Andres kontakt med overgriperen

[Gjest prust]

Dere som har opplevd et overgrep - hvordan tenker dere ift at andre har kontakt med overgriperen? Andre familiemedlemmer/slekt eller naboer/venner?

Dersom det ikke har vært noen rettsak, og at kanskje bare noen få vet hva som har skjedd - men at andre bare aner at noe har vært galt i oppveksten, men ikke akkurat hva som har vært galt - hva tenker dere om de som velger å holde kontakten med den det gjelder, selv om de ikke vet konkret at noe galt har skjedd?

Dersom er gjennom samtaler forstår at nå voksne barn har hatt en fæl oppvekst der muligens noe kan har vært form for seksuelle overgrep - bør en kutte forbindelsen til den eventuelle overgriperen for å støtte barna (som nå er voksne) - eller bør en ha et normalt forhold til denne personen inntil en evt får vite hva som har skjedd, og da kan ta avstand?

Dersom en har nære samtaler med noen om vanskelige ting i oppveksten, så er det vel for direkte å spørre rett ut om det har vært seksuelle overgrep?

[rose23]

Jeg tror ikke jeg hadde taklet det om nærme mennesker av meg hadde hatt kontakt med en overgriper der jeg var offeret. Haddee følt det som et ekstra svik.

Jeg hadde fint tålt om noen spurte meg om jeg har vært utsatt for overgrep. Mange som har behov for å prate om slike ting, men vegrer seg for å betro seg hos andre for en vet ikke hvordan vedkommende vil reagere...

[Gjest prust]

Jeg tror ikke jeg hadde taklet det om nærme mennesker av meg hadde hatt kontakt med en overgriper der jeg var offeret. Haddee følt det som et ekstra svik.

Jeg hadde fint tålt om noen spurte meg om jeg har vært utsatt for overgrep. Mange som har behov for å prate om slike ting, men vegrer seg for å betro seg hos andre for en vet ikke hvordan vedkommende vil reagere...

Men dersom vi andre ikke vet sikkert hva som har skjedd, er det da feil av oss å ha kontakt med denne som kanskje har gjort overgrep mot barna sine da de var små?

Det er vanskelig å bryte helt med en person en er i familie til, særlig når dette bare er antakelser....

Samtidig er jeg en av få i slekta som har begynt å få vite om at ting ikke har vært som det skulle i denne familien.

[Gjest Ulvinnen]

Du får gjøre et valg - hvem av dem ønsker du å ha kontakt med i fremtiden, overgriper eller offer? Fortsetter du å pleie kontakt med overgriper, så må du regne med at offeret trekker seg unna deg.

Jeg var selv utsatt for en overgriper, og begynte å fortelle slektninger om det etter at jeg var blitt voksen. At folk som ikke visste noe hadde kontakt med ham, taklet jeg. Men når noen av de jeg hadde betrodd meg til fortsatte å pleie kontakten, det føltes som et skikkelig tillitsbrudd for meg, og jeg kuttet dem ut.

Jeg syns ikke du skal være redd for å spørre offeret hva de har opplevd. Husk at det ikke er de som har gjort noe galt, de har ikke noe å skamme seg over. Men vær beredt til å ta konsekvensen av det du får høre (kutte ut overgriper). Gjør du ikke det, er du ikke tilliten deres verdig.

[Gjest prust]

Du får gjøre et valg - hvem av dem ønsker du å ha kontakt med i fremtiden, overgriper eller offer? Fortsetter du å pleie kontakt med overgriper, så må du regne med at offeret trekker seg unna deg.

Jeg var selv utsatt for en overgriper, og begynte å fortelle slektninger om det etter at jeg var blitt voksen. At folk som ikke visste noe hadde kontakt med ham, taklet jeg. Men når noen av de jeg hadde betrodd meg til fortsatte å pleie kontakten, det føltes som et skikkelig tillitsbrudd for meg, og jeg kuttet dem ut.

