hvordan komme meg vekk

[eksvimle]

igjen takk for alle svar...

...Og det virker som at dere mener jeg burde gå fra kjæresten min. (Vil jeg få det bedre da?). Men, hvordan gjør jeg dette da?Jeg har en liten sønn. jeg har ingen steder å gå. Ingen venner overhodet. Og ikke familie jeg kan "bruke".

Jeg har såpass stor angst at jeg tør ikke engang snakke i telefonen. Jeg er sjeldent lenger enn ut til postkassa (med mindre jeg er sammen med kjæresten min...). Så jeg blir jo også ganske "fanget".

Jeg fatter overhodet ikke hva jeg skal gjøre nå!!!

Unnskyld!

[Sør]

Hei,

Klarer du ta mot til deg og bestille time hos fastlegen? (Kanskje til og med få kjæresten til å gjøre det for deg, uten å fortelle hvorfor?)

Hva med å skrive et brev som du kan gi til fastlegen din? Forklar det du har forklart her, og be ham/henne om å få plass til deg og ungen på Krisesenter. De hjelper deg med bopel, og mye annet.

Husk å ta med pass, bankkort, nettbankkort, penger, og andre personlige dokumenter når du drar til legen.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Hei Svimle:-)

Har du kontakt med noen i hjelpeapparatet overhodet? Har du mottatt behandling eller oppfølgning de siste to årene?

[eksvimle]

Hei Svimle:-)

Har du kontakt med noen i hjelpeapparatet overhodet? Har du mottatt behandling eller oppfølgning de siste to årene?

Jeg har ikke noe kontakt med noe hjelpeapparat lenger. Jeg hadde full oppfølging fra det ene og andre opp til et år siden, men de har sluttet, og begynt i jobb hvor de ikke lenger tar imot pasienter (som ikke allerede er innlagt...). Så jeg har måttet "klart meg selv" siden. Og nå går det visst ikke så greit lenger...

(Så jeg kom på doktoronline da...)

(Å ja... "Svimle" er den store helten hos veslegutten!)

[frosken]

Jeg har ikke noe kontakt med noe hjelpeapparat lenger. Jeg hadde full oppfølging fra det ene og andre opp til et år siden, men de har sluttet, og begynt i jobb hvor de ikke lenger tar imot pasienter (som ikke allerede er innlagt...). Så jeg har måttet "klart meg selv" siden. Og nå går det visst ikke så greit lenger...

(Så jeg kom på doktoronline da...)

(Å ja... "Svimle" er den store helten hos veslegutten!)

Hva med fastlegen din?

Kan du skrive et brev til vedkommende å forklare situasjonen?

Jeg er bekymret for både deg og barnet ditt.

[eksvimle]

Hva med fastlegen din?

Kan du skrive et brev til vedkommende å forklare situasjonen?

Jeg er bekymret for både deg og barnet ditt.

Tusen takk!!! Det tror jeg jammen at jeg gjør.

Kjenner veldig godt at jeg ikke kommer til å klare av alt stort lenger!!! Graver meg lenger og lenger ned i håpløsheta her.

[Kitina]

Bestill en drosje og reis til nærmeste krisesenter. Ikke ta med deg noe. Bare sett deg i drosjen. Krisesenteret hjelper deg med resten.

Jeg tok den turen selv for syv år siden og hadde ikke nerver til å pakke noe. Men det ordnet seg.

Jeg skalv som et aspeløv når jeg lukket døren bak meg, men jeg klarte det:) Dette klarer du også.

[eksvimle]

Bestill en drosje og reis til nærmeste krisesenter. Ikke ta med deg noe. Bare sett deg i drosjen. Krisesenteret hjelper deg med resten.

Jeg tok den turen selv for syv år siden og hadde ikke nerver til å pakke noe. Men det ordnet seg.

Jeg skalv som et aspeløv når jeg lukket døren bak meg, men jeg klarte det:) Dette klarer du også.

Der blir jeg dessverre stoppet av angsten min igjen. Ikke tør jeg å ringe, ikke tør jeg å snakke med fremmede (hverken taxi sjårfører eller andre...)

Så det blir håpøst da.

[Gjest thats it]

Der blir jeg dessverre stoppet av angsten min igjen. Ikke tør jeg å ringe, ikke tør jeg å snakke med fremmede (hverken taxi sjårfører eller andre...)

Så det blir håpøst da.

du kan jo ta deg sammen for ungen din sin skyld da.....

[eksvimle]

du kan jo ta deg sammen for ungen din sin skyld da.....

Hadde det bare vært å "tatt meg sammen" så hadde jeg gjort det for mangfoldige år siden...

[Gjest thats it]

Hadde det bare vært å "tatt meg sammen" så hadde jeg gjort det for mangfoldige år siden...

har du prøvd da,virkelig prøvd????

[Kitina]

Der blir jeg dessverre stoppet av angsten min igjen. Ikke tør jeg å ringe, ikke tør jeg å snakke med fremmede (hverken taxi sjårfører eller andre...)

Så det blir håpøst da.

Jeg holdt godt rundt barna mine og hoppet i det. De ga meg styrke til å klare det.

[Gjest thats it]

Jeg holdt godt rundt barna mine og hoppet i det. De ga meg styrke til å klare det.

det er poenget ja

[Attekattenoa]

Tusen takk!!! Det tror jeg jammen at jeg gjør.

Kjenner veldig godt at jeg ikke kommer til å klare av alt stort lenger!!! Graver meg lenger og lenger ned i håpløsheta her.

Synes dette var ett godt forslag, men hvordan kan fastlegen nå deg etter å ha fått brevet ditt?

Legg til rette for at han kan nå deg på mail, SMS, MSN eller lignende. For du tar vel kanskje ikke telefonen hvis han/hun ringer?

Lykke til. Dette får du til.

[Gjest er ikke det en mulighet da?]

Jeg syns at Sør hadde en god idé: sett deg ned og skriv et brev om alt dette her, og skriv at du har sterk angst og må ha hjelp her og nå til å komme deg til et krisesenter, og at du ikke tør å ringe etter drosje selv engang. Så gjemmer du brevet i veska, tar med deg penger og pass (klær og andre ting kan du alltid få hjelp til å skaffe siden, du trenger ikke ta med noe så mannen blir mistenksom), så ber du mannen din om å bestille time hos fastlegen, fordi du har vondt i magen eller hodepine eller hva som helst, og drar dit med barnet, gir legen brevet, så slipper du å si noe, og forhåpentligvis skjønner han/hun at det haster og hjelper deg videre direkte derfra. Dermed får du en fot innenfor systemet og kan komme i kontakt med nye behandlere og komme deg unna en alkohol- og stoff- og annet-misbruker som ikke er bra for verken deg eller barnet.

[Kitina]

Angst er ikke værre for deg enn for andre mennesker som sliter med angst. Man dør ikke av det. Du velger selv hvordan du vil at din sønn skal ha det. Du er den voksne og må ta ansvar. Jeg er litt hard med deg nå, men du kan ikke gjemme deg bort i at du har angst for å slippe å gjøre noe med situasjonen.

[frosken]

Tusen takk!!! Det tror jeg jammen at jeg gjør.

Kjenner veldig godt at jeg ikke kommer til å klare av alt stort lenger!!! Graver meg lenger og lenger ned i håpløsheta her.

Jeg håper at du klarer å finne en måte å søke hjelp på. Det virker som om du trenger kompetent hjelp relativt raskt.

Går barnet ditt i barnehage, eller er dere hjemme begge to?