Seksualitet og sånt...

[Gjest Ladytron]

Jeg tror jeg er lesbisk, eller iallefall bifil og grenser mest mot lesbisk. Men jeg sliter ganske mye med det. Har et langvarig forhold med en gutt bak meg, begynner å bli noen år siden. Etter det har jeg stort sett vært singel, og nå har det gått en del år, og folk rundt meg har begynt å gifte seg og få unger - men her er jeg - litt ensom, veldig singel. Har slitt mye med depresjon og angst og dårlige måter å mestre dette på (har også diagnose EUPF), men i det siste har det blitt bedre, og nå savner jeg veldig en kjæreste... Jeg er ganske sjenert av meg, men har litt følere ute på online datingsider og sånt. Får en del respons fra gutter som har det jeg tenker at jeg ser etter, greit utseende og felles interesser, men egentlig så er det en ganske halvhjertet affære for min del. Jeg har lyst til å møte en jente...

Men så sliter jeg med mye skam og sånt rundt dette, er veldig redd for å bli stigmatisert, for hva andre måtte tenke og mene... Får rett og slett vondt i magen bare med å tenke på den fordømmelsen jeg ville møte hvis jeg hadde blitt sammen med en av samme kjønn, eller i det hele tatt sett med en jente som utvilsomt er lesbisk... Hva ville det si om meg? Når folk snakker om homofile føler jeg meg veldig ukomfortabel - var f.eks. en gang på jobben at jeg stod fysisk inne i et skap og ordnet noe, og sjefen sa høyt "har du gått inn i skapet?", da ble jeg kjempeflau...

Jeg har også så mange dårlige erfaringer med jenter som venninner; svik, baksnakking, osv. at jeg har nesten bare guttevenner nå. Med de kan jeg tulle og le og være meg selv... Kjente et par lesbiske og bifile før, men vi har ikke lenger kontakt. Jeg lurer på hva de få venninnene jeg har vil tenke om meg, hvis jeg faktisk skulle få meg en jentekjæreste... Da blir jeg ganske flau. Ja, det er rett og slett en ganske slitsom tanke. En av de er gift med en veldig kristen mann, jeg tenker f.eks. mye på hva mannen hennes måtte mene om meg. Tenker også mye på hva besteforeldre, folk på jobb, og ellers andre ville tenke og tro...

Har noen seksuelle erfaringer med jenter fra tidligere - og et par vanskelige forelskelser som ligger i fortiden nå. Det føltes naturlig for meg, ikke feil på noen måte. Men jeg står rett og slett fast her... Hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare la årene rusle videre fordi jeg er for redd..? Tiden går... Som sagt er det mye skam forbundet med dette og jeg har sagt til meg selv mange ganger at jeg var usikker osv. Men egentlig er jeg sikker... Har alltid vært sikker...

Noen som har noen råd om hvordan jeg kan angripe dette?

[tjohei]

Registrer deg på gaysir.no og mail med andre som føler det på samme vis. Jeg er også usikker. Kanskje jeg er bifil. Kjente meg igjen i mye av det du skrev, ensomheten og isolasjonen. Tør ikke eksperimentere en gang og jeg har aldri vært forelsket i en dame, men savner nærhet og god menneskelig kontakt som jeg ikke har funnet hos menn ennå. Mulig jeg har hatt dårlige erfaringer, men føler at forskjellen mellom kvinner og menn skaper avstand og ikke nærhet. Men har truffet en nå som jeg liker, men vet ikke hva det ender opp med.

[gif]

Ikkje bry deg om kva andre eventuelt maatte synse, og utforsk deg sjoelv og andre! Seksualitet er ingenting aa skjemst av, og folk rundt deg venner seg raskt til det, om dei er religioese eller ei. Det er mi erfaring. Du treng heller ikkje bastant proklamere at du er bifil eller lesbisk eller marsjere i tog, bare finne ein person du er glad i. Vera deg sjoelv.

Om du leiter etter kontakt med kvinner i staden for menn kan du sjekke ut:

http://www.gaysir.no/

[Gjest Ladytron]

Takk for to fine svar

Jeg har hatt profil på gaysir før, skal prøve å ta det litt i bruk igjen... Har kanskje litt høy terskel for å ha bilder, ta kontakt og slikt, men må vel bare leve med den angsten. Kaster meg motvillig ut i så mye annet for tiden, at det går nok bra dette også... Føles bare som om noe mangler, er så lei av hemmeligheter og å føle skam... Vil ikke delta i noe miljø (innbiller meg at det blir alt for mye drama for meg), har ikke behov for å kjempe for rettigheter osv - bare som gif sier, finne noen jeg er glad i. Som kan være glad i meg. Noe riktig.

Skal gjøre et forsøk...

Håper det ordner seg for deg også tjohei. Høres ut som om du er godt på vei i en prosess.