Jeg syns ikke du skal være redd for å spørre offeret hva de har opplevd. Husk at det ikke er de som har gjort noe galt, de har ikke noe å skamme seg over. Men vær beredt til å ta konsekvensen av det du får høre (kutte ut overgriper). Gjør du ikke det, er du ikke tilliten deres verdig.

Takk for ærlig svar.

Disse "barna" (som er på min alder) betyr absolutt mer for meg enn deres eventuelle overgriper. Jeg har imidlertid ikke hatt så mye kontakt med dem, fordi vi bor langt unna hverandre, men vi har hatt noen nære samtaler de siste 2-3 årene.

Hvis jeg må velge, velger jeg helt klart barna. Skjønner det du sier med tillitsbrudd dersom jeg fortsetter å ha kontakt.

Men jeg må først VITE om det er grunn til brudd med denne personen.

[Gjest Ulvinnen]

Takk for ærlig svar.

Disse "barna" (som er på min alder) betyr absolutt mer for meg enn deres eventuelle overgriper. Jeg har imidlertid ikke hatt så mye kontakt med dem, fordi vi bor langt unna hverandre, men vi har hatt noen nære samtaler de siste 2-3 årene.

Hvis jeg må velge, velger jeg helt klart barna. Skjønner det du sier med tillitsbrudd dersom jeg fortsetter å ha kontakt.

Men jeg må først VITE om det er grunn til brudd med denne personen.

Spør dem. Du kan jo innlede litt forsiktig med at du vurderer å kutte kontakten med han som kanskje er en overgriper. Hvis jeg gjetter riktig, så bor overgriper nær deg, mens ofrene bor så langt unna at det ikke er lett å ta det opp direkte.

Du kan prøve å gjøre det per telefon, bare sjekk at ikke andre lytter. Hvis de skulle være redd for ikke å bli trodd, så kan det være en lettelse at du tar initiativet.

[Gjest prust]

Spør dem. Du kan jo innlede litt forsiktig med at du vurderer å kutte kontakten med han som kanskje er en overgriper. Hvis jeg gjetter riktig, så bor overgriper nær deg, mens ofrene bor så langt unna at det ikke er lett å ta det opp direkte.

Du kan prøve å gjøre det per telefon, bare sjekk at ikke andre lytter. Hvis de skulle være redd for ikke å bli trodd, så kan det være en lettelse at du tar initiativet.

Ja, jeg kjenner at jeg må finne ut av dette. For dersom han har gjort det jeg frykter, vil jeg ikke ha ham som nær slektning.

Overgriper bor et sted der jeg er forholdvis ofte ja, mens "barna" bor langt herfra og jeg treffer dem veldig sjelden - det kan gå et par-tre år mellom hver gang vi ses. Men jeg skal treffe dem til sommeren, og jeg regner med at det blir noen nære samtaler da.

Når jeg konkret vet om noe som har et snev av seksuelt overgrep over seg (men ikke så grovt), er det da rimelig å tro at noe mer alvorlig har skjedd, når minst ett av barna har sagt at de har vonde minner og har hatt en vanskelig oppvekst?

[Gjest uidentifiserbar]

Jeg har opplevd overgrep. Vil ikke si så mye her i tilfelle rottefella. Men jeg ville absolutt spurt direkte om overgrep har skjeddd. Det er så skam og tabubelagt at det kan være vanskelig å fortelle men lettere å svare på direkte spørsmål.

Kan gjerne fortelle mer om du ønsker det, men da iform av mail på en eller annen måte. Ikke offentlig. Vet ikke hvordan det kan løses praktisk.

Ikke sikkert jeg har så mye fornuftig å komme med uansett heller altså

[Gjest Ulvinnen]

Ja, jeg kjenner at jeg må finne ut av dette. For dersom han har gjort det jeg frykter, vil jeg ikke ha ham som nær slektning.

