Sunn livsstil - "å gå i null"

[Gjest overvektig/bmi 40+]

Noen ganger må det være bra nok? Ikke sant? Noen ganger er det vanskelig å ikke gi seg hen til overspising, med vektøkning som en naturlig følge. Noen ganger er det mye vanskeligere å ikke gå opp, enn det var å gå ned i vekt en periode når livet går "greit". Og da er det greit "å gå i null".

Da nhd nevnte muligheten for at det i perioder kunne være et stort nok mål, steila jeg på alle fire bena. Jeg ville (og vil fortsatt) fortsette nedgangen. Men livet er forbasket vanskelig for tiden. Jeg begynner å bli deprimert. Jeg har en del ekstra utfordringer. Jeg mangler gode måter å takle vanskelige perioder, det er jo ikke noe som kommer over natten. Trening har jeg lenge hatt god effekt av, og det har jeg fortsatt. Men det er blitt veldig mye tyngre å komme meg opp på treningssykkelen, selv om jeg vet at det gjør veldig godt. Allikevel har jeg faktisk klart å opprettholde treningen, selv om innesykling et par ganger er byttet ut med utesykling i anledning det fine været.

Mine gamle taklingsstrategier har vært overspising, tendenser til selvskading og å planlegge/minne meg selv på at jeg kan ta livet mitt hvis ting blir for vanskelig. Av de tre vil jeg tro overspisingen er det "sunneste". (Selv om det for meg ligger et aspekt av selvskading i overspisingen, en viktig del av "trøsten" er å tenke på hvor skadelig det er for helsen min å spise for mye/så feil.)

Jeg har ikke klart å unngå overspising, men jeg har jo ikke noe godterier eller chips tilgjengelig (og har klart å la være å kjøpe det selv om fristelsen har vært stor denne uka). Overspisingen har derfor vært rettet mot "sunn" mat. Det har blitt mye frukt, grønnsaker og litt knekkebrød. Det er ikke like tilfredsstillende som min "gamle" måte å overspise på, jeg klarer ikke å bli kvalm av gulrøtter og druer. Kvalmen har tidligere vært en viktig del av overspisingen som mestringsstrategi. Den har fungert som en velfortjent straff. (Men jeg kan jo håpe at jeg ikke trenger "straff" i samme grad nå som jeg har gått over til å overspise frukt og grønnsaker.)

For øyeblikket tror jeg dette komprisset er det beste jeg kan få til, så får jeg prøve å finne flere sunne mestringsstrategier når ting er litt mer på stell. For det er greit å "gå i null" når livet butter i mot, ikke sant?

[Gjest husker ikke mitt forrige nick]

Gå i null, hva betyr det? Hverken positivt eller negativt. Jeg synes du er kjempeflink. At man tar seg en liten pause i fortsatt vektnedgang kan faktisk være sunt. Når jeg var medlem i Somebody(ligner på VG-vektklubb) anbefalte hun at man skulle ha en lang god pause etter å ha gått ned en viss prosentandel. Fordi at man skal henge med både psykisk og fysisk.

At du tar noen sykketurer ute er kjempebra. Frisk luft og sollys tror jeg er kraftig undervurdert. Vi som har en jobb og andre ting å gjøre inne etterpå, er sikkert alt for lite ute.

Stå på videre. Du er kjempeflink som klarer å holde vekten, og jobber med å analysere deg selv og komme over en tøff periode.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt greit å gå i null. Litt overspising av gulrøtter er heller ikke dte verste som kan skje :-)

Kanskje det å gå i null kan sammenlignes med vedlikeholdstrening for en belastningsskadet idrettsutøver. Selv med en trening som kankjse bare er 10-20% av det en vanligvis trener, kan en holde forfallet unna i perioder med skader.

Om vekten blir stående i ro i ny og ned, gjør ikke noe så lenge den ikke går opp.

Utesykling: Jeg synes en skal gjøre treningen mest mulig lystbetont, og variasjon er bra. Derfor støtter jeg det å komme seg ut.