Har jeg angst, og evnt hva slags?

[Gjest 973]

Gruer meg til å gå på jobb, får vondt i magen av tanken, svetter og hjertet banker raskere. Når jeg er på jobb er jeg livredd for å bli vurdert hva hva jeg gjør, sier og hvordan jeg ser ut. Jeg får daglig pustebesvær og en indre uro jeg ikke helt klarer å plassere. Er stadig tørr i munnen, dårlig mage og sover ekstremt dårlig. Enten sovner jeg sent eller så våkner jeg med jevne mellomrom hele natta. Jeg er overdrevent bekymret for hverdagen, jeg vet, men klarer ikke stoppe tankene. Er overbevist om at noe kommer til å skje mine barn. Er konstant sliten, irritert og eier ikke konstentrasjon og motivasjon. Hva skjer?

[Gjest YotoHama]

Er dette noe du har slitt med hele livet? Eller er det noe som har oppstått i de senere årene? Jeg reger med at ikke dette har slått ned som lyn fra klar himmel. Grunnen til det, er at jeg har det sånn selv. Dette er vel det som så fint kalles sosial angst, vil jeg tro. Jeg har jobbet med meg selv i mange år for å godta at slik er og blir livet mitt. Jeg har mange gode dager og mange dårlige dager. Jeg opplever enorm lykke og store nedturer. Jeg har mått sette grenser for hva jeg tåler og ikke tåler. Er i full jobb, men har dager der jeg må true meg selv til å gå på jobben. Stort sett kommer jeg hjem og tenker "hvorfor gruet jeg meg så jævlig til denne dagen?!?". Jeg trener regelmessid og knallhardt som gjør at jeg sover godt om natten. Det anbefaler jeg deg å gjøre også. Hvis du føler at du må prate med noen om dette, anbefaler jeg deg å oppsøke privat psykolog eller fastlegen...

[Gjest 973]

Er dette noe du har slitt med hele livet? Eller er det noe som har oppstått i de senere årene? Jeg reger med at ikke dette har slått ned som lyn fra klar himmel. Grunnen til det, er at jeg har det sånn selv. Dette er vel det som så fint kalles sosial angst, vil jeg tro. Jeg har jobbet med meg selv i mange år for å godta at slik er og blir livet mitt. Jeg har mange gode dager og mange dårlige dager. Jeg opplever enorm lykke og store nedturer. Jeg har mått sette grenser for hva jeg tåler og ikke tåler. Er i full jobb, men har dager der jeg må true meg selv til å gå på jobben. Stort sett kommer jeg hjem og tenker "hvorfor gruet jeg meg så jævlig til denne dagen?!?". Jeg trener regelmessid og knallhardt som gjør at jeg sover godt om natten. Det anbefaler jeg deg å gjøre også. Hvis du føler at du må prate med noen om dette, anbefaler jeg deg å oppsøke privat psykolog eller fastlegen...

Jeg har alltid vært engstelig og skydd og unngått sosiale settinger, men etter at jeg møtte veggen totalt i fjor vinter og gikk sykemeldt fullt i ca 6 mnd har det hele tatt helt avgårde. Nå er det slik hele tiden. Jeg tvinger meg på jobb, men det er en evig indre kamp hver dag.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har alltid vært engstelig og skydd og unngått sosiale settinger, men etter at jeg møtte veggen totalt i fjor vinter og gikk sykemeldt fullt i ca 6 mnd har det hele tatt helt avgårde. Nå er det slik hele tiden. Jeg tvinger meg på jobb, men det er en evig indre kamp hver dag.

Hvordan beskriver du det å møte veggen? Å plutselig ikke klare stå opp? Å plutselig bli deprimert?

[Gjest segunda]

Jeg har alltid vært engstelig og skydd og unngått sosiale settinger, men etter at jeg møtte veggen totalt i fjor vinter og gikk sykemeldt fullt i ca 6 mnd har det hele tatt helt avgårde. Nå er det slik hele tiden. Jeg tvinger meg på jobb, men det er en evig indre kamp hver dag.

Du har antageligvis angst,og bør søke hjelp fortest mulig.

[Gjest fortell fastlegen!]

Du har antageligvis angst,og bør søke hjelp fortest mulig.

du har panikkangst,gad og sosial angst og unnvikende personlighetforstyrrelse

[Gjest segunda]

du har panikkangst,gad og sosial angst og unnvikende personlighetforstyrrelse

Har jeg?????

[Gjest fra bergen]

Har jeg?????

Det var nok et svar til trådstarter, tenker eg.

[Gjest 973]

Hvordan beskriver du det å møte veggen? Å plutselig ikke klare stå opp? Å plutselig bli deprimert?

Å møte veggen for meg: ble sittende å grine hjemme uten grunn, unngikk alle venner og sosiale situasjoner, orket ikke gjøre noenting, ikke hjemme og tanken på å gå tilbake på jobb var helt uvirkelig, lurte virkelig på om jeg noengang ville orke å gå tilbake til samme jobb. Intitiativløs og passiv på alle områder.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For meg høres det ut som om du har både GAD (generalisert angstlidelse) og sosial fobi.

[Gjest Lucky, lucky thing]

Trives du dårlig på jobben? Før meg høres det ut som negativ stress har utløst depresjonslignende symptomer. Råder deg til å si opp, og ta en lang sykemelding under oppsigelsesperioden. (lurt å skaffe deg en ny jobb før du leverer inn oppsigelsen)

Lykke til

[Gjest angstensin]

Er dette noe du har slitt med hele livet? Eller er det noe som har oppstått i de senere årene? Jeg reger med at ikke dette har slått ned som lyn fra klar himmel. Grunnen til det, er at jeg har det sånn selv. Dette er vel det som så fint kalles sosial angst, vil jeg tro. Jeg har jobbet med meg selv i mange år for å godta at slik er og blir livet mitt. Jeg har mange gode dager og mange dårlige dager. Jeg opplever enorm lykke og store nedturer. Jeg har mått sette grenser for hva jeg tåler og ikke tåler. Er i full jobb, men har dager der jeg må true meg selv til å gå på jobben. Stort sett kommer jeg hjem og tenker "hvorfor gruet jeg meg så jævlig til denne dagen?!?". Jeg trener regelmessid og knallhardt som gjør at jeg sover godt om natten. Det anbefaler jeg deg å gjøre også. Hvis du føler at du må prate med noen om dette, anbefaler jeg deg å oppsøke privat psykolog eller fastlegen...

Det du skriver YotoHama kunne jeg skrevet selv. Jeg har det helt likt i min hverdag.

Jeg har byttet jobber flere ganger, men det hjelper ingenting. "Nissen" følger med på lasset.