Hvordan takle smerte uten å overspise?

[tjohei]

Nå har jeg gjort det igjen. Spist usunn mat for å dempe smerten jeg føler ved å leve. Jeg vil jobbe med dette. Jeg får heller dytte i meg salat neste gang. Hvordan takler dere tunge stunder og dager på en konstruktiv måte? I dag fant jeg ingen annen mestringsstrategi enn å spise usunn mat. Jeg var ikke spesielt sulten og det smakte ikke noe særlig godt heller og jeg angrer etterpå. Dette skal aldri gjenta seg igjen, men jeg vet det er en uvane jeg har.

[Gjest dadadadadada]

bestem deg for å gå ut neste gang

[tjohei]

bestem deg for å gå ut neste gang

Jeg tenkte jeg skulle gå en tur, men vil ikke gå her i nabolaget. Liker ikke vise meg rundt omkring her og er lei av å gå de samme veiene, orket ikke gå tur andre steder heller da det begynte å bli sent. Jeg dro på mc.donald og spiste en liten mc. feast meny med sundaeis med ekstra sjokolade. Det var ikke hyggelig å sitte der. Hadde nesten lyst til å bare kaste maten og dra hjem igjen. Jeg blir litt redd når jeg takler så dårlig livets smerte.

[Gjest atte-noa]

Hvis du ikke er allergisk,hva med å skaffe seg katt?

[Gjest Ladytron]

Jeg har slitt mye med overspising. Det kom til et punkt der jeg innså at det bare gikk ikke lenger. Det som har hjulpet meg er å se under overflaten, til hva jeg egentlig føler, og uttrykke det, istedenfor å overspise. Jeg er en del på et forum med andre folk som sliter med det samme, tror ikke det er så mange slike i Norge (DOL sitt sf forum ble stengt), men det finnes en del gode internasjonale forumer. Ellers så tar jeg en dag om gangen, må være over to måneder siden sist jeg overspiste (mot før daglig), men jeg er klar over at hvis jeg "glipper" igjen så kan jeg likevel komme på riktig spor ganske fort, det er ikke verdens undergang.

Før hadde jeg masse tvangstanker, følte at jeg måtte gi etter for disse, at jeg måtte spise, men når jeg begynte å utfordre den angsten har tankene kommet mer og mer sjeldent... Tunge stunder har jeg fortsatt, men jeg bare aksepterer at det er sånn, og at jeg ødelegger for meg selv med å overspise. Sover gjerne litt ekstra, setter på en film, går tur (hvis jeg orker) eller er sosial (hvis jeg kan/orker). Ellers har jeg stort sett sluttet å drikke, det var fordi at det gjorde overspisingen verre og fordi jeg ikke tåler det så godt.

Så det finnes håp... Masse lykke til

[Gjest Ladytron]

Jeg har slitt mye med overspising. Det kom til et punkt der jeg innså at det bare gikk ikke lenger. Det som har hjulpet meg er å se under overflaten, til hva jeg egentlig føler, og uttrykke det, istedenfor å overspise. Jeg er en del på et forum med andre folk som sliter med det samme, tror ikke det er så mange slike i Norge (DOL sitt sf forum ble stengt), men det finnes en del gode internasjonale forumer. Ellers så tar jeg en dag om gangen, må være over to måneder siden sist jeg overspiste (mot før daglig), men jeg er klar over at hvis jeg "glipper" igjen så kan jeg likevel komme på riktig spor ganske fort, det er ikke verdens undergang.

Før hadde jeg masse tvangstanker, følte at jeg måtte gi etter for disse, at jeg måtte spise, men når jeg begynte å utfordre den angsten har tankene kommet mer og mer sjeldent... Tunge stunder har jeg fortsatt, men jeg bare aksepterer at det er sånn, og at jeg ødelegger for meg selv med å overspise. Sover gjerne litt ekstra, setter på en film, går tur (hvis jeg orker) eller er sosial (hvis jeg kan/orker). Ellers har jeg stort sett sluttet å drikke, det var fordi at det gjorde overspisingen verre og fordi jeg ikke tåler det så godt.

Så det finnes håp... Masse lykke til

Glemte en ting... Før var jeg veldig opptatt av hvilken mat jeg puttet i meg, ja-mat og nei-mat... Kunne ikke spise den og den maten fordi det var så usundt... Hvis jeg likevel spiste den var jeg preget av mye dårlig samvittighet som gjorde meg mere deppa som igjen gjorde at jeg spiste mer. Kjørte meg blant annet helt fast på atkins dietten.

