Tendenser til angst ved utøvelse av fritidsaktivitet.

[Gjest Cumulus]

Hei. Jeg er Mann, 48 år, normalt god helse. Men: Jeg har begynt å fly Mikrofly, og er svært nær ved å få sertifikatet. Det å fly har vært en drøm i mange år, og nå ligger mulighetene der. Men jeg har et problem, og det er at når jeg flyr alene, så "tør" jeg ikke å fly så langt unna flyplassen - jeg blir grepet av en lett "angst", når jeg flyr vekk fra plassen, som gjør at jeg kun holder meg i nærheten. Det siste øvelsen før jeg får sertifikatet er å legge ut på en lengre tur, så dette blir jo en begrensning. Det er slik jeg ser det, ingen rasjonell grunn til denne angsten - jeg stoler på utstyret (det er mitt fly, og jeg som sjekker det før hver tur), og jeg vet også at jeg behersker selve flygingen, og dette er også noe jeg virkelig har lyst til å holde på med. Jeg har tenkt at denne angsten er noe som går over etterhvert, og at jeg bare fortsetter mine lokale turer til det løsner. (Kognitiv behandling??) Men jeg er samtidig litt utålmodig, og lurer derfor på om det er lurt å utfordre denne angsten, ved rett og slett å hoppe i det og dra på langtur?? Det er å bemerke at denne angsten ikke har gitt seg utslag i noen form for panikkreaksjon i form av urasjonelle handlinger, men har merket litt hjerteklapp o.l., og at jeg spenner meg endel. Det er også å bemerke at jeg bruker Cipralex utskrevet av min lege etter endel hendelser for ca. 3 - 4 år siden. Jeg ønsker å kutte ut disse, tar nå en 10mg annenhver dag.

[Olav Femte]

I bunn å gurnn er det unaturlig for mennesker å fly. Vi er jo ikke skapt for det.

Angsten din kan komme av det ubvisste at det er jo en viss risiko med å fly, være seg mikrofly eller A380.

Når det gjelder meg selv - har jeg flyskrekk. Jeg tar flyreiser, men bare hvis det er strengt tatt nødvendig.

[Gjest Kvinne helt uten angst]

Jeg har stor tro på at enkelte som er veldig bevisst, slik jeg føler du er, kan "kurere" sin egen angst.

Jeg har selv gjort det.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg:

Funnet ut akkurat HVA det var som skremte meg, og sørget for å tenke på forhånd og ha med det nødvendige som kan gjøre meg trygg. Så hadde jeg satt i gang

Er det ukjent grunn? Press deg selv videre på tur men fly alltid over trygge partier, så som jorder ol du vet du kan lande trygt hvis noe skulle skje.

Er det i tilfelle noe skulle skje og det var langt til folk? Press deg selv videre men ha alltid med en fungerende og oppladd mobil.

Redd du må nødlande og ikke aner hvor du er? Press deg selv videre med kart, kompass, gps etc i lomma.

Kjør ikke høyere enn du føler er trygt de første gangene og tenk at det er akkurat det samme nå som når du alltid flyr, verden er ikke noe farligere 5, 10, 100 meter borte.

Jeg er sikker på at du kan få til dette. Lykke til

Selv hadde jeg en voldsom angst som nok kunne fått mange til å sette fra seg bilen. Den ble plutselig kastet på meg. Jeg ble redd før alle topper og svinger som jeg ikke kunne se rundt/over. Var sikker på at det sto noen som hadde fått motorstopp, at det var en kræsj el slik at jeg kom til å kjøre rett i dem.

Vet du, jeg svettet omtrent og hadde en hjerteklapp at du aner ikke. Men jeg elsker å kjøre bil, og var avhengig av den, og nektet plent å bli fratatt gleden min for noe som jeg skjønte innerst inne måtte være noe skikkelig tull.Hvor stor sjangse er det liksom for at noe slikt skulle ramme meg? Jeg passet alltid på å ha på belte og bremset pent før topper og svinger. Skal love deg det ble mange mil med intens svette og galoperende hjerte før angsten endelig slapp taket.For ikke å snakke om hvor vrak jeg var etter hver tur. Men jeg fikk det til

Stå på, ikke la angsten knekke deg, vi har anorme krefter vi mennesker, det er bare det å klare å finne dem.