Aspergers syndrom

[Gjest Anonym bruker]

Hei Nils!Jeg er en gutt på sytten år som lurer på om jeg har Aspergers syndrom, eller en variant av aspergers.. får å få svar på dette tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om meg selv, og hvorfor jeg tror jeg har det. For det første har jeg aldri vært fornøyd med tenkemåten min på. Hjernen min er hyperaktiv, og jeg blir ofte utslitt av bare tanker. Jeg ble veldig fort mentalt moden, jeg tørr å si at jeg hadde en ferdig utviklet tankegang i fjerde-klasse, mens alle de andre guttene i klassen oppførte seg veldig barnslig. Jeg er veldig interessert i matematikk, kunst og astronomi. Jeg leser mye bøker, og er veldig flink på piano. Jeg begynte å spille piano når jeg var fem år, og er den beste på skolen. Jeg har også kjedet meg veldig mye på skolen fordi jeg forstår pensum lenge før alle andre, jeg får den beste karakteren i matematikk i klassen. I puberteten slet jeg veldig med å være usikker, forvirret, tvangstanker og tvangshandliger. Jeg har ikke noe i mot at folk tar på meg, så lenge det er en hånd på skulderen. Jeg har en veldig stor intimgrense, men jeg er ellers en sosial gutt som har mye empati. Jeg trives best på natten, og elsker at det regner. Selv om jeg er sosial, liker jeg meg best når jeg vet jeg har muligheten til å kunne gå og være for meg selv. f.eks. liker jeg mye bedre å være hos venner, enn å ha besøk. Selv om jeg ikke blir redd nye ting, eller er en slave til rutiner, blir jeg fort syk og sliten på ferier pga mye intrykk og ny atmosfære. Jeg har alltid noe jeg er veldig interessert i, og fordyper meg i mange ting. Som liten drev jeg alltid med puslespill og puzzles, og jeg fikk kjeft av læreren i første klasse fordi jeg hadde begynt å gange tall, noe som var alt for tidlig. For meg hadde det vært godt å få vite om jeg har noe jeg sliter med, for en forklaring for en mange slitne kvelder..

[Janna]

Jeg er ingen lege, men tror nok ikke at du har Asberges syndrom.

Jeg tror det er viktig at man kan forstå at det er lov å være og føle seg annerledes selv om man ikke er innenfor en diagnose. Det at du har så stor selvinnsikt som du beskriver her, samt at du har mye empati taler mot en Asbergers diagnose.

I og med at du har mye indre uro, så skulle du vært utredet av BUP for å avklare om du har ADHD eller ADD.

Du er veldig klar over dine problemer, og mange av dem går det an å lære seg å leve med. Kanskje kan medisiner hjelpe deg, men noe må du nok regulere inn i rutinene i livet ditt.

Jeg ville ha kontaktet fastlegen, som kan henvise deg videre til BUP. Det er viktig at du får avklart om du har en diagnose, eller om noe av det du sliter med kan bedres med medisin.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan du beskrive hva som er de største vanskene for deg?

Hvordan tror du din fanilie og dine venner vil beskrive deg? Har du nære vanner som du har hatt over flere år?

Hvordan tror du dine mer perifere venner/bekjente på skolen vil beskrive deg?

[Gjest]

Kan du beskrive hva som er de største vanskene for deg?

Hvordan tror du din fanilie og dine venner vil beskrive deg? Har du nære vanner som du har hatt over flere år?

Hvordan tror du dine mer perifere venner/bekjente på skolen vil beskrive deg?

De største vanskene må nok være at jeg sliter med tvangstanker. F.eks. bruker jeg laaang tid på å vaske hender. Hvis jeg er i byen og leser en reklameplakat, kan jeg gå i et kvarter og lese alt som sto på reklameplakaten om og om igjen inne i hodet mitt, eller mumle det. Jeg har også veldig imot andres kroppslige ting, f.eks. kan jeg ikke puste gjennom munnen hvis noen står med rygge/rompa vendt mot meg. Hvis noe henger seg fast i hjernen min, f.eks. ordene på en reklameplakat, begynner jeg å skjere grimaser og lage lyder for å få de bort.

