eksvimle Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Er det verst for en gutt å vokse opp med en far som drikker (og tar stoff..), eller vokse opp uten far? Klarer ikke å finne svar på dette. Siden jeg selv ble missbrukt av min far, er det vanskelig for meg å vite hva som er best. Føler meg egentlig veldig frustrert. Ønsker å gjøre det rette for min sønn. 0 Siter
Gjest ingen nick Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Barnevernet fjerner barn fra hjem, hvor foreldrene er rusavhengige, og da er normen vel at det er bedre for barn å vokse opp i fosterhjem, med foreldre som har tid til å gi barna oppmerksomhet, kjærlighet, trygghet og omsorg. Rusavhengige foreldre lar rusen styre hverdagen og livet sitt, og derfor greier de ikke å gi barn den tid, oppmerksomhet, omsorg, kjærlighet og trygghet, som barn trenger. 0 Siter
Gjest segunda Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Jeg antar at stoffmisbruket er så stort problem at det ville være bedre å vokse opp uten far. 0 Siter
tjohei Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Det kommer an på hvor stort rusproblemet er. Hvis han kan fungere normalt for sønnen sin den tiden han har med sønnen, er det nok bedre enn ingen far. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Ikke for å skremme, men jeg tror du heller bør spørre deg selv om: Vil du at sønnen din skal vokse opp med eller uten deg? Det kan være en stor risiko for at barnevernet kommer på banen hvis du tenker at din sønn skal vokse opp i et narkohjem. Ta ansvar og redd sønnen din og deg selv vekk fra dette. 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Min mor forlot min far da jeg var 1 år, pga. at han var på vei til å bli narkoman... Har ikke hatt den beste barndommen, men akkurat det er jeg veldig glad for at hun gjorde. Hadde sporadisk kontakt med pappa fram til begynnelsen av tenårene, enkelte år traff vi hverandre et par ganger, andre år traff vi hverandre oftere (var aldri på overnattingsbesøk hos han)... Det jeg husker spesielt var at jeg syntes alltid at han var så merkelig, det var noe som ikke stemte helt med han. Han sa ofte at han var i en rusfri periode, men samtidig husker jeg at han hadde flere telefonsamtaler om å skaffe piller og vanket med folk som også virket narkomane... Han kunne få sterke følelsesmessige utbrudd og gråte over ting som hadde skjedd i barndommen, tror ikke helt han forstod hvor grensen går for å snakke med et barn vs. en voksen... Husker flere ganger jeg var med han og vi gikk på kafé så han kunne drikke seg full... Den ene gangen ble han kastet ut av en matvarebutikk fordi han var ruset. Det var ikke så lett for meg i en alder av 10-12 år... Jeg kuttet kontakten med han da det "tippet helt over" for han, han ble svært aggressiv og truende mot andre i familien... Da var jeg 15 år... Han var heldigvis aldri truende mot meg. I ettertid er jeg glad for at mamma lot meg ha litt kontakt med pappa. Tror jeg hadde blitt såret senere hvis jeg hadde fått vite at hun hadde stoppet all kontakt mellom oss da jeg var liten. Det er godt å vite at valget om ingen kontakt var mitt, og bare mitt... Hvis du fortsatt er sammen med faren til sønnen din burde du virkelig vurdere å komme deg ut. Narkomane er ikke til å stole på, han kommer til å dra deg med ned i søla... Det fortjener verken du eller din sønn... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Det er klart best for sønnen din å vokse opp med deg og uten en far som bruker narkotika. 0 Siter
laban Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Det er uten tvil best for ham å bo et sted ingen ruser seg. Bruk noen av rådene du har fått om hvordan du kan få hjelp. 0 Siter
Gjest Hmmmmmmmmmm9 Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Barn skal ikke behøve å oppleve en far som ruser seg. Nå kan jo mennesker forandre seg da. Og barnet ditt har jo en far selv om han ikke er i stand til å være det når han ruser seg. Kanskje han etterhvert vil gjøre noe med problemet slik at han kan være en god far for barnet sitt. Realitene nå er jo at han ikke kan være en pappa. NHD pleier å være ekstremt fordomsfull iforhold til rusmisbrukere. Men det finnes faktisk mange positive utfall der også. I mitt tilfelle gjorde faren min noe med problemet sitt og er i dag blitt en utrolig god ressurs og støtte for meg. Det tar tid å bygge opp igjen tillitt men det går faktisk ann. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 9. mai 2010 Skrevet 9. mai 2010 Jeg har vokst opp praktisk talt uten en far, og det har broren min også. Vi har det bra likevel. Jeg har ikke vokst opp med noen som har misbrukt rus, men jeg vil tro at det er mye verre!!! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.