Forelska i fixer

[Gjest mener jeg]

Hvordan kan h*n se det/oppdage det?

Kroppsspråk, fakter, blikk osv. Det er nok ikke vanskelig å se hverken for den utrente eller den trente terapeut.

[cathlin]

a4? Det er ikke akkurat det jeg forbinder med nicket ditt.

a4 høres lite ut, da vil jeg heller være a2.

Men atte, hva tror du om meg hvis jeg ikke skulle være vanlig? Jeg har ikke hus, mann, 3, 14 barn og hund, men jeg har seng, sofa, bokhylle og sånne ting. En plante har jeg også.

[Orio]

a4 høres lite ut, da vil jeg heller være a2.

Men atte, hva tror du om meg hvis jeg ikke skulle være vanlig? Jeg har ikke hus, mann, 3, 14 barn og hund, men jeg har seng, sofa, bokhylle og sånne ting. En plante har jeg også.

Er planta halvvissen? Og senga uoppredd? Og litt fler bøker enn det egentlig er plass til i bokhylla? Da kan jeg til nød gå med på å plassere deg i kategorien "vanlig".

Jeg er enig i at a2 er bedre, det gir mer rom for variasjoner innen begrepet "vanlig".

[cathlin]

Er planta halvvissen? Og senga uoppredd? Og litt fler bøker enn det egentlig er plass til i bokhylla? Da kan jeg til nød gå med på å plassere deg i kategorien "vanlig".

Jeg er enig i at a2 er bedre, det gir mer rom for variasjoner innen begrepet "vanlig".

Planten har en helt egen historie, men den holder jeg unna offentligheten, da det går en del på mine evner som "mor".

[Gjest ??? tenker jeg]

Det er svært vanlig med positiv overføring, spesielt om en føler seg hjulpet, fordtått, sett osv. Mange opplever dette hos terapeuten, men burde fått det hos foreldrene.

Negativ overføring finnes også. Om terapeuten minner deg om en person du har et dårlig forhold til.

hva skjer med behandlers følelser når det skjer,grusomt å møte voksne mennesker som ikke fikk det av foreldrene

[Gjest Vageroen]

Positivt overføring er vanligvis bra. Det blir som med en del andre ting at det positive er positivt bare det ikke "blir for meget av det gode" :-)

Men tenker du at overføring er nyttig for behandlingen?

Siden du er veldig opptatt av metakognitiv terapi og ikke sånn "tull" som å grave i sitt eget sjelsliv og følelser inkludert det ubeviste.

Jeg tenker at overføring kan være veldig nyttig i forhold til behandling. Også å få det opp i dagen så en kan utforske hva de følelsene handler om.

[tjohei]

Kroppsspråk, fakter, blikk osv. Det er nok ikke vanskelig å se hverken for den utrente eller den trente terapeut.

Hvordan ser en pasient om terapeuten er betatt av h*n? Hva slags blikk, fakter og kroppspråk? Eller kan det alltids forklares med skuespill og en del av terapien?

[Madelenemie]

hmm..oki...så i lyset av det så kan man vel egentlig bare si det som det er...... hvis man bare greier å ta opp temaet...

Han har blitt så stille på en måte... det har skjedd en endring... så lurer på hvor påkoblet han er mht å forstå hva som skjer...

Hei!

Jeg vil bare fortelle deg at ganske fort i behandlingen jeg går til hos min psykiater oppstod så sterke følelser som jeg ikke har kjent for noen før. Jeg ELSKER min psykiater og tenker på min psykiater hver dag, fra morgen til kveld, med de avbrekkene som må komme når man leser eller prater med noen.

Jeg har blitt et ganske så lykkelig menneske etter disse årene med behandling, men det er litt skremmende å være så glad i noen. Noen ganger blir jeg redd min psykiater skal bli borte for meg, og da min mann en dag sa hvor gammel min psykiater var ble jeg kjemperedd. Jeg vil ikke klare å miste dette menneske i livet mitt.

Jeg håper jeg dermed kan hjelpe min psykiater med ting når hun blir gammel for jeg trenger slett ikke forstyrre henne, jeg kan bare gjøre tjenester for henne. Jeg er nemmelig veldig glad i hagearbeide slik at jeg håper jeg kan tilby min hjelp en dag, jeg kan også gjøre mye annet og jeg er flink til å male (sier andre mennesker) jeg maler abstrakt og jeg har malt alle de siste bildene gjennom 4 år til min psykiater. Hvis hun vil kan hun få alle, men jeg har har ikke turt å fortelle min psykiater dette enda fordi jeg vil ikke at min psykiater skal bli ukomfortabel. Selv ville jeg nok ikke likt hvis noen beundret meg så mye, da ville jeg kanskje bli redd i hjertet. Jeg vet ikke sikkert men det kan hende, og jeg elsker min psykiater så mye at jeg verken vil være til bry, forstyrre, plage uroe eller på noen måte gjøre livet vanskelig for henne.

Jeg syns også hun er veldig vakker og jeg liker alt hun gjør med hendene og måten min psykiater smiler på og ler på, jeg prøver å gjøre det samme, men jeg får det ikke så bra til.

