Jump to content
Sign in to follow this  
Guest prust

Andres kontakt med overgriperen

Recommended Posts

Guest anonymusy

Bare meg igjen...

Nå har vi sammen skrevet et brev til overgriper hvor vi sier at vi vet om det som har skjedd. Vi ønsker at han skal vite at vi vet om det.

Vi skriver ikke at vi bryter med ham, men at vi synes det var helt forferdelig det som skjedde med barna gjennom hele oppveksten.

Hvordan tror du han reagerer på det?

Hei.

Jeg må si at jeg hadde blitt veldig glad hvis noen i min familie hadde skrevet et slikt brev! Det hadde betydd mye for meg at noen støttet meg såpass uttalt.. I mitt tilfelle så ville ingen i familien avvise han uten at jeg hadde tatt et oppgjør... Derfor kom det aldri til noen konfrontasjon eller oppgjør. Sårt at ingen "stiller opp for deg" av de som skal være dine nærmeste og beskytte deg... Flott gjort av dere!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Ulvinnen

Forstår godt at du synes det er leit.

Tror du at du en gang klarer å fortelle det til resen av familien?

Jeg har tidligere fortalt om overgrepene til flere i familien min, blandt annet mine foreldre og søsken, svigerdøtrene til overgriperen, kona hans og hun som nå inviterer. Svigerdøtrene og kona nekter å tro på meg, selv om jeg sa i fra til dem for å beskytte barnebarna hans. Foreldrene mine og søsknene støtter meg. Foreldrene mine har kuttet kontakten med ham og kona, men det skyldes mest andre ting, ting han har gjort mot dem. Hun som inviterer, bad meg bare holde det for meg selv da jeg fortalte om overgrepene, bare ville dysse det ned. Og er vel den i familien som har mest kontakt med overgriper.

Det jeg mente, var at jeg ikke orker å fortelle at det at han er invitert er grunnen til at jeg ikke kommer på festen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest prust

Hei.

Jeg må si at jeg hadde blitt veldig glad hvis noen i min familie hadde skrevet et slikt brev! Det hadde betydd mye for meg at noen støttet meg såpass uttalt.. I mitt tilfelle så ville ingen i familien avvise han uten at jeg hadde tatt et oppgjør... Derfor kom det aldri til noen konfrontasjon eller oppgjør. Sårt at ingen "stiller opp for deg" av de som skal være dine nærmeste og beskytte deg... Flott gjort av dere!

Takk for det du skrev. Ja, jeg håper vi har gjort det rette.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest anonymusy

Tenk om vedkommende hadde spurt litt mer... så hadde du kanskje vært spart for noe av det fæle!

Jeg kjenner jeg slites mellom å være våken og prøve å oppdage ting som ikke er slik de skal være - og det å nærmest lukke øynene for å bevare illusjonen om at alt er bra....

Når en leser statistikk over hvor valig det er med overgrep, så tenker jeg jo innimellom "Hvem i klassene til mine barn er det som er utsatt for overgrep?" - "Hvem i gata vår?"

Vi som er voksne og regner oss som ansvarlige bør helt klart være mer våken og spørre mer, og ikke bare svelge ordet "Bra" dersom kroppsspråket eller øynene sier "Dårlig"....

Jeg husker en gang i en liten familiesammenkomst med tanter og slikt, at denne diskusjonen kom opp. Det var et innslag på nyhetene om mørketall, og at 4 av 10 (eller var det 3 av 4??) var utsatt for overgrep.

Jeg husker det ble en stor diskusjon om dette. Min mor var helt forferdet; Herregud, det er ikke MULIG! Hvis de tallene var riktige så betyr jo det at "så og så mange av oss som var i selskapet" var utsatt for overgrep! Det mente hun ikke var tilfelle og at media hauset opp dette her. Det ble nesten en krangel, for hva visste vel HUN om hva den enkelte følte som et overgrep eller overtramp mot sin person, både fysisk, psykisk eller seksuelt?

Det er vel også litt av problemstillingen for de som føler seg overgrepet. Hvis andre definerer mitt overgrep som "bagatellmessig", så vil jo jeg kanskje også vegre meg mot å si noe om det. Sett i forhold til grove voldtekter, langvarige, regelmessige fyllbyrdet seksuell omgang med nære slektninger og/eller vold over flere år.... så klart er mine opplevelser bagatellmessige! Men sett i forhold til meg og mine reaksjoner av opplevelsene, så har de preget meg såpass mye at hele livet mitt er påvirket av det.

Men jeg syns man skal spørre om man lurer. Dette er ikke noe man buser ut med uten grunn - dette er gjerne noe man har følt og tenkt på en stund før det kommer en naturlig anledning for det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest prust

Har dere fått noen reaksjon fra barna enda?

''Har dere fått noen reaksjon fra barna enda?''

Jeg har snakket med en av dem, og to av dem syntes det var helt OK at vi hadde sagt i fra til overgriper om dette. H*n fortalte at overgriper hadde blitt fryktelig sint over det som stod i brevet. Han har ikke sendt noe svar på brevet eller ringt noen i slekta etter at brevet var mottatt - så jeg regner med at det i alle fall i nærmeste fremtid kommer til å være et brudd her.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...