjønner akkuratt hva du mener, og jeg har ikke noe svar dessverre. Men jeg tror det handler om å finne en balanse i seg selv.

Noen ganger skal man bare tvinge seg selv i å snakke litt høyere, si noe selv om man kanskje ikke føler for det, bare for å markere seg selv litt.

Men jeg tror at innadvente mennesker ofte blir oversett, jeg selv, og også andre mer innadvente typer jeg kjenner føler at vi egentlig er gode ledere, men vi er ikke de naturlige valg fordi vi ikke snakker høyest i klassen/på jobben.

Jeg tror jeg er blitt mer utadvent de siste årene. Jeg fikk en gang høre at jeg var utadvent på en innadvent måte. Det betyr ikke at jeg bedriver spill eller tar på meg en maske, men at jeg er opptatt av å markere meg selv og vise andre at jeg også har noe å bidra med. Jeg kan le høyt eller ta intinativ med fremmende.

Dersom man er ekstremt innadvent kan man søke hjelp med dette. Jeg jobber ennå med dette. For det er som du sier...utadvent er nesten et obligatorisk ord i jobbsøknader for eksempel;) Men mange innadvente mennesker har enorme ressurser, og det gjelder vel bare å enten tilpasse seg en mer utadvent tone, eller å finne en jobb hvor innadvente også kan markere seg og få respekt/annerkjennelse for det arbeidet de gjør. Jeg vet mange innadvente personer som har en god karriere innenfor musikk for eksempel.

Vet ikke jeg altså. Men jeg tenker at det er i alle fall bedre å vise seg selv enn å ta på seg en utadvent maske.

Jeg har prøvd det med maske, prøve å være noe jeg ikke er fordi jeg vet at det er det folk vil ha, men det ble ikke bra for meg, jeg føler vel at jeg lurer folk og ikke greier å holde maska over tid. Jeg tror også på å være åpen og heller forklare at man er litt slik og slik, men uansett så føler jeg vel at andre synes det er negativt å være innadvendt, nesten som å banne i kjerka. Men jeg har fått høre at jeg har et behagelig vesen da, men hva hjelper vel det når det er jeg som lider?

[Gjest kahloli]

Jeg har prøvd det med maske, prøve å være noe jeg ikke er fordi jeg vet at det er det folk vil ha, men det ble ikke bra for meg, jeg føler vel at jeg lurer folk og ikke greier å holde maska over tid. Jeg tror også på å være åpen og heller forklare at man er litt slik og slik, men uansett så føler jeg vel at andre synes det er negativt å være innadvendt, nesten som å banne i kjerka. Men jeg har fått høre at jeg har et behagelig vesen da, men hva hjelper vel det når det er jeg som lider?

Hm...vet ikke.

Jeg er utad en veldig rolig person, har en rolig utstråling har jeg fått høre opp til mange ganger. Det betyr ikke at jeg ikke har tusen tanker inne i hodet, mange jern i ilden og kan jobbe hardt.

Folk er ofte litt overfladiske og tar bare det de ser der å da føler jeg. Heldigvis finnes det også mange flotte personer som synes dem som ikke roper høyest ofte er spennende å bli kjent med.

Det er ikke bra å lide med dette. Ei heller å ta på seg maske. Fysj. Slitsomt. Det er nesten umulig å gi råd. Du kan forsøke å bedrive noe selvutvikling, snakke med noen, gå på kurs....gjøre noe som overskrider dine grenser er ofte bra..

Vær deg selv er det noen som sier. Når du er helt og fullt deg selv, hvordan er du da? Kanskje er du ikke så innadvent som du tror? (om du følger tankegangen min....)

[Gjest fri til å være deg selv]

Jeg synes dette er en god øvelse. Lukk øynens og se for deg en drømmesituasjon i fremtiden. Du skaper bildet selv. Kanskje er det mange mennesker der. Kanskje er du alene, kanskje med et annet menneske. Uavhengig av alle diagnoser og all tidligere erfaring med hvem du er så kan du se for deg drømmeversjonen av deg selv. Hvordan du står, hvordan du snakker, hvordan du ler, hvor utadvendt du er. Den versjonen av deg synes jeg du skal tilstrebe å bli.

[tjohei]

Hm...vet ikke.