Nå tenker jeg ikke så mye over maten i seg selv, kan gjerne spise litt sjokolade om kvelden, ta en tur på mcDonalds i ny og ne, eller unne meg en is i sommervarmen. Spiser stort sett rimelig sundt, men kommer aldri mere til å kjøre et strengt diett-regime. Når alt kommer til alt er det antall kalorier over tid som utgjør den vekten man har, ikke matvarene i seg selv.

Men vet at for noen kan det være lurt å holde seg unna bestemte typer matvarer som de er "avhengige" av for en stund... Så det er vel litt forskjellig fra person til person.

[Orio]

Nhd har skrevet om motivasjon i flere av sine svar. Motivasjon er ikke det samme som å ha lyst til eller å synes at du bør. Motivasjon er å ha vilje til å tåle ubehag og smerte for å oppnå det du ønsker. Det første du må gjøre er å spørre deg selv om du er motivert. Å kutte ut/begrense overspising er smertefullt, du gir slipp på en av dine (kanskje) viktigste mestringsstrategier. Det er derfor det er så vanskelig.

Neste punkt er å bestemme deg for å slutte. Bestemme deg for at fra og med nå skal du ikke lenger overspise. Du skal holde ut smerten. Du skal finne andre mestringsstrategier. Det er knalltøft, det er derfor du må bestemme deg 100%, hvis ikke er faren stor for at du gir opp når det blir for vanskelig.

Når du så har sluttet med overspising, (bestemt deg for å slutte) må du lære å tilgi deg selv de gangene du ikke lykkes. De gangene du ikke lykkes må du legge bak deg, ikke tenk mer på dem. Og for all del unngå tanker av typen "jeg klarer det ikke likevel, det er like greit å gi opp med en gang". Tanken kommer nok til å dukke opp, jeg tror ikke det er mulig å styre hvilke tanker og følelser som dukker opp. Det du kan styre er hvor mye oppmerksomhet du vil gi uhensiktsmessige tanker (nok et av nhds favorittuttrykk). Tenk gjennom hvordan du kan motsi deg selv når du tenker at du uansett ikke får det til, at det er like greit å gi opp. En mulighet er å si til deg selv "så gikk det ikke denne gangen - men jeg har klart det før - jeg klarer det neste gang - dette krever trening - jeg kan ikke vente å få det til uten feilskjær" Det du ikke må si til deg selv er "så gikk det ikke denne gangen - heller - .

Å finne nye, sunne mestringsstrategier er vanskelig. Det krever trening å klare å bruke dem. Masse trening. Og som med alt annet, du kan ikke vente å få det til perfekt vedd første forsøk. Og vanskeligst er det i tunge perioder eller perioder med store utfordringer. Det er også da de negative tankene har best grobunn. Vær forberedt på det. Og husk å tilgi deg selv de gangene du ikke klarer å holde deg unna overspising.

Helt til slutt vil jeg anbefale at du, en gang du er rolig og ikke føler trang til overspising, setter deg ned med pair og penn og lager en liste over alternative mestringsstrategier. Det kan være mange ting, som å gå en tur, sette på en video, ta et langt bad, ringe en god venn (ikke for å snakke om hvor håpløst alt er, men for å ha en hyggelig, "normal" samtale), feste de vonde følelsene på parpir. Det som kan være lurt er å fysisk fjerne deg fra kjøleskapet/det du ville overspist, da blir ikke fristelsen så stor, og er du heldig har trangen til å overspise gitt seg litt når du igjen nærmer deg "overspisingsmat". (Hvis du for eksempel ofte ser TV/video mens du overspiser er det ikke egnet som en alternativ mestringsstrategi, det kan tvert imot øke trangen til å overspise.) Antakelig vil det kreve en del prøving og feiling (samt masse trening) å finne alternative mestringsstrategier.

Og husk for all del at dette krever TRENING.

Lykke til.

:- )

[tjohei]

Nhd har skrevet om motivasjon i flere av sine svar. Motivasjon er ikke det samme som å ha lyst til eller å synes at du bør. Motivasjon er å ha vilje til å tåle ubehag og smerte for å oppnå det du ønsker. Det første du må gjøre er å spørre deg selv om du er motivert. Å kutte ut/begrense overspising er smertefullt, du gir slipp på en av dine (kanskje) viktigste mestringsstrategier. Det er derfor det er så vanskelig.

Neste punkt er å bestemme deg for å slutte. Bestemme deg for at fra og med nå skal du ikke lenger overspise. Du skal holde ut smerten. Du skal finne andre mestringsstrategier. Det er knalltøft, det er derfor du må bestemme deg 100%, hvis ikke er faren stor for at du gir opp når det blir for vanskelig.

