Gjest når livet blir for tøft Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 for å gjennomføre et langt liv når hverdagen består av psykisk og fysisk sykdom 0 Siter
Gjest nickfritt Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 1. Du har familie som bli meget lei seg. 2. Du fortjener selv å ha prøvd ut all behandling og medisiner som kan hjelpe/ livet kan bli bedre. 3. Å ta sitt liv er egentlig ikke et alternativ uansett hvor ille man har det. Fokuser heller på å leve og hvordan livet kanskje kan bli bedre. (Jeg tror at de fleste med sånne tanker er deprimerte og depresjoner lar seg behandle, selv om dette kan ta tid). 0 Siter
Gjest ingalinn Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 Det kan jeg gjøre, men kan du gi meg tre grunner for at du har holdt ut så lenge som til nå? Gjelder ikke de tre grunnene lenger? Jeg prøver ikke å blåse bort spørsmålet ditt, for jeg har selv lett frem mine grunner i noen tøffe dager. Selv er jeg mor, og da trenger jeg ikke flere grunner enn den. 0 Siter
Gjest Istapp Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 1. Fordi noen ganger skinner solen på deg også,ingenting er alltid helt svart. Noen lyspunkter er bedre enn ingen. 2. Og fordi du sikkert har folk som er glad i deg,og folk som du er glad i. 3. Og fordi ting kan forandre seg i fremtiden,håp er noe alle bør ha. Ting kan snu,også for deg. 0 Siter
Gjest når livet blir for tøft Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 1. Fordi noen ganger skinner solen på deg også,ingenting er alltid helt svart. Noen lyspunkter er bedre enn ingen. 2. Og fordi du sikkert har folk som er glad i deg,og folk som du er glad i. 3. Og fordi ting kan forandre seg i fremtiden,håp er noe alle bør ha. Ting kan snu,også for deg. livet er da så urettferdig!,noen seiler gjennom det glatt, andre må bruke mye krefter for det 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 livet er da så urettferdig!,noen seiler gjennom det glatt, andre må bruke mye krefter for det Det er helt riktig. Men livet gir gleder også. Tenk på alle de som er glad i deg, og som du er glad i! :-) 0 Siter
Gjest Istapp Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 livet er da så urettferdig!,noen seiler gjennom det glatt, andre må bruke mye krefter for det Det er sant,mange får utfordringer på løpende bånd og en kan tenke "Tar det aldri slutt". Da er det viktig å nyte de små positive øyeblikkene,og huske på at de kommer igjen. Og kanskje de til og med kommer oftere etterhvert,da er det en stor bonus. 0 Siter
Gjest når livet blir for tøft Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 Det er sant,mange får utfordringer på løpende bånd og en kan tenke "Tar det aldri slutt". Da er det viktig å nyte de små positive øyeblikkene,og huske på at de kommer igjen. Og kanskje de til og med kommer oftere etterhvert,da er det en stor bonus. med fysisk og psykisk sykdom resten av livet blir det lite pauser 0 Siter
Gjest Istapp Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 med fysisk og psykisk sykdom resten av livet blir det lite pauser Sant det også,men noen pauser blir det. Og de må nytes! 0 Siter
Gjest når livet blir for tøft Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 Sant det også,men noen pauser blir det. Og de må nytes! det må da si stopp en gang og kreftene tar slutt 0 Siter
Gjest Istapp Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 det må da si stopp en gang og kreftene tar slutt Det gjør det nok. 0 Siter
Gjest når livet blir for tøft Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 Det gjør det nok. ja når alt håp er borte 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 med fysisk og psykisk sykdom resten av livet blir det lite pauser Sykdommene går ofte i bølger, noen ganger er det verre enn andre ganger, og da er det om å gjøre å fokusere på de gode stunder som er innimellom. Som f.eks. at mannen min går og nynner, mens han henger opp vasketøyet. Jeg har fått min del av både psykiske og fysiske sykdommer og fått knockout av livets harde realiteter på andre måter også. Likevel kan jeg glede meg over de små tingene og sette fokus på de positive sider ved livet. 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 Hei, jeg tenkte på en artikkel jeg leste i Magasinet i helgen da jeg leste spørsmålet ditt. Den beskriver godt hvordan dem rundt deg lider med deg mens du har det vondt, men likevel a l d r i er i tvil om at alt er så mye med deg i verden. http://www.dagbladet.no/2010/05/09/magasinet/innenriks/selvmord/11646097/ 0 Siter
Gjest Istapp Skrevet 11. mai 2010 Skrevet 11. mai 2010 ja når alt håp er borte Neida,håpet trenger ikke bli borte. Det er først en spire inni deg,og ettersom du nærer spiren vil den vokse og gro :-) Men det handler også mye om valg og holdninger. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.