Jeg er utad en veldig rolig person, har en rolig utstråling har jeg fått høre opp til mange ganger. Det betyr ikke at jeg ikke har tusen tanker inne i hodet, mange jern i ilden og kan jobbe hardt.

Folk er ofte litt overfladiske og tar bare det de ser der å da føler jeg. Heldigvis finnes det også mange flotte personer som synes dem som ikke roper høyest ofte er spennende å bli kjent med.

Det er ikke bra å lide med dette. Ei heller å ta på seg maske. Fysj. Slitsomt. Det er nesten umulig å gi råd. Du kan forsøke å bedrive noe selvutvikling, snakke med noen, gå på kurs....gjøre noe som overskrider dine grenser er ofte bra..

Vær deg selv er det noen som sier. Når du er helt og fullt deg selv, hvordan er du da? Kanskje er du ikke så innadvent som du tror? (om du følger tankegangen min....)

Ja, det er vel snakk om heminger. Men jeg blir lett sliten av sosiale og utadvendte mennesker. Trives ikke så godt med dem. Det blir for kavetet for min del.

[Madelenemie]

Ja, det er vel snakk om heminger. Men jeg blir lett sliten av sosiale og utadvendte mennesker. Trives ikke så godt med dem. Det blir for kavetet for min del.

Hei!

Jeg kan i blant virke innadvendt, men det er helt til jeg finner en anledning til å snakke om noe som interesserer meg.

Fordi jeg prøver å ta hensyn og ikke bli for intens fordi jeg har enkelte områder jeg kan mye om, blir/virker jeg ofte stille.

Jeg mestrer ikke smal-talk, slik at første inntrykket andre mennesker kan få er, "en stille reservert person", men det varer til jeg hører noe som kan bringe meg inn på mere interessante temaer, dinosaurer, sommerfugler, biller, gresshopper, bakterier skytevåpen osv...

Jeg fikk et gode ord av min psykiater:

"Slapp av vi har alle kjent / opplevd de som sitter for seg selv i en krok. Det er helt i orden å være sånn, ikke mestre smal-talk, men velge å sitte i ro med sine egne tanker."

Jeg ble selv veldig oppmuntret tenkte at ja det er nok helt i orden, og når det kommer til det faglige mer saklige så kan man heller delta innenfor de rammene man liker.

Min psykiater mente dette slett ikke er noe problem for andre enn en selv, bare man er høflig og grei når man passerer noen.

Da kan man se opp, smile, si hei og gå videre. Det er nok.

Dessuten sier min fastlege at det er hvor mye man kan om noe som er viktig ikke så mye de sosiale ferdighetene.

Jeg tror derfor man kan få et godt liv som inadvendt fordi hvis man kan mer om noe enn andre hvorfor skulle man ikke da få drømmejobben?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er ingenting som tilsier at innadvendte skulle ha et dårligere liv enn utadvendte.

[tjohei]

Hei!

Jeg kan i blant virke innadvendt, men det er helt til jeg finner en anledning til å snakke om noe som interesserer meg.

Fordi jeg prøver å ta hensyn og ikke bli for intens fordi jeg har enkelte områder jeg kan mye om, blir/virker jeg ofte stille.

Jeg mestrer ikke smal-talk, slik at første inntrykket andre mennesker kan få er, "en stille reservert person", men det varer til jeg hører noe som kan bringe meg inn på mere interessante temaer, dinosaurer, sommerfugler, biller, gresshopper, bakterier skytevåpen osv...

Jeg fikk et gode ord av min psykiater:

"Slapp av vi har alle kjent / opplevd de som sitter for seg selv i en krok. Det er helt i orden å være sånn, ikke mestre smal-talk, men velge å sitte i ro med sine egne tanker."

Jeg ble selv veldig oppmuntret tenkte at ja det er nok helt i orden, og når det kommer til det faglige mer saklige så kan man heller delta innenfor de rammene man liker.

Min psykiater mente dette slett ikke er noe problem for andre enn en selv, bare man er høflig og grei når man passerer noen.

Da kan man se opp, smile, si hei og gå videre. Det er nok.

Dessuten sier min fastlege at det er hvor mye man kan om noe som er viktig ikke så mye de sosiale ferdighetene.

Jeg tror derfor man kan få et godt liv som inadvendt fordi hvis man kan mer om noe enn andre hvorfor skulle man ikke da få drømmejobben?