Men jeg lærer veldig mye av henne, hvordan jeg skal møte barna og ikke minst hva jeg bør gjøre med dem, jeg skulle egentlig ønske jeg hadde akkurat en sånn mor, men jeg har ingen, dessverre.

Jeg hadde ikke tenkt på at min psykiater kan ha merket at jeg elsker henne? Men min psykiater sa en dag at, "Jeg vet jeg åpner dører for deg til verden", slik at kanskje hun har merket denne intense følelsen jeg kjenner inni meg?

[tjohei]

Kanskje jeg har opplevd noe sånn? Jeg har aldri vært "kjæreste-forelsket" i en behandler, aldri tenkt seksuelle tanker i forhold til noen behandler, men da jeg endelig (etter flere år med feilbehandling) fikk en behandler som forsto og ga meg behandling som hjalp kom det en del positive følelser overfor den personen, naturlig nok. Blandet med store porsjoner lettelse og håp (selv om diagnosen i seg selv kanskje ikke ga så mye håp, men det hjelper å få behandling for rett sykdom).

*tenker høyt*

Hvor vanlig er positiv overføring? Og finnes negativ overføring?

"aldri tenkte seksuelle tanker i forhold til en behandler". Sikker på det? Trodde det var ganske vanlig generelt når man omgås folk. Terapeuter er jo ikke noe unntak, men det er klart det er jo ikke alle man får slike tanker om.

[Orio]

"aldri tenkte seksuelle tanker i forhold til en behandler". Sikker på det? Trodde det var ganske vanlig generelt når man omgås folk. Terapeuter er jo ikke noe unntak, men det er klart det er jo ikke alle man får slike tanker om.

Jeg pleier ikke tenke seksuelle tanker om folk jeg omgås/treffer. Det har bare skjedd i forhold til noen få mennesker. Men jeg er kanskje unormal? Under gjennomsnittet opptatt av sex? Ikke vet jeg.

[tjohei]

Jeg pleier ikke tenke seksuelle tanker om folk jeg omgås/treffer. Det har bare skjedd i forhold til noen få mennesker. Men jeg er kanskje unormal? Under gjennomsnittet opptatt av sex? Ikke vet jeg.

Jeg er ikke opptatt av sex på den måten at jeg må ha en kjæreste, men er kanskje mer beskymret over manglende interesse for sex, men det utelukker ikke at jeg kan være "plaget" av seksuelle tanker når jeg er sammen med noen. Jeg tenker en del på at jeg må være unormal som ikke er opptatt av det, og tenker på alle dem som må ha det.

[tjohei]

Hei!

Jeg vil bare fortelle deg at ganske fort i behandlingen jeg går til hos min psykiater oppstod så sterke følelser som jeg ikke har kjent for noen før. Jeg ELSKER min psykiater og tenker på min psykiater hver dag, fra morgen til kveld, med de avbrekkene som må komme når man leser eller prater med noen.

Jeg har blitt et ganske så lykkelig menneske etter disse årene med behandling, men det er litt skremmende å være så glad i noen. Noen ganger blir jeg redd min psykiater skal bli borte for meg, og da min mann en dag sa hvor gammel min psykiater var ble jeg kjemperedd. Jeg vil ikke klare å miste dette menneske i livet mitt.

Jeg håper jeg dermed kan hjelpe min psykiater med ting når hun blir gammel for jeg trenger slett ikke forstyrre henne, jeg kan bare gjøre tjenester for henne. Jeg er nemmelig veldig glad i hagearbeide slik at jeg håper jeg kan tilby min hjelp en dag, jeg kan også gjøre mye annet og jeg er flink til å male (sier andre mennesker) jeg maler abstrakt og jeg har malt alle de siste bildene gjennom 4 år til min psykiater. Hvis hun vil kan hun få alle, men jeg har har ikke turt å fortelle min psykiater dette enda fordi jeg vil ikke at min psykiater skal bli ukomfortabel. Selv ville jeg nok ikke likt hvis noen beundret meg så mye, da ville jeg kanskje bli redd i hjertet. Jeg vet ikke sikkert men det kan hende, og jeg elsker min psykiater så mye at jeg verken vil være til bry, forstyrre, plage uroe eller på noen måte gjøre livet vanskelig for henne.

Jeg syns også hun er veldig vakker og jeg liker alt hun gjør med hendene og måten min psykiater smiler på og ler på, jeg prøver å gjøre det samme, men jeg får det ikke så bra til.

Men jeg lærer veldig mye av henne, hvordan jeg skal møte barna og ikke minst hva jeg bør gjøre med dem, jeg skulle egentlig ønske jeg hadde akkurat en sånn mor, men jeg har ingen, dessverre.

Jeg hadde ikke tenkt på at min psykiater kan ha merket at jeg elsker henne? Men min psykiater sa en dag at, "Jeg vet jeg åpner dører for deg til verden", slik at kanskje hun har merket denne intense følelsen jeg kjenner inni meg?

Kan du få slike sterke følelser for samme kjønn? Du elsker henne som medmennesket, ikke seksuelt slik jeg forstår det.