Gjest ngaigon Skrevet 5. mai 2010 Skrevet 5. mai 2010 Jeg blir hyper av AD, men har aldri stått på dette og stemningsstabiliserende samtidig? Er det sannsynlig at jeg blir hypoman om jeg tar disse samtidig også? Hva er egentlig verst: 1. Å være deprimert på litium. 2. Å bli hypoman ved tillegg av et AD? 0 Siter
Psykojenta Skrevet 5. mai 2010 Skrevet 5. mai 2010 Kan du ikke prøve Lamictal? Noen har god effekt av AD hvis det er i kombinasjon med stemningsstabiliserende. Uten å bli hypoman. Håper du finner ut av det - jeg vet åssen du har det!!!! 0 Siter
tunglettlett Skrevet 5. mai 2010 Skrevet 5. mai 2010 Min erfaring er at hypomani er relativt kortvarig lykke. Synes ikke det er verdt moroa å sitte igjen i kjølvannet av hypomanien og prøve å redde stumpene. Å være deprimert gir heller ingen god livskvalitet - for meg er det definitivt en svært nær-dødelig tilstand. Jeg tror valget er mer mangfoldig enn kun de to utveiene. Det lar seg gjøre å finne andre løsninger, tror jeg. Noen ganger må det justeringer til fra tid til annen, andre ganger kan man i lengre perioder ha et godt liv. Kanskje et irriterende svar, men jeg har nå engang tro på dette. Litium har reddet livet mitt - og jeg har opplevd at det er andre muligheter enn SSRI som tillegg. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. mai 2010 Skrevet 5. mai 2010 Jeg blir hyper av AD, men har aldri stått på dette og stemningsstabiliserende samtidig? Er det sannsynlig at jeg blir hypoman om jeg tar disse samtidig også? S: Det er i hvert fall langt mindre sannsynlig. Hva er egentlig verst: 1. Å være deprimert på litium. 2. Å bli hypoman ved tillegg av et AD? S: Jeg vil tro det er 1. 0 Siter
Gjest ngaigon Skrevet 5. mai 2010 Skrevet 5. mai 2010 Jeg blir hyper av AD, men har aldri stått på dette og stemningsstabiliserende samtidig? Er det sannsynlig at jeg blir hypoman om jeg tar disse samtidig også? S: Det er i hvert fall langt mindre sannsynlig. Hva er egentlig verst: 1. Å være deprimert på litium. 2. Å bli hypoman ved tillegg av et AD? S: Jeg vil tro det er 1. Tror du at dette er en depresjon? Veldig trett og sliten, orker ikke møte mennesker, ser mørkt på det meste, alt er grått liksom, ser ingen framtid, ser ikke for meg at jeg skal leve sånn i mange år til, alt er et ork, ingenting gir meg noe, har angst for alt og føler meg "gjennomsiktig". Jeg svetter og fryser og skylder på at jeg har influensa for å slippe å bli med på ting. Jeg kan da umulig være frisk? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. mai 2010 Skrevet 5. mai 2010 Tror du at dette er en depresjon? Veldig trett og sliten, orker ikke møte mennesker, ser mørkt på det meste, alt er grått liksom, ser ingen framtid, ser ikke for meg at jeg skal leve sånn i mange år til, alt er et ork, ingenting gir meg noe, har angst for alt og føler meg "gjennomsiktig". Jeg svetter og fryser og skylder på at jeg har influensa for å slippe å bli med på ting. Jeg kan da umulig være frisk? Det er meget sannsynlig at det er en depresjon. Jeg antar at du har hatt depresjon tidligere, og at du vet hvordan det er. 0 Siter
Gjest ngaigon Skrevet 5. mai 2010 Skrevet 5. mai 2010 Det er meget sannsynlig at det er en depresjon. Jeg antar at du har hatt depresjon tidligere, og at du vet hvordan det er. Ja, jeg har vært deprimert i store deler av livet. Litt vanskelig å forstå at det er dette det dreier seg om. Det starter så snikende og med masse fysiske symptomer. Derfor søker jeg heller ikke hjelp pga dette i første omgang. Jeg håper og tror at det skal gå over av seg selv, noe det sjelden gjør. Nå begynner jeg å få psykiske smerter, så det er vel egentlig ikke noen tvil. Takk for svar 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.