Når du så har sluttet med overspising, (bestemt deg for å slutte) må du lære å tilgi deg selv de gangene du ikke lykkes. De gangene du ikke lykkes må du legge bak deg, ikke tenk mer på dem. Og for all del unngå tanker av typen "jeg klarer det ikke likevel, det er like greit å gi opp med en gang". Tanken kommer nok til å dukke opp, jeg tror ikke det er mulig å styre hvilke tanker og følelser som dukker opp. Det du kan styre er hvor mye oppmerksomhet du vil gi uhensiktsmessige tanker (nok et av nhds favorittuttrykk). Tenk gjennom hvordan du kan motsi deg selv når du tenker at du uansett ikke får det til, at det er like greit å gi opp. En mulighet er å si til deg selv "så gikk det ikke denne gangen - men jeg har klart det før - jeg klarer det neste gang - dette krever trening - jeg kan ikke vente å få det til uten feilskjær" Det du ikke må si til deg selv er "så gikk det ikke denne gangen - heller - .

Å finne nye, sunne mestringsstrategier er vanskelig. Det krever trening å klare å bruke dem. Masse trening. Og som med alt annet, du kan ikke vente å få det til perfekt vedd første forsøk. Og vanskeligst er det i tunge perioder eller perioder med store utfordringer. Det er også da de negative tankene har best grobunn. Vær forberedt på det. Og husk å tilgi deg selv de gangene du ikke klarer å holde deg unna overspising.

Helt til slutt vil jeg anbefale at du, en gang du er rolig og ikke føler trang til overspising, setter deg ned med pair og penn og lager en liste over alternative mestringsstrategier. Det kan være mange ting, som å gå en tur, sette på en video, ta et langt bad, ringe en god venn (ikke for å snakke om hvor håpløst alt er, men for å ha en hyggelig, "normal" samtale), feste de vonde følelsene på parpir. Det som kan være lurt er å fysisk fjerne deg fra kjøleskapet/det du ville overspist, da blir ikke fristelsen så stor, og er du heldig har trangen til å overspise gitt seg litt når du igjen nærmer deg "overspisingsmat". (Hvis du for eksempel ofte ser TV/video mens du overspiser er det ikke egnet som en alternativ mestringsstrategi, det kan tvert imot øke trangen til å overspise.) Antakelig vil det kreve en del prøving og feiling (samt masse trening) å finne alternative mestringsstrategier.

Og husk for all del at dette krever TRENING.

Lykke til.

:- )

Tusen takk for langt og fint svar!

[tjohei]

Jeg har slitt mye med overspising. Det kom til et punkt der jeg innså at det bare gikk ikke lenger. Det som har hjulpet meg er å se under overflaten, til hva jeg egentlig føler, og uttrykke det, istedenfor å overspise. Jeg er en del på et forum med andre folk som sliter med det samme, tror ikke det er så mange slike i Norge (DOL sitt sf forum ble stengt), men det finnes en del gode internasjonale forumer. Ellers så tar jeg en dag om gangen, må være over to måneder siden sist jeg overspiste (mot før daglig), men jeg er klar over at hvis jeg "glipper" igjen så kan jeg likevel komme på riktig spor ganske fort, det er ikke verdens undergang.

Før hadde jeg masse tvangstanker, følte at jeg måtte gi etter for disse, at jeg måtte spise, men når jeg begynte å utfordre den angsten har tankene kommet mer og mer sjeldent... Tunge stunder har jeg fortsatt, men jeg bare aksepterer at det er sånn, og at jeg ødelegger for meg selv med å overspise. Sover gjerne litt ekstra, setter på en film, går tur (hvis jeg orker) eller er sosial (hvis jeg kan/orker). Ellers har jeg stort sett sluttet å drikke, det var fordi at det gjorde overspisingen verre og fordi jeg ikke tåler det så godt.

Så det finnes håp... Masse lykke til

Hvilken nettside vil du anbefale? IKS?

[Gjest Ladytron]

Hvilken nettside vil du anbefale? IKS?

Jeg er mest på denne: http://fishyvb.something-fishy.org/.

Der har de egne forumer for folk som sliter med "emosjonell" overspising. Mange mennesker å dele erfaringer med, og mange folk som har kommet så langt i prosessen at de er gjennomgående positive til at man kan bli frisk.

Kommunikasjonen er på engelsk, så jeg brukte litt tid på å bli vandt med å beskrive nyanser i følelser og slikt, men etter en stund gikk det seg til...

Har ikke vært i kontakt med IKS selv, men ser de har et forum: http://www.iks.no/iks/tilbud/nettforum/nettforumet/. Virker som om det bare er utvalgte personer som kan svare på innlegg der, og man kan ikke kommentere på det svaret man har fått. Men kan sikkert hjelpe det også... IKS har også selvhjelpsgrupper, blant annet via nett.