Overgriper bor et sted der jeg er forholdvis ofte ja, mens "barna" bor langt herfra og jeg treffer dem veldig sjelden - det kan gå et par-tre år mellom hver gang vi ses. Men jeg skal treffe dem til sommeren, og jeg regner med at det blir noen nære samtaler da.

Når jeg konkret vet om noe som har et snev av seksuelt overgrep over seg (men ikke så grovt), er det da rimelig å tro at noe mer alvorlig har skjedd, når minst ett av barna har sagt at de har vonde minner og har hatt en vanskelig oppvekst?

''Når jeg konkret vet om noe som har et snev av seksuelt overgrep over seg (men ikke så grovt), er det da rimelig å tro at noe mer alvorlig har skjedd, når minst ett av barna har sagt at de har vonde minner og har hatt en vanskelig oppvekst?''

Det er nærliggende å tro det, men ikke godt å vite. Det er mye som kan gi vonde minner og vanskelig oppvekst. Selv ville jeg nok antatt det verste, men jeg er nok ikke objektiv siden jeg knytter det opp mot egne erfaringer.

[frosken]

Ja, jeg kjenner at jeg må finne ut av dette. For dersom han har gjort det jeg frykter, vil jeg ikke ha ham som nær slektning.

Overgriper bor et sted der jeg er forholdvis ofte ja, mens "barna" bor langt herfra og jeg treffer dem veldig sjelden - det kan gå et par-tre år mellom hver gang vi ses. Men jeg skal treffe dem til sommeren, og jeg regner med at det blir noen nære samtaler da.

Når jeg konkret vet om noe som har et snev av seksuelt overgrep over seg (men ikke så grovt), er det da rimelig å tro at noe mer alvorlig har skjedd, når minst ett av barna har sagt at de har vonde minner og har hatt en vanskelig oppvekst?

''Når jeg konkret vet om noe som har et snev av seksuelt overgrep over seg (men ikke så grovt), er det da rimelig å tro at noe mer alvorlig har skjedd, når minst ett av barna har sagt at de har vonde minner og har hatt en vanskelig oppvekst?''

Jeg mener at du på dette grunnlaget overhodet ikke kan vite om de vonde minnene er relatert til seksuelle overgrep. Det finnes haugevis av andre former for omsorgssvikt samt andre forhold som kan ha gitt opphav til vonde minner/vanskelig oppvekst.

[Gjest prust]

Jeg har opplevd overgrep. Vil ikke si så mye her i tilfelle rottefella. Men jeg ville absolutt spurt direkte om overgrep har skjeddd. Det er så skam og tabubelagt at det kan være vanskelig å fortelle men lettere å svare på direkte spørsmål.

Kan gjerne fortelle mer om du ønsker det, men da iform av mail på en eller annen måte. Ikke offentlig. Vet ikke hvordan det kan løses praktisk.

Ikke sikkert jeg har så mye fornuftig å komme med uansett heller altså

Takk for svar!

Jeg ble overrasket over at alle dere tre som har svart her sier at jeg kan spørre direkte om overgrep til de jeg tror er ofrene. Hadde trodd at dette var noe de helst ikke ville prate om.

Samtidig så skjønner jeg jo at mange har behov for å fortelle om dette til noen, selv etter mange år.

En på jobben min fortalte meg om overgrep hun hadde vært utsatt for. Jeg fortalte det ikke videre til noen, men en dag fortalte hun selv til alle på jobb hva hun var blitt utsatt for, ikke detaljer, men hovedsaken. Jeg var skikkelig imponert over at hun våget det. Men det er jo slik som en her skrev, at offeret har jo ingen skyld - det er overgriperen sin skyld.

Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...

[Gjest prust]

''Når jeg konkret vet om noe som har et snev av seksuelt overgrep over seg (men ikke så grovt), er det da rimelig å tro at noe mer alvorlig har skjedd, når minst ett av barna har sagt at de har vonde minner og har hatt en vanskelig oppvekst?''