Nå tenker jeg mer på dette å være omgjengelig og omgås mange forskjellige mennesker som man gjerne må gjøre hvis man skal være i arbeislivet og jobbe med noe som man interesserer seg for. Jeg blir veldig stresset av å skulle omgås mange mennesker, hilse og smaaltalke. Jeg har inntrykk av at det uformelle sosiale er så viktig at har man ikke det, vil man ikke overleve i arbeidslivet. En annen ting er sårbarhet og den sosiale angsten som til slutt gjør at man ikke greier å være der.

[tjohei]

Ja, det er ingenting som tilsier at innadvendte skulle ha et dårligere liv enn utadvendte.

Jeg har inntrykk av at det blir sett på som negativt å være sjenert, og at de som er sjenerte nærmest beklager sjeansen sin for andre.

[Gjest GA]

Selvfølgelig kan man det!

Man må verdsette seg sjøl og se litt overbærende på alle de utadvendte som tror de er perfekte og at alle andre bør være som den. Det er ikke noe galt med f.eks en unge som er innadvendt. Det er bare en annen personlighetstype, som har andre styrker enn de utadvendte.

Det viktigste er nok å ta pauser når man trenger det. Innadvendte lader batteriene når de er for seg selv i fred og ro, mens utadvendte lader batteriene i store grupper med mye "bråk". Etter at jeg ble klar over dette passer jeg på at feks datteren min får en pause fra sin ekstremt utadvendte kusine etter noen timer. Da er hun helt utslitt selv om hun elsker å være sammen med kusinen sin.

Man lærer seg en del overlevelsesstrategier etterhvert.

Jeg har lest et par bøker av denne damen:

http://www.theintrovertadvantage.com/advantage.html

De er amerikanske og populærvitenskapelige, men jeg hadde mange aha-opplevelser, særlig i den boka hun skrev om å oppdra innadvendte barn

[Gjest MayLynn]

Innadvendt og sjenert er vel ikke det samme? Jeg er ikke den mest utadvendte, dvs jeg har ikke noe behov for å markere meg, snakke høyest. Og jeg henter som regel mer energi av å få værre alene enn sammen med masse folk. Har behov for litt tid for meg selv. Men jeg er IKKE sjenert, kan snakke i forsamlinger og har ikke problemer med å si hva jeg mener.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har inntrykk av at det blir sett på som negativt å være sjenert, og at de som er sjenerte nærmest beklager sjeansen sin for andre.

Innadvendt og sjenert er ikke det samme. Du kan lese mer om dette ved google ordene introvert og ekstrovert.

[Gjest jobbsøker]

Innadvendt og sjenert er ikke det samme. Du kan lese mer om dette ved google ordene introvert og ekstrovert.

Men det er unektelig slik at i neste alle sillingsannonser så søkes det etter en utadvendt person. Hvorfor det? Er det også fordi folk har misforstått begrepene utadvendt og innadvent?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men det er unektelig slik at i neste alle sillingsannonser så søkes det etter en utadvendt person. Hvorfor det? Er det også fordi folk har misforstått begrepene utadvendt og innadvent?

Poenget for en arbeidgiver er ikke hvordan du "er", men hvordan du fremstår i arbeidssituasjonen.

Du kan godt fremstå som det perfekte, utadvendte servicemennesket på jobb selv om du egentlig er innadvendt.

Det er en positiv personlig egenskap å kunne tilpasse seg.

[Gjest jobbsøker]

Poenget for en arbeidgiver er ikke hvordan du "er", men hvordan du fremstår i arbeidssituasjonen.

Du kan godt fremstå som det perfekte, utadvendte servicemennesket på jobb selv om du egentlig er innadvendt.

Det er en positiv personlig egenskap å kunne tilpasse seg.

''Du kan godt fremstå som det perfekte, utadvendte servicemennesket på jobb selv om du egentlig er innadvendt.''

