Å la seg utnytte

[Gjest utro mot meg selv]

Jeg klarer ikke la være å oppsøke offerrollen! Samtidig vil jeg ikke være i den. Jeg kjenner ingen andre som er som meg, og skulle gjerne visst om jeg er den eneste, eller om det finnes flere av oss??

Jeg har et par venninner som utnytter meg. Sier de at de har dårlig råd, så spanderer jeg. Hver gang. Jeg er selv ufør, og har ikke god råd. Jeg kan ha venninner og hele familien deres på besøk i dagevis. Jeg kjøper og lager all mat. De bidrar ingenting. De forlanger oppvartning, og de gir meg beskjed om å handle hvis noe mangler i kjøleskapet. Hvis det er varmt i stua, sier de frekt at jeg skal åpne vinduet.. Og jeg sier unnskyld, og åpner.. I ettertid ser jeg hvor frekke disse to er. Men akkurat der og da reagerer jeg automatisk på deres ordrer. Jeg er livredd for å bli mislikt.

Samtidig som jeg godtar å bli utnyttet, så er jeg ikke tilfreds med det. Når jeg har vært med en av mine to venninner som utnytter meg, så har jeg alltid behov for å få det ut. Da ringer jeg mine ekte venner og tømmer alt.

Det er godt å tømme seg, men samtidig får jeg dårlig samvittighet. Når jeg snakker dritt om disse til andre, så er jeg en falsk person. De turer på om forlanger alt av meg. Jeg kunne aldri oppført meg slik mot andre. Men jeg er voksen, og kan velge å la være. De venninnene mine som suger meg for penger og energi, de tror kanskje at jeg er tilfreds med oppførselen deres, så lenge jeg godtar det? Så lenge jeg godtar alt de forlanger av meg?

Dette er vanskelig for meg. I helgen hadde jeg besøk av den verste av disse to venninnene mine. Jeg har en venn som kom på besøk mens hun var der. Han holdt ut 5 minutter før han sa fra når hun var frekk mot meg. Han sa han aldri hadde sett maken.

Hvorfor holder jeg på slike venner?? Jeg har flere ganger undret på det, og jeg tror svaret finnes i hvordan jeg hadde det i oppveksten. Jeg var upopulær, og utsatt for jentemobbing. Jeg var glad bare noen ville være venn med meg.

Men nå er jeg voksen og har tre barn.

Vennen min som var på besøk den kvelden spurte om jeg var med ham bare fordi jeg ikke klarte å si nei. Han undret på dette, fordi han forstod at jeg var med venninnen min nettopp av denne årsaken.

Denne mannen håper jeg skal bli min fremtidige mann. Men nå er jeg redd han er skremt av personlighetsforstyrrelsene mine..

Huff.. Noen som kjenner seg igjen, eller er jeg helt gal?

[trollemor;o)]

Kjære deg, du må droppe disse "vennene" som bare utnytter deg. Du må slutte å bruke tid og penger på slike mennsker.

Du får det mye mye bedre i et liv uten disse, det kan jeg love deg!!!!

[PieLill]

Det finnes flere veier ut av slike situasjoner. En er å lære seg å sette grenser og ikke la seg herse med.

En annen er å styre klar av situasjonene/personene som gjør deg grenseløs. Ut fra det du skriver, er det siste kanskje det sikreste og mest realistiske for deg.

Du må bestemme deg for å kutte all kontakt og ikke ha noe mer med dem å gjøre. Lag en strategi for hvordan du avviser besøk fra dem og alt annet samvær.

Joda, det kan du såvisst klare. Det blir kanskje ikke enkelt, men det er fullt mulig. Men du må bestemme deg, ikke bare forsøke.

Det kan være mange grunner til at man blir værende i slike destruktive relasjoner. Vanens makt er stor. Ofte kan man også ha et sterkt ønske om å klare og hevde seg, eller at den som kjører over en skal komme på bedre tanker og be om unnskyldning. Jakten på oppreisning kan sende en i mange tullete rettninger.

I forhold til vennen din som kom på besøk kan det kanskje være en idé å snakke litt mer om det. Fortell ham at du ser at han har helt rett i sin vurdering av "din" venninnes oppførsel. Si at dette er noe du vil ut av. Takk ham fordi han var ærlig med deg. Kanksje en ide at du også sier at du er sikker på at han forstår at din relasjon med ham er helt annerledes.

Kan du gjøre avtaler med noen gode venninner i tilfelle du sprekker i forhold til disse to plageåndene. Bli enig med dem om at du kan ringe dem om du ikke klarer å stå imot presset og hva de skal si og gjøre for å sparke deg i riktig retning igjen. Viktig at dine venninner ikke skal ha ansvaret for dine valg og prioriteringer, men de skal være en støtte.

Tipper at de mer enn gjerne hjelper deg da de sikkert har ergret seg grønne og gule over at du ikke har tatt et oppgjør med dette.

;-)

Lykke til. Dette kan du klare.

mvh

[rose23]

Kanskje du føler en viss empati når de er blakk o.s.v?

Men jeg sier det - for noen bitcher. Jeg kan spandere ting på blakke venninner, men da er det mitt initativ. Jeg har hatt det veldig trangt økonomisk å lånt en del penger med en venn, men jeg har betalt tilbake hver eneste krone.

hadde det ikke vært deilig å bli kvitt disse? Venner skal gi deg noe tilbake, om de bare tar og tar blir en utmattet. Jeg har med blandede følelser "dumpet" et par venninner da jeg ble brukt som psykolog og klagemur.

Nei, har du ekte venner... skal det ikke mange til.