Jeg mener at du på dette grunnlaget overhodet ikke kan vite om de vonde minnene er relatert til seksuelle overgrep. Det finnes haugevis av andre former for omsorgssvikt samt andre forhold som kan ha gitt opphav til vonde minner/vanskelig oppvekst.

Det er jo dette jeg er redd for nå, at jeg skal dømme denne personen for ting han ikke har gjort, og da evt ta avstand fra ham.

Men jeg tror jeg skal gå for det å spørre mer direkte når det faller seg slik.

Ja, det har nok vært grader av omsorgssvikt ja - eller stort ansvar lagt på små unge skuldre altfor tidlig, vet ikke om det inngår i begrepet omsorgssvikt? Det kan jo være ille nok. Men dersom det er mer som ligger bak...(av overgrep) da er det mye vanskeligere å forholde meg til denne personen.

[Gjest uidentifiserbar]

Takk for svar!

Jeg ble overrasket over at alle dere tre som har svart her sier at jeg kan spørre direkte om overgrep til de jeg tror er ofrene. Hadde trodd at dette var noe de helst ikke ville prate om.

Samtidig så skjønner jeg jo at mange har behov for å fortelle om dette til noen, selv etter mange år.

En på jobben min fortalte meg om overgrep hun hadde vært utsatt for. Jeg fortalte det ikke videre til noen, men en dag fortalte hun selv til alle på jobb hva hun var blitt utsatt for, ikke detaljer, men hovedsaken. Jeg var skikkelig imponert over at hun våget det. Men det er jo slik som en her skrev, at offeret har jo ingen skyld - det er overgriperen sin skyld.

Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...

''Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...''

Veldig forståelig, ville bare åpne for muligheten.

Hadde noen spurt meg direkte da jeg var barn hadde jeg kanskje fortalt. Husker det var en som spurte om jeg hadde det bra hjemme - sa selvfølgelig ja. Vil tro at denne personen ante at noe var galt. Mens jeg tolket det mer som et spørsmål om jeg hadde snille søsken..

[Gjest Ulvinnen]

Takk for svar!

Jeg ble overrasket over at alle dere tre som har svart her sier at jeg kan spørre direkte om overgrep til de jeg tror er ofrene. Hadde trodd at dette var noe de helst ikke ville prate om.

Samtidig så skjønner jeg jo at mange har behov for å fortelle om dette til noen, selv etter mange år.

En på jobben min fortalte meg om overgrep hun hadde vært utsatt for. Jeg fortalte det ikke videre til noen, men en dag fortalte hun selv til alle på jobb hva hun var blitt utsatt for, ikke detaljer, men hovedsaken. Jeg var skikkelig imponert over at hun våget det. Men det er jo slik som en her skrev, at offeret har jo ingen skyld - det er overgriperen sin skyld.

Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...

''Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...''

Opprett en mailadresse bare til dette formålet, f.eks [email protected]

Den kan du trygt oppgi på dol og bruke mot "uidentifiserbar" uten å røpe hvem du er.

[Gjest uidentifiserbar]

Takk for svar!

Jeg ble overrasket over at alle dere tre som har svart her sier at jeg kan spørre direkte om overgrep til de jeg tror er ofrene. Hadde trodd at dette var noe de helst ikke ville prate om.

Samtidig så skjønner jeg jo at mange har behov for å fortelle om dette til noen, selv etter mange år.

En på jobben min fortalte meg om overgrep hun hadde vært utsatt for. Jeg fortalte det ikke videre til noen, men en dag fortalte hun selv til alle på jobb hva hun var blitt utsatt for, ikke detaljer, men hovedsaken. Jeg var skikkelig imponert over at hun våget det. Men det er jo slik som en her skrev, at offeret har jo ingen skyld - det er overgriperen sin skyld.

Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...

http://www.noabuse.no/so/smi3.htm

Fylkesvis oversikt over incestsentere. Du kan evt kontakte et av dem å rådføre deg.

[Gjest prust]

''Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...''

Veldig forståelig, ville bare åpne for muligheten.

Hadde noen spurt meg direkte da jeg var barn hadde jeg kanskje fortalt. Husker det var en som spurte om jeg hadde det bra hjemme - sa selvfølgelig ja. Vil tro at denne personen ante at noe var galt. Mens jeg tolket det mer som et spørsmål om jeg hadde snille søsken..

Tenk om vedkommende hadde spurt litt mer... så hadde du kanskje vært spart for noe av det fæle!

Jeg kjenner jeg slites mellom å være våken og prøve å oppdage ting som ikke er slik de skal være - og det å nærmest lukke øynene for å bevare illusjonen om at alt er bra....

Når en leser statistikk over hvor valig det er med overgrep, så tenker jeg jo innimellom "Hvem i klassene til mine barn er det som er utsatt for overgrep?" - "Hvem i gata vår?"

Vi som er voksne og regner oss som ansvarlige bør helt klart være mer våken og spørre mer, og ikke bare svelge ordet "Bra" dersom kroppsspråket eller øynene sier "Dårlig"....

[Gjest prust]

http://www.noabuse.no/so/smi3.htm

Fylkesvis oversikt over incestsentere. Du kan evt kontakte et av dem å rådføre deg.

Takk for link. Skal tenke på det.

[Gjest prust]

''Er litt i tvil om jeg skal takke ja til å maile med deg. Ønsker å beholde min anonymitet lengst mulig...''

Opprett en mailadresse bare til dette formålet, f.eks [email protected]

Den kan du trygt oppgi på dol og bruke mot "uidentifiserbar" uten å røpe hvem du er.

Det kan jeg gjøre. Men må tenke gjennom litt saker først.

Takk for tips.

[frosken]

Det er jo dette jeg er redd for nå, at jeg skal dømme denne personen for ting han ikke har gjort, og da evt ta avstand fra ham.

Men jeg tror jeg skal gå for det å spørre mer direkte når det faller seg slik.

Ja, det har nok vært grader av omsorgssvikt ja - eller stort ansvar lagt på små unge skuldre altfor tidlig, vet ikke om det inngår i begrepet omsorgssvikt? Det kan jo være ille nok. Men dersom det er mer som ligger bak...(av overgrep) da er det mye vanskeligere å forholde meg til denne personen.

Jeg ville nok også ha spurt ganske direkte, eller jeg ville kanskje ha spurt om nettopp noe av det du spurte om i denne tråden. Si at du har lurt på om de ble utsatt for overgrep, og om de i såfall ønsker at du klar tar avstand for vedkommende.

For meg ville det vært ganske stor forskjell på om de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller mer generell omsorgssvikt. Jeg kunne nok lettere ha tilgitt unnlatelser enn direkte overgrep av seksuell karakter. Og ikke minst ville jeg hatt ulikt syn på å la vedkommende være i nærheten av barn.

[Gjest prust]

Jeg ville nok også ha spurt ganske direkte, eller jeg ville kanskje ha spurt om nettopp noe av det du spurte om i denne tråden. Si at du har lurt på om de ble utsatt for overgrep, og om de i såfall ønsker at du klar tar avstand for vedkommende.

For meg ville det vært ganske stor forskjell på om de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller mer generell omsorgssvikt. Jeg kunne nok lettere ha tilgitt unnlatelser enn direkte overgrep av seksuell karakter. Og ikke minst ville jeg hatt ulikt syn på å la vedkommende være i nærheten av barn.

Jeg synes det du skriver høres veldig riktig ut. Jeg må finne mer ut av det, for å kunne vite hvilke grenser jeg skal sette for meg selv og mine barn. Og følgelig hvilke signaler jeg gir til de voksne "barna".