[Gjest Ellipse]

Nhd har skrevet om motivasjon i flere av sine svar. Motivasjon er ikke det samme som å ha lyst til eller å synes at du bør. Motivasjon er å ha vilje til å tåle ubehag og smerte for å oppnå det du ønsker. Det første du må gjøre er å spørre deg selv om du er motivert. Å kutte ut/begrense overspising er smertefullt, du gir slipp på en av dine (kanskje) viktigste mestringsstrategier. Det er derfor det er så vanskelig.

Neste punkt er å bestemme deg for å slutte. Bestemme deg for at fra og med nå skal du ikke lenger overspise. Du skal holde ut smerten. Du skal finne andre mestringsstrategier. Det er knalltøft, det er derfor du må bestemme deg 100%, hvis ikke er faren stor for at du gir opp når det blir for vanskelig.

Når du så har sluttet med overspising, (bestemt deg for å slutte) må du lære å tilgi deg selv de gangene du ikke lykkes. De gangene du ikke lykkes må du legge bak deg, ikke tenk mer på dem. Og for all del unngå tanker av typen "jeg klarer det ikke likevel, det er like greit å gi opp med en gang". Tanken kommer nok til å dukke opp, jeg tror ikke det er mulig å styre hvilke tanker og følelser som dukker opp. Det du kan styre er hvor mye oppmerksomhet du vil gi uhensiktsmessige tanker (nok et av nhds favorittuttrykk). Tenk gjennom hvordan du kan motsi deg selv når du tenker at du uansett ikke får det til, at det er like greit å gi opp. En mulighet er å si til deg selv "så gikk det ikke denne gangen - men jeg har klart det før - jeg klarer det neste gang - dette krever trening - jeg kan ikke vente å få det til uten feilskjær" Det du ikke må si til deg selv er "så gikk det ikke denne gangen - heller - .

Å finne nye, sunne mestringsstrategier er vanskelig. Det krever trening å klare å bruke dem. Masse trening. Og som med alt annet, du kan ikke vente å få det til perfekt vedd første forsøk. Og vanskeligst er det i tunge perioder eller perioder med store utfordringer. Det er også da de negative tankene har best grobunn. Vær forberedt på det. Og husk å tilgi deg selv de gangene du ikke klarer å holde deg unna overspising.

Helt til slutt vil jeg anbefale at du, en gang du er rolig og ikke føler trang til overspising, setter deg ned med pair og penn og lager en liste over alternative mestringsstrategier. Det kan være mange ting, som å gå en tur, sette på en video, ta et langt bad, ringe en god venn (ikke for å snakke om hvor håpløst alt er, men for å ha en hyggelig, "normal" samtale), feste de vonde følelsene på parpir. Det som kan være lurt er å fysisk fjerne deg fra kjøleskapet/det du ville overspist, da blir ikke fristelsen så stor, og er du heldig har trangen til å overspise gitt seg litt når du igjen nærmer deg "overspisingsmat". (Hvis du for eksempel ofte ser TV/video mens du overspiser er det ikke egnet som en alternativ mestringsstrategi, det kan tvert imot øke trangen til å overspise.) Antakelig vil det kreve en del prøving og feiling (samt masse trening) å finne alternative mestringsstrategier.

Og husk for all del at dette krever TRENING.

Lykke til.

:- )

For et bra svar, Orio! Selv om det ikke var tiltenkt til meg, fikk jeg en liten aha-opplevelse:-)

[Gjest bipp..]

Jeg tenkte jeg skulle gå en tur, men vil ikke gå her i nabolaget. Liker ikke vise meg rundt omkring her og er lei av å gå de samme veiene, orket ikke gå tur andre steder heller da det begynte å bli sent. Jeg dro på mc.donald og spiste en liten mc. feast meny med sundaeis med ekstra sjokolade. Det var ikke hyggelig å sitte der. Hadde nesten lyst til å bare kaste maten og dra hjem igjen. Jeg blir litt redd når jeg takler så dårlig livets smerte.

Ser du har fått mye gode svar. Hva med å ha noe i huset du kan spise mye av hvis du ikke greier å la være å overspise. Så slipper du den vonde samvittigheten etterpå. Knekkebrød eller fiberrik med skinke kan du jo med god samvittighet spise mye av. Salat er jo selvfølgelig sundt, hvis du har det i huset.

Men er nok viktig å holde blodsukkeret stabilt som et hjelpemiddel til å unngå overspising. Det blir i hvertfall ikke bedre hvis du går og er sulten.