Overgrep eller bare "uskyldig"?

[Gjest forsøkskaninen]

Hva er det som gjør at en hendelse blir kalt overgrep, eller ikke?

Er det forskjell i alder? Om et barn får "skader"? Hva som skjer? Eller hva?

Jeg har opplevd endel som uten tvil var overgrep, men så er det to hendelser som jeg egentlig ikke vil si har noen skader ifra, eller dette har kommet i skyggen fra disse andre.

Da jeg var ca 7-8 år ble jeg gjentatte ganger befølt og "utforsket" av en gutt i 14-års alderen. Har hele tiden sett på dette som æsj, ekkelt, men heller ikke noe mere. Han "viste" meg også fram for andre større gutter og de studerte min anatomi flere ganger. I tillegg, da jeg nektet, ble klærne revet av meg og de lo av meg.

Jeg lå og solte meg i bikini da jeg var ca 12 år. En voksen mann la seg oppå meg (med shorts på) holdt meg nede og forsøkte å kysse meg mens han gjorde bevegelser som ved samleie. Han ville ikke slippe meg og jeg har enda "klaus" og føler jeg blir kvalt hvis noen holder meg for nært.

Var dette overgrep? For meg kommer det i skyggen av mye annet. Men var dette normalt, er dette vanlige ting som alle bare går igjennom? Mamma visste foresten om den siste hendelsen, men hun bare lo. Om en voksen mann hadde lagt seg sånn oppå datra mi, hadde det blitt ganske månelyst her.

Jeg strever litt med hva som er normalt og ikke normalt? I tillegg turbokjør i hodet og alt er kaos.

[Gjest bbldgm]

Visst pokker er det overgrep.

[Gjest Kayia]

Jeg blir sint på din vegne for du formidler så presist to av langtidsvirkningene av overgrep, nemlig problemer med nærhet i voksen alder, samt usikkerhet på egne grenser. Ja, begge disse tilfellene var overgrep. En 14-åring som er ved sine fulle fem vet hva som er lov og ikke, og det skal ikke forbause meg om han ba deg ha dette som hemlighet den gangen for lenge siden? Dessuten: En voksen som legger seg oppå en tenåringsjente og lager samleiebevegelser har gått langt over grensen, og burde vært anmeldt.

Du skal selv kunne bestemme hvem som skal komme nær deg, både som barn og voksen, for nærhet er noe som bare skal oppleves som godt og trygt.

[rose23]

Klart dette er overgrep. Uten tvil.

[Gjest forsøkskaninen]

Jeg blir sint på din vegne for du formidler så presist to av langtidsvirkningene av overgrep, nemlig problemer med nærhet i voksen alder, samt usikkerhet på egne grenser. Ja, begge disse tilfellene var overgrep. En 14-åring som er ved sine fulle fem vet hva som er lov og ikke, og det skal ikke forbause meg om han ba deg ha dette som hemlighet den gangen for lenge siden? Dessuten: En voksen som legger seg oppå en tenåringsjente og lager samleiebevegelser har gått langt over grensen, og burde vært anmeldt.

Du skal selv kunne bestemme hvem som skal komme nær deg, både som barn og voksen, for nærhet er noe som bare skal oppleves som godt og trygt.

Takk for svar. Ja, jeg strever nok med grenser og dette sliter litt, kan du si. Jeg ser godt hvor grensene går når det gjelder andre, men når det kommer til meg selv så blir jeg fryktelig usikker.

Når jeg forsøker å sette grenser, så hører liksom ikke mannfolk etter, om du skjønner. Sier noen andre det samme så blir de hørt. Er det tonefallet mitt, kroppsspråket, er jeg ikke sinna nok, eller hva pokker er det som gjør dette?

[Gjest forsøkskaninen]

Visst pokker er det overgrep.

Hvis jeg snur på det og tenker at dette skjedde med en annen, så skjønner jeg at det var galt...

[Gjest forsøkskaninen]

Klart dette er overgrep. Uten tvil.

Likte jo denne mannen også før han gjorde dette. Etterpå ble han en ekkel en som jeg idag ikke orker kontakt med. Lurer på om det bor flere sånne "raringer" nesten ubebodde strøk?

Jeg leter etter forklaringer på hvorfor akkurat jeg måtte treffe så mange overgripere. For det er mange. Alternativt er det noe galt med meg, noe jeg alltid har trodd...

[Gjest forsøkskaninen]

Klart dette er overgrep. Uten tvil.

Jeg mente om det bor flere raringer i nesten ubebodde strøk enn ellers i landet? :-)

[Gjest Kayia]

Takk for svar. Ja, jeg strever nok med grenser og dette sliter litt, kan du si. Jeg ser godt hvor grensene går når det gjelder andre, men når det kommer til meg selv så blir jeg fryktelig usikker.

Når jeg forsøker å sette grenser, så hører liksom ikke mannfolk etter, om du skjønner. Sier noen andre det samme så blir de hørt. Er det tonefallet mitt, kroppsspråket, er jeg ikke sinna nok, eller hva pokker er det som gjør dette?

''Jeg ser godt hvor grensene går når det gjelder andre, men når det kommer til meg selv så blir jeg fryktelig usikker.'' Dette er egentlig et godt utgangspunkt, for det betyr at du har god kontakt med følelsene dine og vet hvor grensene dine går. Problemet er bare at noen har krenket deg gjennom å ikke respektere grensene dine, og dermed tror du at det er andre regler for deg enn for andre. Du skal liksom akseptere mer, på en måte.. Likevel kjenner du godt når grensene dine blir tråkket over, og det sier meg at du bare må bli tydelig på å si "nei, dette vil jeg ikke", eller "nei, slik aksepterer jeg ikke at du behandler meg". Det er ikke lett, men ikke umulig å lære seg i voksen alder heller. ''Når jeg forsøker å sette grenser, så hører liksom ikke mannfolk etter, om du skjønner. Sier noen andre det samme så blir de hørt. Er det tonefallet mitt, kroppsspråket, er jeg ikke sinna nok, eller hva pokker er det som gjør dette?'' Jeg vet ikke hva som gjør dette hos deg, men jeg vet at andre som har opplevd det samme som deg opplever det samme. For noen kan det handle om at de har et forvrengt bilde av seg selv, og tenker at de er skyld i overgrepet selv, har lagt opp til det og derfor ikke fortjener bedre. Dette er selvfølgelig helt feil - det er alltid overgripers feil! Hos andre handler det om at det er rollen som den krenkede de kan og dermed lettest glir inn i, gang etter gang, i relasjon etter relasjon. For andre igjen handler det om det jeg snakket om i første avsnitt: overgrepene har lært en at ens grenser ikke er verd å respekter, og det føles derfor som at nye overgrep er ens skjebne.

Håper du greier å jobbe deg ut av dette. Respekter deg selv og marker tydelig grensene dine du - ingen har rett til å gjøre noe mot eller med deg som du ikke har lyst til. Kanskje du skal snakke med fastlegen din om dette? *Klem*