Vennene mine vet lite om dette, for jeg holder det hemmelig. De har av og til plukket opp at jeg gjør grimaser, men jeg har alltid klart å forklare det bort. Jeg har snakket med foreldrene mine om dette, men de mener det er normalt i den alderen jeg er i nå, noe jeg er enig i, men jeg synes det er litt for mye, og har vært i litt for lang tid. De har også påpekt flere ganger at jeg lager lyder, og de har bedt meg slutte, og jeg prøver å la være når jeg er rundt andre mennesker. Men de nekter ikke for at jeg bruker veldig mye tid på matematikk og puzzles, og holder meg mye isolert. Men de mener det er et personelighetstrekk, men jeg begynner å tro det er noe mer.

Jeg har alltid blitt sett på som litt spesiell. Noe har mobbet meg for. Jeg tar gjerne en prat med medelever, og er sjeldent sjenert for nye mennesker. Men av og til kan jeg ha litt dårlige dager og da bruker jeg friminutt på å gjemme meg på do osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De største vanskene må nok være at jeg sliter med tvangstanker. F.eks. bruker jeg laaang tid på å vaske hender. Hvis jeg er i byen og leser en reklameplakat, kan jeg gå i et kvarter og lese alt som sto på reklameplakaten om og om igjen inne i hodet mitt, eller mumle det. Jeg har også veldig imot andres kroppslige ting, f.eks. kan jeg ikke puste gjennom munnen hvis noen står med rygge/rompa vendt mot meg. Hvis noe henger seg fast i hjernen min, f.eks. ordene på en reklameplakat, begynner jeg å skjere grimaser og lage lyder for å få de bort.

Vennene mine vet lite om dette, for jeg holder det hemmelig. De har av og til plukket opp at jeg gjør grimaser, men jeg har alltid klart å forklare det bort. Jeg har snakket med foreldrene mine om dette, men de mener det er normalt i den alderen jeg er i nå, noe jeg er enig i, men jeg synes det er litt for mye, og har vært i litt for lang tid. De har også påpekt flere ganger at jeg lager lyder, og de har bedt meg slutte, og jeg prøver å la være når jeg er rundt andre mennesker. Men de nekter ikke for at jeg bruker veldig mye tid på matematikk og puzzles, og holder meg mye isolert. Men de mener det er et personelighetstrekk, men jeg begynner å tro det er noe mer.

Jeg har alltid blitt sett på som litt spesiell. Noe har mobbet meg for. Jeg tar gjerne en prat med medelever, og er sjeldent sjenert for nye mennesker. Men av og til kan jeg ha litt dårlige dager og da bruker jeg friminutt på å gjemme meg på do osv.

Du har helt sikkert ikke ADHD, og det er usannsynlig at dette er Asperger.

Du har enten OCD (tvangslidelse), eller du har en form for Tourettes syndrom. Sikert kan dette selvsagt ikke sies via internett, men du bør utredes for dette.

[Gjest ingalinn]

Jeg håper at du kan be legen din sende deg til noen som kan utrede deg. Det er ikke noe godt å gå alene og streve slik du gjør. Hvis du har tvangstanker/ tvangshandlinger er det for.eks. mange som får kjempegod hjelp av høye doser med SSRImedisiner. Så jeg skjønner godt at du ikke har lyst å gå rundt å lure på hva det kan være, hvis det finnes hjelp å få.

Gå til fastlegen din og forklar grundig hvordan du har det, og be om en skikkelig utredning før eventuell utprøving av medisiner. Du kan også skrive det du har skrevet her og gi han eller henne, om du synes det er vanskelig å få det frem på en legetime.

Lykke til, og jeg håper du kan få hjelp så du får en bedre livskvalitet!

[FGT]

Tror heller ikke at du har Asperger syndrom, sånn i første inntrykk.

Men det kan være vanskelig og diagnostisere jo eldre en blir. for det andre så er vi så forskjellige. Også kalt det skjulte syndrom. Hvordan oppfattet dine foreldre deg som barn ? Har du spurt dem om det ?

Hvorfor tror du dette kunne være AS da ?