FU personlighetsforstyrrelser

[Gjest FUDOL]

knytter du det til noe negativt??

[Bookworm]

Ja

[trollemor;o)]

Ja, jeg gjør vel det..

[Gjest forstyrret]

Ja. Å være forstyrret i personligheten sin kan vanskelig være annet enn negativt for den det gjelder og de som er rundt vedkommende.

Men det betyr ikke at en personlighetsforstyrret person ikke kunne vært min venn.

[Gjest suk1]

Huffameg altså. Alle disse fææææle folkene som har fått dyttet på seg en pf diagnose....

[cathlin]

Ja, selvsagt gjør jeg det. Jeg syns det er trist med de automatiske fordommene som er knyttet til disse diagnosene, og mangelen på forståelse f.eks på dette forumet for mennesker som lider under det. Jeg kan i det hele tatt vanskelig finne disse diagnosene hensiktsmessige for enkeltindividet.

[Gjest suk1]

Ja, selvsagt gjør jeg det. Jeg syns det er trist med de automatiske fordommene som er knyttet til disse diagnosene, og mangelen på forståelse f.eks på dette forumet for mennesker som lider under det. Jeg kan i det hele tatt vanskelig finne disse diagnosene hensiktsmessige for enkeltindividet.

Enig.

[Gjest Nerda]

Ja

Kan dessverre ikke annet enn å henge meg på lista. Men dette er generelt da. Jeg hvar vært borti noen mennesker med en slik diagnose som jeg har hatt store problemer med å forholde meg til fordi sterke og raske humørsvingninger var en del av det. Jeg fikk gjennomgå flere ganger - helt uberettiget og helt plutselig. For meg ble det vanskelig fordi jeg til slutt ikke helt hadde noe begrep om hvor jeg hadde vedkommende.

Jeg har også møtt folk som jeg har hatt/har det helt fint sammen med. At noen hadde gitt de en pf-diagnose oppdaget ikke jeg, før det ble meg fortalt. Nå finnes det jo mange former da, ikke bare eupf.

Dessverre tror jeg nok det er en del feildiagnostisering der ute.

Jeg liker ikke helt ordet personlighetsforstyrrelse heller, fordi jeg tror det lett kan føre til at man automatisk tenker på det som noe negativt. "Forstyrra i hue" Det er ikke gøy å få høre sånt. Begrepet henspeiler jo egentlig på ulike personlighetstrekk som er uforholdsmessige eller lite balansert etter som jeg har forstått det. Og hvor går grensene? Hva er et heftig temperament og når blir det heftige temperamentet en personlighetsfortyrrelse? Er det når man har mange nok sosialt uakseptable trekk man mener det er psykt? Hvilken kultur setter slike grenser?

[Gjest suk1]

Kan dessverre ikke annet enn å henge meg på lista. Men dette er generelt da. Jeg hvar vært borti noen mennesker med en slik diagnose som jeg har hatt store problemer med å forholde meg til fordi sterke og raske humørsvingninger var en del av det. Jeg fikk gjennomgå flere ganger - helt uberettiget og helt plutselig. For meg ble det vanskelig fordi jeg til slutt ikke helt hadde noe begrep om hvor jeg hadde vedkommende.

Jeg har også møtt folk som jeg har hatt/har det helt fint sammen med. At noen hadde gitt de en pf-diagnose oppdaget ikke jeg, før det ble meg fortalt. Nå finnes det jo mange former da, ikke bare eupf.

Dessverre tror jeg nok det er en del feildiagnostisering der ute.

Jeg liker ikke helt ordet personlighetsforstyrrelse heller, fordi jeg tror det lett kan føre til at man automatisk tenker på det som noe negativt. "Forstyrra i hue" Det er ikke gøy å få høre sånt. Begrepet henspeiler jo egentlig på ulike personlighetstrekk som er uforholdsmessige eller lite balansert etter som jeg har forstått det. Og hvor går grensene? Hva er et heftig temperament og når blir det heftige temperamentet en personlighetsfortyrrelse? Er det når man har mange nok sosialt uakseptable trekk man mener det er psykt? Hvilken kultur setter slike grenser?

"Nå finnes det jo mange former da, ikke bare eupf."

Ikke alle med eupf-diagnose som er en plage for omgivelser/familie og venner heller. Litt av noen fordommer disse må hamle opp med.

[tjohei]

Kan dessverre ikke annet enn å henge meg på lista. Men dette er generelt da. Jeg hvar vært borti noen mennesker med en slik diagnose som jeg har hatt store problemer med å forholde meg til fordi sterke og raske humørsvingninger var en del av det. Jeg fikk gjennomgå flere ganger - helt uberettiget og helt plutselig. For meg ble det vanskelig fordi jeg til slutt ikke helt hadde noe begrep om hvor jeg hadde vedkommende.

Jeg har også møtt folk som jeg har hatt/har det helt fint sammen med. At noen hadde gitt de en pf-diagnose oppdaget ikke jeg, før det ble meg fortalt. Nå finnes det jo mange former da, ikke bare eupf.

Dessverre tror jeg nok det er en del feildiagnostisering der ute.

Jeg liker ikke helt ordet personlighetsforstyrrelse heller, fordi jeg tror det lett kan føre til at man automatisk tenker på det som noe negativt. "Forstyrra i hue" Det er ikke gøy å få høre sånt. Begrepet henspeiler jo egentlig på ulike personlighetstrekk som er uforholdsmessige eller lite balansert etter som jeg har forstått det. Og hvor går grensene? Hva er et heftig temperament og når blir det heftige temperamentet en personlighetsfortyrrelse? Er det når man har mange nok sosialt uakseptable trekk man mener det er psykt? Hvilken kultur setter slike grenser?

Det er kulturavhengig. Her i vesten er det viktig å være selvstendig og selvhevdende, mens i østen er det mer viktig å være lojal og ydmyk. (Kina)

[tjohei]

"Nå finnes det jo mange former da, ikke bare eupf."

Ikke alle med eupf-diagnose som er en plage for omgivelser/familie og venner heller. Litt av noen fordommer disse må hamle opp med.

Noen er en plage for seg selv, og andre er både plage for seg selv og omgivelsene, og noen er bare en plage for andre og ikke for seg selv.

[me_87]

for meg er det veldi negativt!!

jeg fik en type personlihetsforstyrelse som diagnose i 2006. da hade jeg et 13 månters langt opphåll på et psykiatrisk sykehus for voksne. jeg var 18 år gamel bare. å jeg fik diagnosen: emosjonell ustabil personlihetsforstyrelse.

jeg klarte ikke forstå hva det betyde.

legen fortalte meg at nå når jeg hade fåt en ganske hard diagnose så ung kunne det bli vanskli å ta en utredning.

den mengden medisiner var veldi vikti at jeg fortsate med over noen år, vartfall mente legen.

det er et negativt or for meg!! alle de pillene for alt som jeg ble helt nedopa av så jeg skulle hålle meg i ro. så ustabil jeg var hele tia å en del av de konsekvensene jeg fik jore noe med meg.

det er jo nå 5 år siden det kom på paoirene mine. å ja det er vanskli å bli kvit. jeg har masa nå i et par år om utredning. det blir fort snaka bort.

så den diagnosen står hos meg fortsat da. men ikke som hovediagnose lenger da vartfall. der er det nyt så personlihetsforstyrelsen er i bakgrun nå.