Akkurat. Det er derfor jeg reagerer når det står utadvent i nesten alle stillingsbeskrivelser. Men jeg kan selvfølgelig si noe slikt som at jeg er utadvendt i jobbsammenheng, (At jeg da trenger tid på kvelden til å komme meg igjen har jo egentlig ikke arbeidsgiver noe med) Det var sikkert en god ide. Men jeg merker jeg får et problem med hva jeg skal si når jeg på intervju får spørsmål om jeg _er_ utadvendt. Jeg _er_ jo ikke det. Jeg er en innadvent person, som når jeg har vært aktiv og sosial og møtt kolleger og brukere og hele pakka i åtte timer på jobb, trenger litt tid helt alene for meg selv for å lade opp igjen.

[Gjest verinoca]

''Du kan godt fremstå som det perfekte, utadvendte servicemennesket på jobb selv om du egentlig er innadvendt.''

Akkurat. Det er derfor jeg reagerer når det står utadvent i nesten alle stillingsbeskrivelser. Men jeg kan selvfølgelig si noe slikt som at jeg er utadvendt i jobbsammenheng, (At jeg da trenger tid på kvelden til å komme meg igjen har jo egentlig ikke arbeidsgiver noe med) Det var sikkert en god ide. Men jeg merker jeg får et problem med hva jeg skal si når jeg på intervju får spørsmål om jeg _er_ utadvendt. Jeg _er_ jo ikke det. Jeg er en innadvent person, som når jeg har vært aktiv og sosial og møtt kolleger og brukere og hele pakka i åtte timer på jobb, trenger litt tid helt alene for meg selv for å lade opp igjen.

''Men jeg merker jeg får et problem med hva jeg skal si når jeg på intervju får spørsmål om jeg _er_ utadvendt.''

Om det først er snakk om hvordan man er _privat_ må det være greit å si at noen ganger føler man seg utadvendt, andre ganger ikke. Det kommer an på situasjonen og hvem man er sammen med.

Slik tror jeg det er for de fleste mennesker, i større og mindre grad selvsagt. Om du føler du takler jobblivet på en "utadvendt" måte ser jeg ingen grunn til at du skal understreke at du føler deg innadvendt i privatlivet.

:-)

[Gjest jobbsøker]

''Men jeg merker jeg får et problem med hva jeg skal si når jeg på intervju får spørsmål om jeg _er_ utadvendt.''

Om det først er snakk om hvordan man er _privat_ må det være greit å si at noen ganger føler man seg utadvendt, andre ganger ikke. Det kommer an på situasjonen og hvem man er sammen med.

Slik tror jeg det er for de fleste mennesker, i større og mindre grad selvsagt. Om du føler du takler jobblivet på en "utadvendt" måte ser jeg ingen grunn til at du skal understreke at du føler deg innadvendt i privatlivet.

:-)

Saken er vel ikke at de spør hvordan en er privat, men de spør om en er utadvendt. Jeg kan godt være kjempeutdavendt privat jeg, men da må jeg ha en jobb hvor jeg sitter for meg selv og ikke skal være utadvendt. Og det er jo nettopp det som er å være innadvendt. At man lader opp alene. I motsetning til de utadvente som lader opp sammen med andre.

Så jeg tror jeg bare får gå for at jeg "er" utadvendt i jobbsammenheng. Hvis jeg sier at jeg "fremstår" som utadvendt i jobbsammenheng vil de vel bare glane rart på meg :-p

[tjohei]

Innadvendt og sjenert er ikke det samme. Du kan lese mer om dette ved google ordene introvert og ekstrovert.

Vet det, men de forekommer ofte sammen med sjenanse.

[tjohei]

''Du kan godt fremstå som det perfekte, utadvendte servicemennesket på jobb selv om du egentlig er innadvendt.''

Akkurat. Det er derfor jeg reagerer når det står utadvent i nesten alle stillingsbeskrivelser. Men jeg kan selvfølgelig si noe slikt som at jeg er utadvendt i jobbsammenheng, (At jeg da trenger tid på kvelden til å komme meg igjen har jo egentlig ikke arbeidsgiver noe med) Det var sikkert en god ide. Men jeg merker jeg får et problem med hva jeg skal si når jeg på intervju får spørsmål om jeg _er_ utadvendt. Jeg _er_ jo ikke det. Jeg er en innadvent person, som når jeg har vært aktiv og sosial og møtt kolleger og brukere og hele pakka i åtte timer på jobb, trenger litt tid helt alene for meg selv for å lade opp igjen.

Si at du er egentlig innadvendt, men greier å tilpasse deg jobbrollen. Det burde vel være bra nok.