17 mai er vi så gla i

[Gjest javisst]

for da skal vi være så sosial

[Gjest Liker 17. mai!]

Du er da vel akkurat så sosial som du vil... Eller er du satt under administrasjon og får beskjed om å være sosial?

[Orio]

Du er da vel akkurat så sosial som du vil... Eller er du satt under administrasjon og får beskjed om å være sosial?

Det er ikke sånn at vi kan velge fritt hva vi skal gjøre bestandig, mange har for eksempel familie å ta hensyn til. Og forventningene til at man skal være sosial kan være store 17. mai.

[Sør]

Det er ikke sånn at vi kan velge fritt hva vi skal gjøre bestandig, mange har for eksempel familie å ta hensyn til. Og forventningene til at man skal være sosial kan være store 17. mai.

Man er jo ikke forpliktet til å innfri andre folks forventninger.

Har man barn så er det kanskje annerledes, men det går nok å finne en løsning der også.

Med vennlig hilsen

[Gjest Liker 17. mai!]

Det er ikke sånn at vi kan velge fritt hva vi skal gjøre bestandig, mange har for eksempel familie å ta hensyn til. Og forventningene til at man skal være sosial kan være store 17. mai.

Hvis man ikke er innstilt på å være rundt andre mennesker noen gang, så bør man kanskje ikke få barn/ha omsorgen for barn...

Og har man barn, har disse gjerne en forelder til - eller besteforeldre/tanter/onkler som orker å ta seg av dem om den ene forelderen ikke vil.

[Orio]

Man er jo ikke forpliktet til å innfri andre folks forventninger.

Har man barn så er det kanskje annerledes, men det går nok å finne en løsning der også.

Med vennlig hilsen

Jeg snakket ikke om å være forpliktet til noe som helst, jeg snakket om å ta hensyn til familien, noe de aller fleste gjør også om det innebærer noe som er krevende.

[Orio]

Hvis man ikke er innstilt på å være rundt andre mennesker noen gang, så bør man kanskje ikke få barn/ha omsorgen for barn...

Og har man barn, har disse gjerne en forelder til - eller besteforeldre/tanter/onkler som orker å ta seg av dem om den ene forelderen ikke vil.

17. mai er en mye mer sosialt krevende dag enn mange andre dager, så selv om man gruer seg til akkurat den dagen trenger det ikke bety at man ikke er innstilt på å være sammen med andre noen gang.

Og det er jo ikke bare ens egne barn som er familie, det kan være gamle foreldre som ellers vil bli sittende alene, nevøer/nieser som blir såret hvis ikke tante/onkel ser dem i 17. mai toget.

Og så er det ganske tabu å synes at 17. mai kan være slitsom. Mange vil nok strekke seg langt for ikke å bli sett på som en "raring".

Personlig har jeg etter hvert begynt å like 17. mai. Det er mulig å legge opp til en feiring som jeg setter pris på, uten at den utfordrer angsten alt for mye. Og heldigvis har jeg en familie som ikke presser meg til å delta på store sammenkomster med 17. mai taler etc.

Men planen min var nå å gå en tur i det "fine været" for å forsøke å roe angsten, for så å ta fatt på en mengde påkrevde oppgaver.

:- )

[Gjest neivisst]

Det beste er å leve hele livet foran pc'n. Det aller tryggeste psykforum ;-)

[Gjest solfryd]

ja, hurra for 17. mai... :-p

[Gjest vil bare si det]

17. mai er en mye mer sosialt krevende dag enn mange andre dager, så selv om man gruer seg til akkurat den dagen trenger det ikke bety at man ikke er innstilt på å være sammen med andre noen gang.

Og det er jo ikke bare ens egne barn som er familie, det kan være gamle foreldre som ellers vil bli sittende alene, nevøer/nieser som blir såret hvis ikke tante/onkel ser dem i 17. mai toget.

Og så er det ganske tabu å synes at 17. mai kan være slitsom. Mange vil nok strekke seg langt for ikke å bli sett på som en "raring".

Personlig har jeg etter hvert begynt å like 17. mai. Det er mulig å legge opp til en feiring som jeg setter pris på, uten at den utfordrer angsten alt for mye. Og heldigvis har jeg en familie som ikke presser meg til å delta på store sammenkomster med 17. mai taler etc.

Men planen min var nå å gå en tur i det "fine været" for å forsøke å roe angsten, for så å ta fatt på en mengde påkrevde oppgaver.

:- )

Så utrolig flink og konstruktiv du er, Orio!

[Gjest nemlig hemlig]

17 mai er typisk deppe dag for meg, holder meg for meg selv, og liker ikke dagen. Alle helligdager er ikke - noe for meg. Sånn som i dag og, himmelspretten, vet ikke hvorfor men slike dager er så tunge å lange.

[Gjest Istapp]

Er ikke noe "fan" av 17 mai jeg heller,er jo bare kaos den dagen. Men det er jo heldigvis bare en gang i året :-)

[Orio]

Så utrolig flink og konstruktiv du er, Orio!

Takk for det. Jeg prøver å være konstruktiv, men de som er rundt meg vet at jeg har mine stunder hvor jeg synes alt er helt håpløst.

[Gjest Ellipse]

Ja, hipp hurra...:-/ Gruer meg.

[Gjest EUPF58]

17. mai er en mye mer sosialt krevende dag enn mange andre dager, så selv om man gruer seg til akkurat den dagen trenger det ikke bety at man ikke er innstilt på å være sammen med andre noen gang.

Og det er jo ikke bare ens egne barn som er familie, det kan være gamle foreldre som ellers vil bli sittende alene, nevøer/nieser som blir såret hvis ikke tante/onkel ser dem i 17. mai toget.

Og så er det ganske tabu å synes at 17. mai kan være slitsom. Mange vil nok strekke seg langt for ikke å bli sett på som en "raring".

Personlig har jeg etter hvert begynt å like 17. mai. Det er mulig å legge opp til en feiring som jeg setter pris på, uten at den utfordrer angsten alt for mye. Og heldigvis har jeg en familie som ikke presser meg til å delta på store sammenkomster med 17. mai taler etc.

Men planen min var nå å gå en tur i det "fine været" for å forsøke å roe angsten, for så å ta fatt på en mengde påkrevde oppgaver.

:- )

Jeg er en slik type som klarer "å ta meg sammen på høytidsdager",vi snakker jo om maks 1 mnd av årets 12.Jeg tillater jeg å være "psyk" og gal i 11 måneder og later som jeg er frisk og sosial i jula,påsken,pinsen og 17 mai.Når santhans er over er det lenge til jul!Man har jo familie og venner å ta hensyn til.

Jeg har gått uten medisiner en tid og vil nok ta noe i morgen,slik at jeg "virker ok" på 17 mai.Det blir nok i alle fall cipramil 20 mg så håper jeg det er nok.